10 mnd gammel og HYLSKRIKER hver natt

[AnonymBruker]

Gutten min på 10 mnd har aldri hatt et godt sovehjerte, men han har jo blitt mye bedre jo eldre han har blitt. Men de siste 2-3 ukene har problemet vært dette:

Han sovner uten problemer kl 19:15. Sover natta gjennom - til klokka blir ca 04-05. Da reiser han seg opp i senga og HYLSKRIKER så spytt og tårer spruter! Jeg har pleid å vente fem minutter før jeg går inn til ham for å se om det bare er klaging som kan roe seg selv, men dette er altså ikke slik gråt MEN - han stopper i det øyeblikket jeg kommer inn og løfter ham opp.. Da må jeg sitte med ham på fanget i 10-20 min før han sovner igjen (for han er stuptrøtt, men urolig og fortvila), så lirker jeg ham tilbake i senga og går ut igjen. Og da går det alt fra ett til 30 minutter, så er det på'n igjen.. Er som regel et par runder med dette, så sover han en times tid til, og står som vanlig opp, blid som ei sol, i 06:30 tida. Vi står opp ca kl 06:30 uansett om han har sovet natta gjennom eller ikke, så disse skrikeriene fører jo til at han ikke sover mer enn ca 10 t på nettene, men ser ut til at han klarer seg fint på det også

Han vil ikke ha vann, han har ikke bæsjet på seg, og han er jo stuptrøtt. Så jeg er usikker på om jeg bare bør la ham skrike seg i søvn igjen 2-3 morgener på rad (at jeg bare går inn og stryker/bysser f eks hvert andre minutt), så kanskje han gir seg? Liker ikke vanen hans med å kosesove oppå mamma hver bidige morgen... Jeg legger meg allerede kl 21, og begynner på jobb igjen om 2 dager, så det å måtte opp kl 04-0430 hver dag er overhodet ikke ønskelig... Det funker ikke å ta ham over i vår seng; da blir han superglad og hyper og krabber rundt og står i; roer seg IKKE... Funker heller ikke å sitte ved siden av senga og stryke og synge for ham; han vrir seg i bananbøy og skriker så han fråder og freser...

Hva skal vi gjøre? Rådville her.. Jeg er ganske immun mot skrikinga hans etter mye hyl og skrik helt siden han ble født, men mannen min som er mye mindre sammen med ham i hverdagen er IKKE klar for noen skrikekur...

[AnonymBruker]

ALDRI la en baby gråte alene! Det kan faktisk være skadelig, og er neppe slik du selv ville blitt behandlet av noen! Det er i beste fall uvitende å kjøre skrikekur, og ganske så slemt gjort mot en baby.

Det høres nesten ut som en form for nattskrekk,og da MÅ dere være der for barnet. Det vil nok gå over, men det kan ta tid.

[Harlekin]

Jeg må være ærlig å si at jeg synes det bør være overkommelig å våkne én gang om natten, selv om du skal på jobb. Spesielt siden du legger deg såpass tidlig. Jeg har en datter på 2,5 som fremdeles ofte våkner en gang om natten, jeg har jobbet siden hun var rundt ett år, og det går faktisk fint. Er det en spesiell grunn til at du trenger såpass mye søvn som det virker som du gjør?

Ellers reagerer jeg litt på setningen din: "Liker ikke vanen hans med å kosesove oppå mamma hver bidige morgen..." Han er bare 10 måneder gammel, han trenger deg fremdeles, selv om du nå må jobbe. Men kan ikke mannen din komme mer på banen allerede nå? Kan han stå opp om natten og prøve og roe gutten?

Skrikekur er jeg absolutt imot.

[Gjest Enny]

http://www.dagbladet.no/2012/02/28/kultur/debatt/kronikk/babygrat/oppvekst/20440289/

En god artikkel som du bør lese.

[Gjest Ashley_Johanna]

Gutten min på 10 mnd har aldri hatt et godt sovehjerte, men han har jo blitt mye bedre jo eldre han har blitt. Men de siste 2-3 ukene har problemet vært dette:

Han sovner uten problemer kl 19:15. Sover natta gjennom - til klokka blir ca 04-05. Da reiser han seg opp i senga og HYLSKRIKER så spytt og tårer spruter! Jeg har pleid å vente fem minutter før jeg går inn til ham for å se om det bare er klaging som kan roe seg selv, men dette er altså ikke slik gråt MEN - han stopper i det øyeblikket jeg kommer inn og løfter ham opp.. Da må jeg sitte med ham på fanget i 10-20 min før han sovner igjen (for han er stuptrøtt, men urolig og fortvila), så lirker jeg ham tilbake i senga og går ut igjen. Og da går det alt fra ett til 30 minutter, så er det på'n igjen.. Er som regel et par runder med dette, så sover han en times tid til, og står som vanlig opp, blid som ei sol, i 06:30 tida. Vi står opp ca kl 06:30 uansett om han har sovet natta gjennom eller ikke, så disse skrikeriene fører jo til at han ikke sover mer enn ca 10 t på nettene, men ser ut til at han klarer seg fint på det også

Han vil ikke ha vann, han har ikke bæsjet på seg, og han er jo stuptrøtt. Så jeg er usikker på om jeg bare bør la ham skrike seg i søvn igjen 2-3 morgener på rad (at jeg bare går inn og stryker/bysser f eks hvert andre minutt), så kanskje han gir seg? Liker ikke vanen hans med å kosesove oppå mamma hver bidige morgen... Jeg legger meg allerede kl 21, og begynner på jobb igjen om 2 dager, så det å måtte opp kl 04-0430 hver dag er overhodet ikke ønskelig... Det funker ikke å ta ham over i vår seng; da blir han superglad og hyper og krabber rundt og står i; roer seg IKKE... Funker heller ikke å sitte ved siden av senga og stryke og synge for ham; han vrir seg i bananbøy og skriker så han fråder og freser...

Hva skal vi gjøre? Rådville her.. Jeg er ganske immun mot skrikinga hans etter mye hyl og skrik helt siden han ble født, men mannen min som er mye mindre sammen med ham i hverdagen er IKKE klar for noen skrikekur...

Jeg er i omtrent samme situasjon. Hun sover greit frem til ca 4-5, og etter det er nattesøvnen ødelagt. Hun er kjempetrøtt men ligger bare og kaver, og hun skriker hvis jeg går. Samsoving fungerer ikke..

Har dessverre ingen råd, vil bare si at du ikke er den eneste.

[AnonymBruker]

For en del foreldre er det faktisk ikke unormalt at barnet våkner klokken fem, altså. Da starter dagen til barnet, og så sover det på dagtid og legger seg ganske tidlig (18-18.30 ca.). Kjipt for mor og far som ikke kan sitte oppe lenge om kvelden, hvis de vil ha nok søvn, men det varer ikke for evig.

[Gjest Ashley_Johanna]

For en del foreldre er det faktisk ikke unormalt at barnet våkner klokken fem, altså. Da starter dagen til barnet, og så sover det på dagtid og legger seg ganske tidlig (18-18.30 ca.). Kjipt for mor og far som ikke kan sitte oppe lenge om kvelden, hvis de vil ha nok søvn, men det varer ikke for evig.

Det hadde vært greit hvis hun var våken kl fem, men hun (og ts sitt barn) er fortsatt trøtt. De våkner av en eller annen årsak, og klarer ikke sovne igjen.

[SummerJoy]

http://www.dagbladet.no/2012/02/28/kultur/debatt/kronikk/babygrat/oppvekst/20440289/

En god artikkel som du bør lese.

Den var veldig bra ja.

TS. Ungen din sover faktisk i strekk fra 19 til 04-05. Bare det i seg selv er jo luksus. Og om du legger deg kl 21 som du sier så burde du jo være opplagt nok til å takle å bysse en liten en i søvn igjen. Gi han trøst og kos, så går det over etter en stund. Helt normalt at de har faser hvor de våkner (altfor) tidlig.

[Teriyaki]

Gutten min på tre måneder våkner halv fem hver morgen.. så her tar også jeg kveld klokken ni.

Men min gutt er våken og i godt humør da. For meg virker det som at din lille rett og slett er redd. Det er ikke uvanlig at de går gjennom utrygge perioder, og de blir nok ikke bedre av å ta en skrikekur. Det går over, men vær der for babyen til det gjør det.

[Gjest Ashley_Johanna]

Min har hatt den fasen i et halvt år.

[Vibi]

Har du prøvd å løpe inn med en gang du hører at han begynner å våkne, slik at du kanskje klarer å lure han til å sove litt til, før han våkner helt. Istedet for å vente fem minutter mener jeg. De rekker å skrike seg ganske varme på fem minutter...

Vi har hatt samme problem med begge våre - de har hatt perioder der de har våknet mellom 4 og 5. Det går over, du får trøste deg med det. Og når du begynner å jobbe igjen må vel mannen din ta støyten tidlig om morgenen?

[AnonymBruker]

Har du prøvd å løpe inn med en gang du hører at han begynner å våkne, slik at du kanskje klarer å lure han til å sove litt til, før han våkner helt. Istedet for å vente fem minutter mener jeg. De rekker å skrike seg ganske varme på fem minutter...

Vi har hatt samme problem med begge våre - de har hatt perioder der de har våknet mellom 4 og 5. Det går over, du får trøste deg med det. Og når du begynner å jobbe igjen må vel mannen din ta støyten tidlig om morgenen?

Jeg venter ikke 5 minutter nå på morgenen, for han skriker så intensivt, og vekker mannen min.. Jamen da fortsetter vi å gå inn og sitte den timen det tar, godt å få råd av andre mødre her når man selv ser seg blind Han er jo intens i gråten, og vil jo ikke at han skal være redd... Det går vel over!

Og til AB 12:44 - han er IKKE våken og klar for dagen; han er blytrøtt Jeg sto opp med en lysvåken, strålende blid kar i 04-05 tida fra han var 6 mnd til han var 8 mnd; det holdt i lange baner

Harlekin: Grunnen til at jeg legger meg så tidlig er fordi han sov svært lite, og nesten ikke på natta i det hele tatt før han var over 3 mnd (sov til sammen 9 t i døgnet, og kun dersom han lå oppå meg med pupp i munn eller oppå pappaen). Og han har kun vært en 30 minutters dupper på dagtid til han ble 7 mnd gammel, og hatt lite søvnbehov på natta generelt. Mindre søvnbehov enn meg.. Så nå som han omsider har begynt å sove mer de siste månedene (13 t i døgnet, *bank i bordet!*), så merker jeg at jeg har MYE søvnunderskudd å ta igjen Nei her har det aldri vært noe "luksus" når det gjelder babysøvnen, hverken på dag eller natt, før han ble ca 9 mnd

[AnonymBruker]

16:26 er TS forresten

[Harlekin]

Harlekin: Grunnen til at jeg legger meg så tidlig er fordi han sov svært lite, og nesten ikke på natta i det hele tatt før han var over 3 mnd (sov til sammen 9 t i døgnet, og kun dersom han lå oppå meg med pupp i munn eller oppå pappaen). Og han har kun vært en 30 minutters dupper på dagtid til han ble 7 mnd gammel, og hatt lite søvnbehov på natta generelt. Mindre søvnbehov enn meg.. Så nå som han omsider har begynt å sove mer de siste månedene (13 t i døgnet, *bank i bordet!*), så merker jeg at jeg har MYE søvnunderskudd å ta igjen Nei her har det aldri vært noe "luksus" når det gjelder babysøvnen, hverken på dag eller natt, før han ble ca 9 mnd

TS: Tro det eller ei, men jeg forstår deg veldig godt. Jeg har nemlig også en datter som har sovet lite helt siden hun ble født, spesielt lite på dagen. Kanskje derfor jeg synes det er helt greit å våkne en gang eller to om natten, fordi jeg er vant til så mye verre. Nå sovner min datter sent (tror hun er i prosessen med å kutte ut dagsøvn), men når hun først sover, sover hun bra, enten sover hun natten igjennom, eller så våkner hun én gang, av og til to. Det er helt greit for meg, og jeg fungerer på dagen.

[Loppe]

Det er som å lese om min egen gutt. Han er 16 mnd og har holdt på sånn i 4 mnd. Han begynner å hylskrike hver natt kl 3-4, og noen gamger virker det som om ham fortsatt sover.

Jeg har dessverre ingen gode råd, men skrikekur har jeg ingem tro på. Flytte sengen hans inn på deres rm kamskje. Jeg vurderer det nå. Samsoving fmgerer ikke for oss.

[AnonymBruker]

Den artikkelen det er linket til beskriver jo langvarig gråt uten trøst.

Og forfatterens konklusjoner er subjektive - og baserer seg ikke på konklusjoner fra studiene utfra slik jeg kan forstå det.

Det finnes vel ingen studier som sier at om man eksempelvis gir barnet trøst - mens det ligger i sengen(stryke på kinnet, men ikke ta opp av sengen f.eks) så er dette skadelig på samme måte?

Og hva hvis et bar responderer veldig kjapt på dette - eksempelvis gråter mye den første natten, men etter dette sover rolig?

For endel er jo dette tilfelle. Igjen - ikke uten trøst, men med trøst.

Blir alltid sort-hvitt tenkning i disse artiklene og meningene - og de færreste mennesker fungerer vel slik.

[AnonymBruker]

Det høres litt ut som sønnen vår. Han våknet alltid i 4-tiden og skrek. Når jeg tok han opp så la han seg til å sove på armen min. Men da jeg prøvde å legge han ned i senga igjen så skrek han etter noen minutter... Tror han rett og slett var redd/hadde mareritt eller noe sånt.

Løsningen hos oss ble å ta han med inn i senga vår når han våknet i 4-tiden. Da la han seg HELT inntil meg og la seg til å sove med en gang! Sov til det var morgen. Etterhvert ble tidspunktet han våknet senere og senere. Nå våkner han i 6-tiden. Da tar vi han inn i vår seng, og ofte sovner han igjen og sover en time til

Det er nok bare en fase. Har du prøvd å la han sove i deres seng når han våkner? Det virker jo som han er utrygg.