Barn med psykisk utviklingshemming

[Gjest Reza08]

Er det noen som har fått et barn med en form for psykisk utviklingshemming? Hvordan er det? Hva synes dere? Er det en grei tilværelse?

[Kosemose]

Jeg har ikke barn med psykisk utviklingshemming, men vil likevel si at denne gruppen er utrolig stor og lite homogen. Fra de med mild psykisk utviklingshemming som kan få seg en utdannelse, bo for seg selv, stifte familie og klare seg godt (spesielt hvis de får en mer ressurssterk partner) til de med tunge multidiagnoser og/eller syndromer. Det er forskjell på en familie med et barn med mild psykisk utviklingshemming, en familie med et barn med downs syndrom og en familie med et barn med Williamssyndrom og en familie med barn med sterkt multihandicap.

[Gjest Mamman]

Jeg har et barn med down syndrom på snart 12 år. Det er helt ok; til daglig kommer vi ikke engang på at vi "skiller oss" ut fra andre familier. Som å være foreldre til et helt vanlig barn mer enn det er ulikt. Innimellom er det strevsomt også, men når sant skal sies, har jeg syns at det har vært ti ganger tøffere å være foreldre til eldstemann på 16 enn til henne... :-)

[Mari Y]

Jeg vil tro at det varierer. Noen er multihandikappede, og har nesten ikke språk. Andre har en lett p u. Dessuten er det mulig å være godtfungerende, om man ikke er høytfungerende. Dvs at man har en p u, men klarer seg godt på egenhånd. I tillegg finnes det omsorgsboliger for psykisk utviklingshemmede, der det tilrettelegges etter behov. Hvor mye hjelp man da trenger, kan da variere. Det er de som klarer seg relativt godt på egenhånd, men må følges opp litt, og de som må ha hjelp, hver dag. Og man har arbeidsplasser med tilrettelegging(VTA-bedrift), men jeg vet også om psykisk utviklingshemmede som har 'vanlige' jobber. Personlig mener jeg det bør være mindre negativt fokus rundt temaet psykisk utviklingshemning.

[AnonymBruker]

Min datter har fått diagnose lettere psykisk utviklingshemming. Idag er hun 9år, forsinket språk, motorikk, forsinket skjelettmodning så hun er liten for alderen. Strever sosialt. Hun har full assistent på skole og SFO. 

Anonymkode: c7b8c...5d6

[AnonymBruker]

Jeg jobber med mennesker med(blant annet) psykisk utviklingshemming:) Jeg kan vel først og fremst si at det er ekstreme forskjeller mellom dem på alle områder; noen har få tilleggsdiagnoser som hjertefeil f.eks., og har mild grad av utviklingshemming og kan derfor leve selvstendige liv med jobb osv., de trenger bare litt tilrettelegging og oppfølging. Andre kan ha flere diagnoser + psykriatiske tilleggsdiagnoser oppå der igjen, og som vil være fullstendig avhengig av hjelp 24 timer i døgnet.

Så hvordan det er å ha et barn med utviklingshemming er svært individuelt, og så kommer jo ting som økonomi, ressurser, nettverk osv. som jo avlaster og fungerer som en buffer.

Så det må ikke være veldig utfordrende å ha barn med utviklingshemming, men det kan være det. Og jeg tror mange ikke kan forestille seg nøyaktig hvor krevende det kan være heller.

Anonymkode: ec92f...17a

[AnonymBruker]

Som lærer i spesialklasse ser jeg at det er mange faktorer som spiller inn: hvordan det enkelte barns utfordringer utarter seg, hvor omfattende barnets fysiske behov her, hvor selvstendig barnet er, hvordan kommunikasjonen og bruk av eventuelle kommunikasjonshjelpemidler er i hjemmet, om foreldre blir sammen eller alene, om begge foreldre er involvert, om barnet har søsken, om søsknene har pu og/eller andre utfordringer, familiens økonomiske situasjon, hvilken bydel familien bor i, foreldres sosioøkonomiske status, hvordan familien er innstilt på å ta i mot hjelp.... Blant annet. 

Anonymkode: 2df5f...98e