Ettåring vanskelig i matveien.

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli så frustrert over gutten vår (akkurat fylt ett år). Han er så utrolig kresen i matveien. Alt av middag er uaktuelt de fleste dager. Han vil ikke ha hverken hjemmelaget babymat, babymat på glass eller biter av vår mat. Minst to av disse prøves daglig. Når han innimellom slår til og spiser en del er det nesten alltid babymat på glass, men neste gang suksessmaten blir servert kan du banne på at han ikke skal ha. Han vil ikke spise brødskiver, uansett pålegg, og han vil heller ikke spise frisk frukt. Det han lever på er to måltider grøt (frokost og kvelds), yoghurt og fruktmos, og er vi heldig spiser han litt middag eller et par biter brød, men det skjer ikke hver dag. Han ammes ikke lengre og vil ikke ha mme. Jeg vet ikke hva vi skal gjøre. Når han nekter middag ender vi ofte opp med å gi en yoghurt eller beger fruktmos som vi vet blir spist. Vi har prøvd å ikke gi noe før neste måltid, sånn at han skal forstå at maten må spises mens den er på bordet, men det har så langt aldri endt med at han spiser godt til neste måltid. Hva i all verden skal vi gjøre? Jeg skal ta det opp med helsesøster, men håper å få noen tips herfra før den tid.

[Gjest navnelapp]

Følgjer han vektkurva si? I så fall ville eg ikkje vore så veldig bekymra. I denne fasen er kunsten å ikkje gi seg, og å ikkje bli for engsteleg når barnet vegrar litt. Dessutan et barnet gjerne meir om det får ete sjølv.

Husk på at dette er den første "maktkamp"-perioden for barn og foreldre. Eit godt grunnprinsipp er at foreldra bestemmer kva som skal spisast, men barnet må sjølv få lov til å bestemme mengde. Det gjer barnet best og med minst frustrasjon for alle partar ved at det får spise sjølv. Del opp maten i bitar, barnet treng ikkje mosa mat lenger. La barnet få ta bitane og putte dei i munnen sjølv. Det vil ta litt tid, men det fungerer. Kokte grønsaker, kjøttkakebitar, spagettiskruar og brødterningar er fine for barnet å få tak i og putte i munnen.

Å tilby fleire sortar mat er ikkje spesielt fruktbart, tilby heller mat på nytt om ein time eller to. Om barnet et mindre to måltid på rad så er det framleis ingen grunn til panikk. Svoltne barn et. I barnehagen er det ingen barn som blir mata. Likevel får dei i seg mat. Skeiteknikken må også øvast opp, så gi han skeia sjølv, så finn han ut av det heile.

[AnonymBruker]

Han er slank, men følger kurven sin fint. Han er blid og fornøyd, så jeg er sånn sett ikke bekymret, bare frustrert da ingen av våre andre barn har vært slik når det gjelder mat. Han får tilbud om alt vi spiser. at han fremdeles får tilbud om delvis most babymat er fordi det er det vi oftest har lykkes med å få i ham. Jeg synes liksom ikke to porsjoner grøt, en yoghurt og en fruktmos er så veldig mye for en ettåring å spise i løpet av en dag.

[Gjest Marmot]

Jeg tror du gjør det verre ved å gjøre det til en kamp. Så lenge han er frisk, spiser han når han er sulten, det er veldig grunnleggende hos oss mennesker. Det er ikke opp til deg å avgjøre om han får nok mat, det er faktisk opp til han (fremdeles forutsatt at han er frisk).

Men vær sikker på at han er frisk. Vi hadde samme opplegget her i huset, så jeg vet veldig, veldig godt hvor frustrerende det er å ha et barn som spiser lite. Hadde min sønn spist det du nevner, hadde det vært mye for ham. Viste seg at han var syk pga. melkeallergi, så når vi kuttet ut melk fra koste hans kom matlysten tilbake. Men fremdeles er han ikke glad i middag, og det du beskriver at din spiser er omtrent det samme som min spiser nå. Han er 15 mnd.

[Loppe]

Gutten min er 15 mnd og er nesten akkurat som din. Jeg har sluttet å stresse med det. Tilbyr ham ikke forskjellig mat på en gang, men tar heller bort maten og prøver igjen etter en time eller to. De siste dagene hR det faktisk løsnet litt, og hummus og omelett ernå en hit.

Han har vært stri helt siden vi begynte med fast føde. Vil helst spise selv, og 90 prosent av maten går i gulvet. Han erliten,ligger helt nederst på kurven, men er frisk og rask.

[Loppe]

Pg forrestem gutten ,in såiser heller ikke brød. Ikke en smule. Hverken hjemme eller i barnehagen. Han har bøitt tiøbudt brød hver dag siden ca 8 mn, men har ennå ikke svelget en eneste bit

[Gjest navnelapp]

Det er utruleg viktig å ikkje presse i barnet mat i denne fasen, og heller ikkje tilby "ønskekost". Då kan ein hamne i ein maktkamp som kan vare i årevis. Intoleransar vil normalt vise seg ved endringar i avføring osv., så første steg bør ikkje vere å kutte ut matvarer. Første steg må vere at han får trene på å spise sjølv, og regulere sitt eige matinntak når det gjeld mengde, men i mindre grad kva type mat han et (så lenge det er alminneleg middagsmat, graut og brød).

[Sophie-Ann]

Så lenge han er frisk og rask, følger sin egen kurve, hadde jeg ikke stresset. Tilby han mat, vil han ikke ha det, ta det vekk og vent til neste måltid. Friske barn sulter ikke ihjel

[Gjest chiki]

Er bare en måneds tid siden jenta mi på 15 mnd ble veldig glad i brødskiver:) Hun skal kun ha om hun får spise selv.

Middagsglass vil hun helelr ikke ha lenger, og hun nekter å spise om vi mater henne. Så hun spiser det meste selv, så får vi heller vaske etterpå. Hun er blitt veldig flink! Hun nekter også å spise av barnetallerken om hun spiser sammen med oss, så må dekke på me "voksen tallerken" itl henne.

Om hun nekter å spise kveldsmat(synes det er viktigere enn middagen), så lager jeg barnegrøten hennes i en voksen tallerken og har på litt kanel og rosiner. Så setter jeg meg i sofaen for å late som jeg spiser. Da skal du tro hun kommer raskt å setter seg fint vedsiden av meg. Så blir det som en lek at hun er så heldig å får smake av meg, da blir alt ned på høykant!

Jepp, vi har ei bestemt lita frøken!