Skal jeg fri?

[AnonymBruker]

Vi har vært sammen i 7 år og har et barn sammen.

Jeg har forsåvidt fridd til han en gang for snart halvannet år siden, men da sa han at det ville han ikke svare på fordi det var han som skulle spørre. Men da hadde jeg ikke akkurat noe opplegg, jeg bare spurte mens vi holdt på å lage middag...

Jeg har egentlig ike noe ønske om å på død og liv være gift og ha hele den sermonien og alt, men det er det at jeg har så lyst å være gift med ham. Og jeg kjenner at jeg begynner å bli litt utålmodig.

Skal jeg bare spørre igjen, eller blir det dumt?

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke spurt igjen hvis han allerede har sagt at han vil spørre.

[-Ishtar-]

Jeg ville ikke gjort det. Han har gitt deg et svar, han ønsker å være den som frir. Isåfall kunne du har laget en spøk ut av det, og fått ham til å svette litt, men ikke noe seriøst frieri nei.

[Grønt blad]

Jeg synes du kan si til ham at du ønsker å bli gift, og at om ikke han frir snart, så vil du fri.

[AnonymBruker]

I morgen er det jo skuddårsdag...

Jeg synes du skal fri hvis du har lyst. Om han nekter fordi han vil ha monopol på frieri, så synes jeg han er barnslig.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg gjorde ikke noe stort nummer ut av det sist, så jeg tenkte kanskje at hvis jeg gjorde det ordentlig..... Æsj jeg vet ikke.

[Grønt blad]

Jeg synes du bør først bør være tydeligere på at du vil gifte deg. Si det ut i klartekst. Mannen har sagt at han ønsker å være den som frir, og dersom det ikke er viktig for deg å være den som frir, så synes jeg du skal la ham få muligheten til å fri.

Samtidig, dette har han hatt muligheten til lenge, men det er ikke sikkert han skjønner hvor stort ønsket ditt om å bli gift er. Ta en prat med ham om det, og avlutt med å si at dersom han ikke frir veldig snart, så vil du fri.

Hvis du gjør noe ut av et eventuelt frieri, så øker det vel sannsynligheten for at han svarer ja. Men det kan også hende at han igjen nekter å svare.

[AnonymBruker]

Ts her.

Jeg føler at jeg har vært veldig tydelig på at jeg ønsker å gifte meg. Hele veien, egentlig. Jeg elsker jo den mannen der

Vi var ute å spiste her for noen uker siden. Jeg hadde fortalt til en venninne at vi skulle ut å spise, og så sier at hun at kanskje han kommer til å fri. Jeg hadde ikke tenkt på det før hun sa det. Sånn at jeg merket at jeg plutselig hadde litt forventinger.

Han kjenner jo meg ut og inn, og så selvfølgelig det, og sa at han ikke skulle fri til meg den dagen. Det ble litt morsomheter ut av det og vi spøkte og lo litt av det. Men jeg sa at nå var det over ett år siden jeg fridde til han, og at jeg nå ventet litt på det, siden han sa at det var han som skulle fri... Han svarer ikke noe særlig på det.

Jeg er bare så lei av å vente... på at ingenting skjer...

[Gjest Adriane]

For å unngå å bli såret, om han igjen nekter å svare, så ville jeg latt det være. Selv om du ikke gjorde noe opplegg, og fridde "skikkelig" forrige gang, sa han jo klart i fra at han vil være den som skal spørre. Det er ganske klar tale - og i verste fall vil han føle at du ikke respekterer hans ønske om å være den som frir, hvis du frir igjen.

For alt du vet, har han kanskje allerede planene klare Det kan være at det er ting i livet han vil skal være på plass før han føler det riktig å fri, for eksempel. Hvor gammelt er barnet deres? Kan være han ønsker å vente til barnet er større, og dermed kan huske sine foreldres bryllup? Det kan være mange grunner til at han ikke har fridd ennå, men det høres jo iallfall ikke ut som at han ikke vil fri?

[Gjest Daenerys]

Jeg ville heller ikke gjort det. Han har sagt han vil spørre, da lar du han spørre.

Vet hvordan du har det, har også vært sammen med min kjære i 7 år, og er ikke forlovet. Men jeg venter på han, da han har uttrykt at han vil gjøre det

[AnonymBruker]

Han er mannen og du er kvinnen? Da vet du hvem det er opp til å spørre da da.

Denne skikken med skuddårsdag er bare teit. Hvordan skal han kunne føle seg mandig hvis du spør han? Da er det jo du som har ballene i forholdet jo. Det går ikke.

[Samsulla]

La han få spørre.

[Portvinpiken]

Jeg synes du skal spørre jeg. Ser ikke helt vitsen med at kvinner skal i 2012 sitte med hendene i fanget og vente på at mannen føler seg klar til å fri...:-)

[Gjest Adriane]

Jeg synes du skal spørre jeg. Ser ikke helt vitsen med at kvinner skal i 2012 sitte med hendene i fanget og vente på at mannen føler seg klar til å fri...:-)

Jeg er i utgangspunktet enig med deg Det er ikke det at jeg mener kvinner ikke kan fri - jeg er faktisk veldig for at kvinner skal fri hvis de ønsker; men jeg mener også at det er viktig å respektere når mannen har gjort det svært klart at han ønsker å være den som frir

Men jeg vet det er kjipt å vente - jeg har selv en sånn samboer Tidlig i forholdet egentlig, da det ble snakk om et evt giftemål i fremtiden, sa han veldig klart at han ønsket å være den som skulle fri i såfall. Det respekterte jeg, selv om det tok mange år, og selv om jeg holdt på å forgå av utålmodighet på slutten der

Edit: skrivefeil

Endret 28. februar 2012 av Adriane

[Gjest MorAase]

Du får si til ham, sånn i forbifarten og litt tilfeldig, (men med innlevelse) at han er den ene mannen i hele vide verden du kunne tenke deg å gifte deg med.

[Gjest]

Jeg synes du kan si til ham at du ønsker å bli gift, og at om ikke han frir snart, så vil du fri.

Signerer denne. Tror jeg ville gjort det sånn hvert fall Det er jo noe du forsåvidt kan "slenge" ut i en litt humoristisk tone "Du, om du ikke frir snart, så gjør jeg det altså! "

[Strikkemamma]

Tenk om han har planlagt et frieri i morgen a Men ville ikke basert frieriet mitt kun på at det var skuddår.

[Gjest Adriane]

Du får si til ham, sånn i forbifarten og litt tilfeldig, (men med innlevelse) at han er den ene mannen i hele vide verden du kunne tenke deg å gifte deg med.

Det var et godt forslag! Det er liksom et frieri, uten å direkte være et frieri. Dermed trenger verken han "tape ansikt", eller TS føle at hun har blitt avvist om han igjen sier han ikke vil svare.

Jeg stemmer for denne løsningen

[Portvinpiken]

Jeg er i utgangspunktet enig med deg Det er ikke det at jeg mener kvinner ikke kan fri - jeg er faktisk veldig for at kvinner skal fri hvis de ønsker; men jeg mener også at det er viktig å respektere når mannen har gjort det svært klart at han ønsker å være den som frir

Men jeg vet det er kjipt å vente - jeg har selv en sånn samboer Tidlig i forholdet egentlig, da det ble snakk om et evt giftemål i fremtiden, sa han veldig klart at han ønsket å være den som skulle fri i såfall. Det respekterte jeg, selv om det tok mange år, og selv om jeg holdt på å forgå av utålmodighet på slutten der

Edit: skrivefeil

Jeg kjenner med all respekt at jeg er litt enig og bittelitt uenig med deg :-). (Egentlig er vi vel aller mest enig men...). Personlig ser jeg ikke helt poenget med å gå rundt i "årevis" å vente på at mannen skal føle seg klar til å fri. For meg hadde det vært veldig feil hvis jeg var veldig klar til å gifte meg, men han holdt igjen lenge. Det sagt, så er det naturligvis ingenting i veien med å hinte ganske kraftig (som nevnt over her også) at hvis han ikke frir snart så gjør du det).

Nå vet jeg selvfølgelig ingenting om dere, så jeg uttaler meg kun med hva jeg ville gjort i mitt eget forhold. For alt jeg vet så kan det hende han ikke vet hvor mye du egentlig venter på at han skal fri.

[Gjest "gjest"]

I morgen er det skuddårsda og da kan du jo finne på å hinte frem litt...