tidligere kjerester

[Gjest gotthard]

tenker du ofte på den første store kjerligheten?den du hadde når dere råna rundt i bilen , dro på hytte turer , elska hele døgnet og elska lidenskapelig hele natten?

den som var før du traff han/hu du nå er sammen med , den du kansje har barn med?den som kansje er den STORE kjerligheten din.....

spurt på en annen måte , tenker du ofte på hvordan ting ville hvert om du blei hoss den store ungdoms kjerligheten?og tenker du ofte tilbake til den typen/dama?

[Gjest Poirot]

Ikke ofte, men det hender jeg koser meg med gamle minner. Angrer imidlertid ikke, og det hadde nok ikke fungert i dag.

[Gjest Anonymous]

Nei, det er et blekt minne som sjelden dukker opp.

[Gunilla]

Nei, slike minner får jeg ikke så ofte. Det er koselig å mimre, men jeg vet det er svært urealistisk å tenke på at min ungdomskjærlighet fortsatt skulle "blomstre".

[Rapitap]

Ikke ofte, men det hender at jeg mimere. Koselig det i perioder!

Tenker da mer på at det er jo en grunn til at jeg er HER som jeg er i dag...

[Gjest sexysadie]

Jeg er godt nok glad for at jeg kuttet ut denne "ungdomsforelskelsen" rimelig hurtig. Best å komme seg videre.

Han har blitt e sur "kaill" i en alder av 29 år.

[Gjest gjesta]

Tenker på min første store kjærlighet hver dag jeg.

Han døde 18 år gammel i en bilulykke da jeg var 16, og vi hadde ikke vært på talefot på 5 måneder da det skjedde, og jeg husket hvor mye jeg klandret meg selv.

Tenker på hva som hadde skjedd hvis han hadde overlevd, hvis jeg ikke hadde mistet barnet vårt og så videre.

Men jeg tror ikke vi hadde blitt et par igjen.

[Arkana]

Nei, sjelden. Den STORE kjærligheten er ham jeg har nå. Min første kjærlighet blekner helt i sammenligning og han var uansett ingenting å samle på.

[~Moon~]

Klart det hender jeg tenker tilbake.

Om hva som hadde skjedd om man hadde gjort det eller det,istedenfor det man gjorde der og da.

Det er bare èn som fortsatt betyr noe.

Og det blir heller aldri noe igjen.

[la Flaca]

Jada, tenker på han innimellom. Men jeg lurer aldri på hva det kunne blitt til, for jeg fant nettop ut at det aldri kunne fungert mellom oss. Og nå er han bare et minne... en liten bit av hjertet mitt har han nok likevel.

[Gjest Anonymous]

Visst tenker jeg på min første kjærlighet når jeg først mimrer om gamledager, men den Store kjærligheten er han jeg har nå

[Mossa]

Visst tenker jeg på min første kjærlighet når jeg først mimrer om gamledager' date=' men den Store kjærligheten er han jeg har nå http://forum.kvinneguiden.no/uploads//emoticons/default_hjerte.gif' alt=':hjerte:'>

Dette var visst mitt innlegg!

[Gjest Vega]

Det var jo en grunn til at det ble slutt... Men jeg håper at de alle har det bra i dag, i nye forhold osv.

Tror det verste som kan ha skjedd - er om det sitter en gjeng med bitre grinete mannfolk igjen etter meg...

[Gjest Embla s]

Ikke ofte' date=' men det hender jeg koser meg med gamle minner. Angrer imidlertid ikke, og det hadde nok ikke fungert i dag.[/quote'] Enig! Også enig med Vega; det var jo en grunn til at det ble slutt. Men for min del er det slik at har jeg først elsket noen, vil jeg alltid være glad i vedkommende.

[Olse]

Ikke ofte nei...

Men minnene har lett for å dukke opp i anledninger som f.eks det kommer en sang på radio som var spesiell for oss den gangen.

[aline]

Min store ungdomkjærlighet er jeg skrekkelig glad for at jeg ikke forble sammen med, da hadde livet mitt vært alt annet en godt er jeg stygt redd for.

Men jeg tenker av og til på hvordan det har gått med ham, om han klarte å holde seg unna narko-miljøet eller om han skled skikkelig utti det... Håper han kom seg ut, men har dessverre ikke så altfor stor tro på det. Men det er maaaaaaaange år siden jeg så ham sist, så hvem vet.

Det tok skrekkelig lang tid før jeg til slutt skjønte at jeg aldri kom til å vinne dra-kampen mellom meg og rusen, men når jeg til slutt skjønte det, så var det slutt også, da fikk han aldri mer komme tilbake.

Min andre kjærlighet, som jeg trodde var den store, er jeg også skrekkelig glad for at jeg ikke forble sammen med, han valgte festinga, elskerinna og arbeidsløsheten fremfor meg, og jeg kom meg unna der til slutt også, selv om det burde skjedd myyyye tidligere.

Tenker på ham innimellom også, og krysser fingrene for at det en gang skal gå hans vei, og at han ikke synker helt til bunns.

(mon tro hvorfor det alltid er ètt eller annet med mine kjære??) :-?

Min nåværende derimot er bare deilig!! Og ikke drikker han særlig og ikke bruker han annet til å ruse seg på. snill og omtenksom som jeg aldri før har vært borti, og rett og slett en jeg ønsker å dele livet med!!

Så jeg tenker ikke tilbake å lurer på hvordan det hadde blitt, men gleder meg over endelig å ha klart å bli skikkelig glad i en som er ordentlig!

[Nana]

Det hender av og til jeg mimrer litt men den STORE kjærligheten er han jeg er gift med. Alle gamle minner blekner i forhold til det jeg har med ham :-)

[Suzy]

Den første kjærligheten tenker jeg stort sett aldri på, men jeg smiler bare litt for meg selv når vi en gang i blant treffes tilfeldig og slår av en prat. Han er en koselig fyr, men vi hadde ikke holdt en halv dag sammen... Et godt eksempel på at fortid bør forbli fortid.

Den store kjærligheten tenker jeg på hver dag - men Mannen min er den jeg er sammen med og jeg er glad for det

[Livets datter]

Har mange gode minner. Men det er nettopp det de er: minner!

Ville aldri valgt å gå tilbake. Fortid er fortid. Det er han jeg er sammen med nå som er mannen i mitt liv.

[Gjest Mrs. Potter]

Det hender at jeg tenker tilbake, men jeg er glad jeg ikke endte opp med han. Men det er koselig å tenke på,det var jo en herlig tid