Det er lurt å tro på Gud

[bayyert]

Jeg har smertelig fått erfare sannheten, og sannheten er at Gud fins, det er ikke tvil om det og dere gjør lurt i å tro meg når jeg sier det. Han fins folkens og så kan dere jo dele meninger om hvorfor dere eventuelt IKKE søker han

[AnonymBruker]

Hvorfor tillater Gud alt det vonde hvis h*n virkelig eksisterer?

Krig

Sult

Folk misshandler hverandre

Folk misshandler dyr og unger

Naturakatastrofer

Syns ikke det virker som en veldig snill gud akkurat...

[AnonymBruker]

Da definerer du og jeg lurt i så måte på veldig forskjellige måter.

Etter min mening så er det å sette sin lit til noe så diffust som et vesen eller en "kraft" som gjemmer seg langt bort bakom skyene og bare gir regler for hva man skal gjøre noe av det minst smarte en kan gjøre.

For meg er det et tegn på manglende selvstendighet og manglende tillit til egne evner og beslutninger.

Dessuten så har jo evolusjonsteorien banka ræv på gud-preiket for lengst, så da er det vel strengt tatt ikke noen med et snev av intelligens som fester sin lit til verdens mest solgte eventyrbok.

[bayyert]

Fordi vi må vise at vi kan takle vanskelige situasjoner!

[AnonymBruker]

Fordi vi må vise at vi kan takle vanskelige situasjoner!

Men er det ikke da en selv en har å takke at en har kommet seg gjennom en vanskelig situasjon? En gjør det jo selv uten hjelp utenfra.

Det å kanskje sette seg ned å be gir ikke styrke. Det er 100% mentalt. En lurer seg til å tro at det er en "kraft" som holder en gående.

[katinkatinka]

Jeg tror Gud er et symbol. Den styrken mange finner i "han" kan man også finne i seg selv.

Hvis man tror på hvor fantastisk mennesket kan være behøver man ikke Gud. De mulighetene som bor i et menneske er grenseløst, men det er lettere å tro på symboler enn seg selv.

[Wit1]

Hvorfor i all verden skal jeg gå rundt og søke og tro på noe jeg ser på som et "eventyr"? Du må gjerne få lov å tro på hva du vil. I gamle dager trodde de på nisser og troll også, MEN jeg forventer da å få lov til å slippe og tro på det samme.

Jeg ser svaret på livets gåter helt andre steder enn i en eller annen diffus svære som kalles Gud...

[AnonymBruker]

Fordi vi må vise at vi kan takle vanskelige situasjoner!

Så en liten unge eller et dyr velger da altså å la seg bli misshandlet fordi de skal lære å takle en vanskelig situasjon?

Og andre går nesten problemfritt gjennom livet......

[AnonymBruker]

Jeg har smertelig fått erfare sannheten, og sannheten er at Gud fins, det er ikke tvil om det og dere gjør lurt i å tro meg når jeg sier det.

Ja, nå ble jeg overbevist, altså!

[AnonymBruker]

Det jeg lurer på er hvorfor gud viser seg til noen og ikke til andre. Jeg har aldri sett/hørt/følt Gud og med mindre han en dag når ut til meg kommer jeg ikke til å tro. Skal jeg havne i helvette for det? Det er sabla urettferdig i så fall. At fordi han ikke hadde tid til å ta turen innom meg så skal jeg brenne i helvette i evig tid.

[Tobben70]

Jeg har smertelig fått erfare sannheten, og sannheten er at Gud fins, det er ikke tvil om det og dere gjør lurt i å tro meg når jeg sier det. Han fins folkens og så kan dere jo dele meninger om hvorfor dere eventuelt IKKE søker han

Hvilken gud er det du snakker om?

Og hvordan vet du at det er den rette guden/den sterkeste guden?

Og at det ikke er tvil om det er jo bare pisspreik.

Da hadde vi jo ikke diskutert det her...

[heltvanlig]

Jeg har smertelig fått erfare sannheten, og sannheten er at Gud fins, det er ikke tvil om det og dere gjør lurt i å tro meg når jeg sier det. Han fins folkens og så kan dere jo dele meninger om hvorfor dere eventuelt IKKE søker han

Beklager hvis dette kommer på toppen av denne chat-samtalen men: Jeg har også smertelig fått erfare at at Gud finnes. Ønsket bare å si det :-) Gud være med deg.

[Gjest Katten.]

Tro meg, han vil ikke ha meg.

[dobbeltisolert]

Me vel aldri vita kva gud dette er snakk om? Allah? Eller berre ein fatasigud?

Uasnett. Eg vel å ikkje tru. Det er berre tull, tenkjer eg. Betre å tru på seg sjølv. Og vitenskapen!

[pantertante]

Jeg har smertelig fått erfare sannheten, og sannheten er at Gud fins, det er ikke tvil om det og dere gjør lurt i å tro meg når jeg sier det. Han fins folkens og så kan dere jo dele meninger om hvorfor dere eventuelt IKKE søker han

Beklager hvis dette kommer på toppen av denne chat-samtalen men: Jeg har også smertelig fått erfare at at Gud finnes. Ønsket bare å si det :-) Gud være med deg.

Vi er veldig mange som ikke tror et dugg på noen utenomjordisk kraft og/eller en langskjegget gammel mann som sitter oppe mellom skyene og liksom står bak vår eksistens.

Dere som liksom skal sitte med "sannheten" må nesten komme med noe mer. Hva i all verden er det dere har opplevd som gjør dere så sikre på at denne fiksjonsfiguren finnes?

Jeg forventer faktisk konkrete eksempler.

[hulaboer]

Jeg har smertelig fått erfare sannheten, og sannheten er at Gud fins, det er ikke tvil om det og dere gjør lurt i å tro meg når jeg sier det. Han fins folkens og så kan dere jo dele meninger om hvorfor dere eventuelt IKKE søker han

Bevis, takk.

[heltvanlig]

Bevis, takk.

Alt er tro. Tro på små blå hester, på tarot, på likninger, på naturlovene. Tro på vitenskapen er fortsatt bare en tro. I bunnen ligger mennesketanker, og under der. Ingenting. I en uendelighet av tid(fortsatt bare en tro) beveger vi tankene våre hit og dit, til vi finner noe vi kan kaste ankeret rundt og binde oss fast i. Slik får vi hver vår tro. Vitenskap - religion - uendelighet. Jeg tror på Gud. Jeg tror på kjærligheten. Jeg tror på kjærlighetens Gud.

Dere får fortsette å lete etter beviser for deres tro. Jeg har aldri sett noen.

[AnonymBruker]

Selvfølgelig er alt "bare tro" hvis man går ned på filosofisk nivå. Men det betyr ikke at man bare skal gi opp søkenen etter sannheten - eller i alle fall en metode som gir oss et mest mulig korrekt bilde av virkeligheten. Og det er nettopp en slik metode vitenskapen er. Man observerer og tester virkeligheten, og spår resultater ut ifra det de vitenskapelige teorier sier om verden. Resultater som igjen blir bekreftet, eller avkreftet. Eneste premissene man må ha for å "tro" på vitenskap, er troen på at sansene vår gir oss (om så bare en ørliten) representasjon av virkeligheten, og tro på logiske regler (deduksjon, osv.).

Tro på empiri og tro på logikk er det få som sier noe imot. Selv de fleste religiøse har tro på disse tingene... Men i tillegg har de en tro på Gud, som ofte ikke er kompatibel med vitenskapen. Så hva skal vike, troen på empiri og logikk eller troen på Gud?

[heltvanlig]

Selvfølgelig er alt "bare tro" hvis man går ned på filosofisk nivå. Men det betyr ikke at man bare skal gi opp søkenen etter sannheten - eller i alle fall en metode som gir oss et mest mulig korrekt bilde av virkeligheten. Og det er nettopp en slik metode vitenskapen er. Man observerer og tester virkeligheten, og spår resultater ut ifra det de vitenskapelige teorier sier om verden. Resultater som igjen blir bekreftet, eller avkreftet. Eneste premissene man må ha for å "tro" på vitenskap, er troen på at sansene vår gir oss (om så bare en ørliten) representasjon av virkeligheten, og tro på logiske regler (deduksjon, osv.).

Tro på empiri og tro på logikk er det få som sier noe imot. Selv de fleste religiøse har tro på disse tingene... Men i tillegg har de en tro på Gud, som ofte ikke er kompatibel med vitenskapen. Så hva skal vike, troen på empiri og logikk eller troen på Gud?

Kanskje ingen av delene. Vitenskapen tilhører verden og troen himmelen.

[Rainbow]

Merker at jeg blir innmari nysgjerrig på de smertelige erfaringene som gjorde deg overbevist!!