Å få slutt på bjeffing

[AnonymBruker]

Jeg har en hund som bjeffer på absolutt alt som rører seg. Det skjer mest ute, men ofte også inne. Hun kan ligge under sofaen og plutselig komme med et skikkelig skarpt og plutselig bjeff som får oss alle til å skvette himmelhøyt, og det skjer uten noen av oss forstår hvorfor. Ingen brå lyder eller bevegelser verken inne eller utenfor.

Ute bjeffer hun på absolutt alt. Folk som går forbi på veien, biler som kjører forbi (!), fugler, katter, lekende barn. Håpløst! Hun er nok mørkredd, for om kvelden bjeffer hun gjerne nesten før hun er ute av døra og kan ha hatt sjans til å fange opp noe som helst. Ser ut som hun handler utifra angrep er det beste forsvar-prinsippet.

Jeg har gjerdet inn hagen fordi jeg gjerne vil at hunden min skal få gå ut og løpe fritt når den føler for det (har stor tomt), og ikke bare gå tur i bånd. Sånn som det er nå fungerer det dårlig, fordi jeg hele tiden må kalle den inn igjen pga bjeffingen. Det er jo ikke spesielt hyggelig for naboene heller, sikkert.

Jeg føler meg opprådd når det gjelder dette problemet. Hun kommer når jeg kaller henne inn, men noen ganger bjeffer hun seg helt bort, og hører meg liksom ikke. Det er jo ikke så greit på kveldstid, når kanskje småbarn i nabohuset har lagt seg.

Hun får nok turer, og kjeder seg nok ikke. Hun har en lekekompis i vår andre hund, som er eldre. Den bjeffer ikke, så hun har ikke lært det av den heller.

Noen har anbefalt meg sitronhalsbånd med fjernkontroll, men jeg liker ikke tanken. Har ikke lyst til at hun skal straffes for noe som bare er et uttrykk for instinkter.

Jeg har hørt at det går an å avlære hunder med bjeffing ved å lære dem å bjeffe på kommando, for så å lære dem å tie stille. Noen her som har erfaring med dette og kan forklare meg hvordan jeg kan gå fram?

[Ryvre]

Lær hunden å bjeffe ja.

Jeg gjør det ved å sette kommando på bjeffet, belønner hunden hver gang den så bjeffer hver gang jeg sier kommandoen.

Når den klarer det så setter jeg en ny kommando på det å være stille. Ber hunden om å bjeffe og så belønner den hver gang den slutter å bjeffe, og setter kommando på det etterhvert.

Min hund bjeffer nå hver gang jeg sier SNAKK og slutter hver gang jeg sier TYST

Når det er sagt så betyr ikke det at den er stille hele tiden. Hun bjeffer jo fortsatt på andre hunder og skumle lyder, men hun stopper hver gang jeg ber henne om det.

[la Flaca]

Kindereggmetoden. Google og prøv den!

Hvor gammel er hunden? Hun er nok veldig utrygg. Jeg ville prøvd DAP, både halsbånd og i rom der hun oppholder seg mest. Og ellers tenkt mer lydighetstrening, og mye mindre frihet en periode. Hun må stole på at du tar deg av alt som er skummelt, og at hun ikke trenger å bry seg mer enn å si ifra 1 gang. Når hun er løs og et stykke fra deg føler hun at ansvaret for å passe eiendommen ligger på hennes skuldre, det er ikke bra. Lydighetstrening med godbiter og skryt styrker samholdet mellom dere, og er fint å hente frem når hun tilter. Veldig positivt at hun kommer på innkalling i stedet for å fortsette å stå og bjeffe. Kjempebra utgangspunkt!

Har ikke erfaring med å lære hunden å bjeffe som botemiddel, men fått fine resultater av innkalling i sånne situasjoner jeg også. Både ute og inne. Jeg tror det er hensiktsmessig å lære hunden at det holder å bjeffe én gang, så skal den komme til deg. Min lille bjeffer sluttet helt å varsle på hunder fra vinduet på den måten. Han kommer heller til meg og piper litt, og får klapp+skryt og en forsikring om at "ja, jeg har sett den skumle hunden som våger seg forbi tomta vår, takk skal du ha". Varsling er jo en veldig naturlig ting for hunder å gjøre, så man må jobbe med det man har.

Det viktigste er at man ikke kjefter på en hund som bjeffer fordi den er engstelig og utilpass. Tilby heller et alternativ og belønn for det, ligg gjerne i forkant når du kan. Syns du er på god vei allerede jeg. Lykke til!

[Gjest Wolfmoon]

Helt enig med deg la Flaca. Bare en liten kommentar, man bør ikke kjefte på hunder som bjeffer uansett grunn. Vår bjeffer ikke fordi han er utrygg, men fordi det er en bjeffete rase. Hvis vi da kjefter, så ser det ut til at han føler "kult, de bjeffer med meg" og det tar enda lengre tid før han roer seg ned og slutter. Hos oss funker også innkalling eller kun en kort beskjed om at vi har sett det han bjeffer på så det er nok varsling.

Ellers har jeg hørt flere som har hatt problemer med å bruke metoden med å lære hunden å bjeffe på kommando, for så å lære den å være stille igjen. Det har endt opp med at de har hunder som bjeffer enda mer, fordi de tester om bjeffing er noe de kan få ros for også i situasjoner der man ikke gir kommando. Gjelder sikkert ikke alle, men greit å være obs på!

[AnonymBruker]

Kindereggmetoden. Google og prøv den!

Hvor gammel er hunden? Hun er nok veldig utrygg. Jeg ville prøvd DAP, både halsbånd og i rom der hun oppholder seg mest. Og ellers tenkt mer lydighetstrening, og mye mindre frihet en periode. Hun må stole på at du tar deg av alt som er skummelt, og at hun ikke trenger å bry seg mer enn å si ifra 1 gang. Når hun er løs og et stykke fra deg føler hun at ansvaret for å passe eiendommen ligger på hennes skuldre, det er ikke bra. Lydighetstrening med godbiter og skryt styrker samholdet mellom dere, og er fint å hente frem når hun tilter. Veldig positivt at hun kommer på innkalling i stedet for å fortsette å stå og bjeffe. Kjempebra utgangspunkt!

Har ikke erfaring med å lære hunden å bjeffe som botemiddel, men fått fine resultater av innkalling i sånne situasjoner jeg også. Både ute og inne. Jeg tror det er hensiktsmessig å lære hunden at det holder å bjeffe én gang, så skal den komme til deg. Min lille bjeffer sluttet helt å varsle på hunder fra vinduet på den måten. Han kommer heller til meg og piper litt, og får klapp+skryt og en forsikring om at "ja, jeg har sett den skumle hunden som våger seg forbi tomta vår, takk skal du ha". Varsling er jo en veldig naturlig ting for hunder å gjøre, så man må jobbe med det man har.

Det viktigste er at man ikke kjefter på en hund som bjeffer fordi den er engstelig og utilpass. Tilby heller et alternativ og belønn for det, ligg gjerne i forkant når du kan. Syns du er på god vei allerede jeg. Lykke til!

Helt enig med deg la Flaca. Bare en liten kommentar, man bør ikke kjefte på hunder som bjeffer uansett grunn. Vår bjeffer ikke fordi han er utrygg, men fordi det er en bjeffete rase. Hvis vi da kjefter, så ser det ut til at han føler "kult, de bjeffer med meg" og det tar enda lengre tid før han roer seg ned og slutter. Hos oss funker også innkalling eller kun en kort beskjed om at vi har sett det han bjeffer på så det er nok varsling.

Ellers har jeg hørt flere som har hatt problemer med å bruke metoden med å lære hunden å bjeffe på kommando, for så å lære den å være stille igjen. Det har endt opp med at de har hunder som bjeffer enda mer, fordi de tester om bjeffing er noe de kan få ros for også i situasjoner der man ikke gir kommando. Gjelder sikkert ikke alle, men greit å være obs på!

Ja, hun er nok en utrygg type, det er nokså tydelig å se på kroppsspråket hennes. Hun er forresten 1 1/2 år. Hun er av en rase som ikke er kjent for mye bjeffing.

Hun er godt vant med godbiter i lydighetstrening, og hun skjønner raskt poenget når vi holder på med oppgaver/belønning (trener også litt agility).

Vi kjefter aldri når hun bjeffer, sier kun "nei" med lav og rolig stemme til henne, for at hun ikke skal oppfatte det som om vi "hjelper" henne med å varsle.

Det hender jeg greier å være i forkant og fanger opp ting hun typisk bjeffer på, og da prater jeg rolig med henne og skryter/gir godbit når hun greier å la være å bjeffe.

Har googlet "kindereggmetoden", og den ser interessant ut! Men jeg mistenker faktisk at bikkja kommer til å være så sykt opptatt av godbitene hun skjønner at jeg har, at hun kun vil mase etter mer, og ikke enser forstyrrelsen. Men det tyder vel i tilfell på at hun ikke er så ille, da!

Jeg ble litt betenkt på å lære henne å bjeffe på kommando etter å ha lest det du skriver, Wolfmoon. Det siste vi vil ha er en hund som bjeffer enda mer...

Har også lest litt om DAP nå, og det virker veldig interessant. Men fungerer det greit som en "kur", altså, at hun etter hvert automatisk vil bli en tryggere hund, og at man kan regne med å kutte ut DAP etter hvert?

[la Flaca]

Ja, hun er nok en utrygg type, det er nokså tydelig å se på kroppsspråket hennes. Hun er forresten 1 1/2 år. Hun er av en rase som ikke er kjent for mye bjeffing.

Da har hun kanskje bare hatt én løpetid? Tipper hun vil roe seg betraktelig etter nummer to. Og er hun 1,5 år så er det alderen for spøkelser og pysete hund, så det er absolutt håp her!

Wolfmoon; egentlig kunne jeg sagt at man aldri skal kjefte på hunden uansett situasjon, for det er der jeg kommer fra ihvertfall. Men jeg har ikke noen tro på at hundene våre tror vi stemmer i og "bjeffer" når vi kjefter på bjeffinga deres. De oppfatter bare at vi også er ute av balanse, og sint/redd/gira/oppskjørta hund + streng og sint eier er selvfølgelig en dårlig kombinasjon. Det gjelder å glatte over og beholde roen, ingen ting som er mer effektivt.

Angående DAP; Ja, du kan bruke det i en dårlig periode, og kutte det ut etter som behovet avtar. Brukte DAP et års tid med hannhunden min som er 4 år nå, mellom ett- og toårsalderen. Nå er han roen sjøl og trenger det ikke lenger. Det kan absolutt være en god hjelp på veien til en harmonisk voksen hund.

Endret 28. februar 2012 av la Flaca

[AnonymBruker]

Hun har hatt to løpetider, den siste i desember. Håper virkelig hun roer seg ned med bjeffing litt av seg selv etter hvert også, men jeg skal virkelig stå på mer med å følge med/være sammen med henne ute/belønne når hun er flink.

Også har jeg veldig lyst til å prøve DAP.

Tusen takk for mange gode innspill og råd!

[la Flaca]

Ikke la henne være ute alene ihvertfall, oppskrifta på bjeffehund.