Trives du som singel?

[AnonymBruker]

Hvorfor/hvorfor ikke?

[Steinar40]

Hvorfor/hvorfor ikke?

Det har sine fordeler.

Og det har sine ulemper.

Endret 28. februar 2012 av Steinar40

[AnonymBruker]

Stortrives!

Å være singel i Oslo er slettes ikke dumt, all den tid det er veldig mange andre i samme situasjon her. Man har gode venner til alt det sosiale, og når en trenger litt "nærhet" er det bare å stikke innom den lokale kneipa og finne seg noen for kvelden.

[AnonymBruker]

Ja, trives stort sett som singel, og har ingen planer om å gå inn i et forhold de neste årene. Har fortsatt mye å oppleve før jeg vil finne meg en dame. Jeg må også få dempet kvinneforakten som jeg sitter med.

[Testosteron]

Ja. Jeg trives godt som single og har alltid vært single. Fordelen er at man ikke trenger å ta hensyn til noen.

[Gjest Huskatta]

Jeg må også få dempet kvinneforakten som jeg sitter med.

På vegne av en potensiell, fremtidig dame er jeg glad for det.

Jeg er singel og trives med det.

Hvorfor? Ingen å ta hensyn til.

Hvorfor ikke? ---

Endret 28. februar 2012 av Huskatta

[strawberry]

Det har selvsagt både positive og negative sider. Jeg slipper å ta hensyn til en spesifikk person med unntak av venner og familie, noe som er ganske deilig egentlig. Det kan selvsagt bli litt ensomt til tider.

[TheHairyToothfairy]

Det er både litt frem og tilbake, og ja og nei.

Jeg trives med å være singel på den måten at det er mindre hensyn å ta. Det trenger ikke å føres råd om store avgjørelser, helgene er mine og det er ingen som synes og menes over noen valg jeg måtte ta. Enten de er store eller av bagatellmessig størrelse.

Jeg kan snakke og treffe hvem jeg vil uten noe sjalusidrama eller behov for å forklare meg, og jeg bestemmer hva jeg vil se på tv - eller OM jeg vil se på tv. Det er ingen annen familie å ta hensyn til, eller snakke med, eller dukke opp i festligheter sammen med.

Når jeg er deprimert, så er det ikke noe mas om hvorfor jeg er det - det er fullstendig lov å være det.

Ingen kjefter på at det står en drøss med biler utenfor huset, jeg kan til og med få bruke en hel kveld på å skru og kose meg med dem.

Trenger jeg en kveld eller fem med gitaren, om det er for å øve før spillejobb eller bare lage noe nytt - så går det helt fint. Ingen jager meg i seng.

Det er ingen som har drama eller PMS-hysteri. Det er ingen krangel i sengen.

Men.

Jeg har ingenting imot å samarbeide sånn hverdagsmessig med noen. Det er faktisk hyggelig og fint å avtale ting, bli enige om ting. Gjerne være uenige, men høre på den andres synspunkter og enten bli enige eller inngå kompromiss. Jeg liker samspill, faktisk.

Jeg liker den der litt "sjalu" greien med å føle meg ørlittegranne bevoktet, det er litt kos å bli "eid" innimellom. Sånn litt.

Det er koseligere å se tv, spille spill, oppleve ting generelt... gjøre ting sammen med noen. Det er mer opplevelse som par, og opplevelser blir faktisk dobbelt så bra når man er to om det.

Det er mye koseligere med bilturer sammen, om man har et mål eller bare "rømmer" på måfå.

Jeg savner kanskje å ha disse andre familie-medlemmene å møte og snakke sammen med. Det å ta del i en slags felles utvikling med fler personer rundt, om dere forstår hva jeg mener.

Jeg savner å ha noen å synge og spille til. Og om.

Og sengen er nå en plass å sove - og kun det. Det er heller ikke noe kult. Jeg savner kosen, om det er et tilfeldig kyss eller klem på morgenen på veg til jobb, eller om det er tett omslynget fordi dagen har vært jævlig for en eller begge av oss. Det er ingen å bry seg om. Jeg har ingenting imot å vise omsorg. Det er ingen som gir det tilbake heller.

Jeg tror nok jeg trives best i forhold, gitt.

[AnonymBruker]

Er nok lettere for de som er single og seksuelt frigjorte, enn de som holder tilbake til de finner den "rette" partner. Er man i sistnevnte kategori over mange (ti)år føles det garantert som en belastning.

[Calypso]

For en stund siden så syntes jeg det var kjempetrist å være singel, men etter at jeg hadde en kompis boende hos meg i noen uker i høst så er jeg overlykkelig over at jeg er fri (vi levde som om vi skulle vært samboere og det tok ikke lang tid før jeg følte meg kvalt).

[AnonymBruker]

Det er bra å være singel om man har single venner(eller venner som har kjæreste, men som har tid til å finne på noe med vennene sine)

Om man ikke har noen single venner, og alle er par og ikke har tid, så er det kjiiipt!

Det som er dumt med å være singel, er at man ikke har noen å ha sex med. Jeg er en person som kun vil ha sex med kjærester!

[AnonymBruker]

Jeg trives best med å være singel. Det er egentlig ingenting i et parforhold som jeg ønsker å ha, så jeg tror nok jeg blir singel leeeenge.

[gepa]

Hvorfor: fordi jeg har frihet til å gjøre hva jeg vil både når det gjelder det ene og det andre:) ingen forpliktelser og arbeid med et forhold..

Hvorfor ikke: kan bli ensomt, spesielt når man ser andre som har en partner. Er jo veldig spesielt med noen som tar vare på deg og bryr seg om deg +++

Møter jeg en mann, så skyver jeg ikke ham vekk pga at jeg vil være singel! Men man må bare bruke singeltiden på best mulig måte

[Fysikeren]

I likhet med alt annet her i livet, det har fordeler og ulemper.

Det går også ganske opp og ned sånn jeg opplever.

I perioder så er jeg helt utrolig fornøyd med at jeg er singel, kunne ikke tenke meg å være i et forhold. Og andre ganger synes jeg det er litt kjipt å være alene.

Når jeg har en veldig travel hverdag, trening, skole, jobb osv, så synes jeg det er ålreit å kunne bruke de få timene jeg har til rådighet på akkurat hva jeg vil. Veldig gjerne bare sette på en eller annen middelmådig sitcom og sovne.

Andre ganger kunne jeg virkelig tenkt meg kjæreste som jeg kan gå på kino med, spise ute med, ikke minst slappe av med filmer og serier hjemme

[Knirke]

Ja, men bruker aldri ord som "stortrives" da jeg mener det er forbeholdt folk som fornekter seg selv.

Har det hverken bedre eller verre enn folk i forhold. Jeg konsentrerer meg bare om å være meg. Å legge til en person til det regnestykket hadde bare endt i minus :gjeiper:

[Ego]

Tja... Jeg mistrives iallfall ikke. Singellivet er helt klart bedre enn å skulle bruke tid på et menneske man ikke føler 100% for, men sier ikke nei om den rette personen skulle dukke opp.

[Gjest BamseB]

Nei.

Det er slettes ikke gøy, jeg er avhengig av nærhet.

Kompisene begynner å få unger og greier, og her sitter jeg alene (noe jeg helt sikkert kan om selv, men lell...)

[Gjest Bandit]

Jeg trives veldig godt. Det er null drama, jeg er min egen sjef, og ikke noe mas. Nå kan det tenkes at ting kan endres om den rette dukker opp, men slik det er nå har jeg ikke hastverk.

[Gjest Hard Ride]

Jeg er veldig glad i friheten, men emsomheten plager meg periodevis.

[laperla]

Jeg trives godt med å være singel. Liker friheten, og tanken på at jeg gjør som jeg vil. (Ikke at jeg har problemer med å være i et forhold altså.) Vet ærlig talt ikke om jeg har tid til en kjæreste, da jeg som oftes har en ganske pressa timeplan. Klart, hvis en passende kandidat skulle dukke opp, er jeg åpen for å gjøre omprioriteringer.

Det skal sies at jeg gjerne skulle hatt en armkrok, men enn så lenge har jeg ikke truffet noen som er verdt å bruke tid på.