Matforstyrrelser, igjen..samme følelsene?

[AnonymBruker]

Jeg hadde for et år siden store matproblemer. Ikke anoreksi, bulemi eller den slags. Nei, jeg klarte ikke å få i meg mat pga at jeg hadde kjærlighetssorg fra H***.

Jeg ble etterhvert bedre, og har spist "normalt" siden. Noe usunt er kostholdet, men det må til for at jeg skal klare å spise, og det fungerer helt fint med tanke på formen.

Nå de siste dagene har jeg spist minimalt, en gang om dagen maks, bare fordi jeg må for å holde hodet konsentrert. Jeg aner ikke hvorfor, men slik er det blitt.

Det rare er;

Skal man normalt kjenne på de følelsene man hadde sist gang man slet med mat? Jeg får nesten flashbacks!

[AnonymBruker]

Dytter..

[Gjest scorpius]

Du har vel kommet inn i en ond sirkel hvor mat ikke har blitt næring og kos, men heller

en forbindelse med følelsene dine.

Hver gang du spiser eller tenker på mat, ser du da tilbake på kjærlighetssorgen og

kjenner på de negative følelsene rundt det? Eller er det mer ubevisst?

[Lammelåret]

Du må begynne å spise normalt igjen. Magen og kroppen din er forvirret og den trenger å komme inn i normal rytme. Du kan sette opp et spiseregime med fire faste måltider per dag, da blir kroppen din vant med å få næring jevnlig og du fungerer bedre. Ting ser også annerledes ut når du har næring nok, så det blir lettere etterhvert.

[Frøkna20]

Holdt på sånn slik, flere år. 1til 2 måltider om dagen. Lite mat, turbulent humør, psykisk nedbrutt, dårlig konsentrasjon.

Gikk opp 14kg!!!når jeg begynte å spise normalt! Sliter kjempe mye med å gå ned igjen nå, trener og spiser regel messig og sunt! Variert og godt kosthold, men forbrenningen er ødelagt, hvertfall enda.Råder deg derfor til å slutte!! Begynn å spis normalt før du ødelegger kroppen og forbrenningsanlegg de!!

[AnonymBruker]

Du har vel kommet inn i en ond sirkel hvor mat ikke har blitt næring og kos, men heller

en forbindelse med følelsene dine.

Hver gang du spiser eller tenker på mat, ser du da tilbake på kjærlighetssorgen og

kjenner på de negative følelsene rundt det? Eller er det mer ubevisst?

Har prøvd nå siden sist jeg skrev innlegget, å spise mer. Jeg har fyllt skapene, fryseren og kjøleskapet av alt jeg liker best. Normalt sett kan jeg ikke gjøre det, fordi jeg egentlig er et matvrak

Dette skjedde litt i sammenheng med at jeg fikk for lite søvn noen dager, i tillegg til at jeg døgnet på slutten, før jeg fikk ordentlig søvn. Snudde ikke døgnet heller. Det pleier uansett ikke å vere årsak til at kostholdet endrer seg. Nå har jeg sovet godt hele uka, men ingen bedring..Bare verre!

Det som har skjedd svært sjeldent, er at jeg har vert skrubbsulten, ikke bare sulten. Det virker som jeg må unngå det. For nå når jeg ble det pga reise og stress, fikk jeg omtrent flashbacks. Jeg tenker ekstremt mye på det jeg følte da, og får somregel ikke såve. Blir besatt av tanken, fordi jeg klarer å skjønne mer av tiden jeg slet.

Det å dytte i seg mat da, kan gjøre vondt verre, siden jeg ble "tvunget" til å spise da jeg bodde hjemme i denne perioden.