Skal fjerne mandlene...

[Gjest caramiacaramella]

Jeg har slitt med gjenvendende halsbetennelser de siste 2-3 årene, jeg får det ca 8-9 ganger i året. Legen min synes jeg burde ta mandlene, og jeg var enig i dette før jeg fikk et brev med operasjonsdatoen - med en gang ble jeg kjemperedd og fikk veldig kalde føtter. Jeg har slitt lenge med halsbetennelsene og det er veldig plagsomt å bli syk hele tiden - kjipt å måtte være hjemme fra jobb og skole. Men jeg er veldig redd for sykehus og bare tanken på å operere er veldig, veldig skummel. Jeg har aldri ligget på sykehus, bare vært på besøk og på legevakten, og jeg er veldig bekymret for hvordan dette skal gå. Dessuten studerer jeg i Storbrittania og skal ta operasjonen her av praktiske årsaker, så jeg har ikke foreldrene mine til å ta vare på meg etter operasjonen. Har rett og slett lyst til å ringe og avlyse hele greia. Er det noen her som har erfaring med mandeloperasjon som kan gi meg råd?

[AnonymBruker]

Det går nok bra! har du ikke en venn der borte som kan følge deg hjem fra sykehuset?

[Gjest snoopy_93]

Venninna mi tok en slik operasjon for ikke så lenge siden. Hun hadde litt vondt i en ukes tid og klarte ikke spise annet en suppe osv. Det gikk kjempe bra med henne!

Tror rett og slett set bare er tankene som er skumle og ikke selve operasjonen.

[Grønt blad]

Jeg tok mandlene i voksen alder (altså etter jeg ble myndig) og det gikk veldig greit. Gruet meg også en del, og jeg visste ikke at det ble full narkose før operasjonsdagen og de lurte på hva jeg veide med tanke på narkose.

Det hele gikk veldig greit. Jeg gikk inn og la meg i stolen mens jeg hadde på vanlige klær. Operasjonspersonalet var hyggelige, jeg fikk veneflon (det var ikke ubehagelig gjorde ikke vondt, selv om jeg trodde det skulle gjøre veldig vondt) og tror de la en maske over munnen min og ba meg telle ned fra 100. Tror jeg klarte å telle til 98

Selve operasjonen merket jeg ingenting til, og da jeg våknet opp var jeg flyttet til en seng på et oppvåkningsrom. Jeg syntes oppvåkningsdelen var merkeligst. Det var et par barn (8-9 år) der som ble kvalme da de våknet opp fra narkosen, men jeg ble ikke dårlig.

Etter en stundt (er usikker på hvor lenge, kanskje 20-45 min) satte jeg meg opp og tuslet etter hvert ut etter å ha fått noe informasjon.

Jeg hadde med meg en person, og selv om vi ble anbefalt drosje, så gikk vi rolig noen hundre meter til nærmeste busstopp. Det gikk greit.

Tok noen rolige dager etter operasjonen. Det gjorde litt vondt, men ikke på langt nær så vondt som jeg trodde (etter å ha hørt andre fortelle). Jeg fikk resept på smertestillende i form av stikkpiller, noe som fungerte bra for meg.

Vet ikke om min historie hjalp, men det er ingenting å grue seg til. Spør en venninne/venn om hun/han kan bli med deg. Det er godt å ha noen som følger med under oppvåkningen og passer på at du kommer deg hjem, samt en som kan gå på apoteket og kjøpe smertestillende dersom det er behov for det. Du trenger ikke noen som steller deg eller passer på deg i dagene etter operasjonen, selv om det er fint hvis noen stikker innom en gang eller to.

Masse lykke til!

[Gjest caramiacaramella]

Takk for svar, dere! Det er tanken på å være på sykehuset og å være under narkose som skremmer meg mest - jeg er ikke så altfor bekymret for smerter i etterkant selv om jeg vet det kan bli ganske ille. Jeg liker ikke tanken på å være under narkose mens alt dette skjer og ikke ha noe kontroll over hva som foregår - dessuten er jeg bekymret for at jeg er så langt fra familien min dersom noe skulle gå galt eller dersom jeg blir veldig dårlig

Jeg har en veldig god venninne som skulle kjøre meg til og fra sykehuset og ta vare på meg i et par dager etterpå, men vi hadde maks uflaks med datoen jeg skal opereres på - hun har en viktig konkurranse i forbindelse med sporten hennes den dagen. Så da føler jeg at jeg står litt på bar bakke

Jeg har selvfølgelig andre gode venner jeg kan spørre, men har liksom ikke lyst til å "tvinge" noen til å hjelpe meg, og jeg tror ikke jeg kommer til å være så veldig godt selskap heller akkurat den dagen...

[Grønt blad]

Jeg skjønner godt at du synes tanken på narkose er skremmende. Det synes jeg selv i dag, selv etter at jeg fikk narkose i forbindelse med mandeloperasjonen.

Når det gjelder narkose er det alltid anestesilege og anestesisykepleier som passer på og overvåker at alt går som det skal. De passer på at pust og hjerterytme er som det skal, og justerer mengden narkose slik at du sover trygt og godt gjennom hele operasjonen. Så lenge du ikke lyver på vekta (dette er IKKE gangen man trekker fra ti kg når man skal oppgi vekt) så går nok dette veldig bra. Og skulle du trekke i fra litt (slik jeg gjorde) eller legge på litt, så går nok det bra det også.

Jeg syntes det var sprøtt å sovne under narkosen. Jeg var veldig nervøs og var ganske anspent da jeg la meg i stolen. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men da jeg fikk veneflon fikk jeg nok også et eller annet som gjorde at kroppen slappet av. Å skulle sovne føltes heller ikke skummelt da jeg fikk beskjed om å telle ned.

Hvis det er noen trøst så er fjerning av mandler en veldig vanlig operasjon som det utføres tusenvis av hver dag. Det skjer ikke mange komplikasjoner, og skulle noe (mot alle odds) skje, så er du på et sykehus - altså veldig trygt sted å være.

Jeg ville spurt en annen venn/venninne om han/hun kan følge deg til/fra operasjonen. Det er godt å ha noen som passer på deg når du våkner. Jeg er sikker på at de vil stille opp når du spør, det hadde i alle fall jeg gjort, selv til personer jeg ikke kjente.

[Gjest caramiacaramella]

Jeg skjønner godt at du synes tanken på narkose er skremmende. Det synes jeg selv i dag, selv etter at jeg fikk narkose i forbindelse med mandeloperasjonen.

Når det gjelder narkose er det alltid anestesilege og anestesisykepleier som passer på og overvåker at alt går som det skal. De passer på at pust og hjerterytme er som det skal, og justerer mengden narkose slik at du sover trygt og godt gjennom hele operasjonen. Så lenge du ikke lyver på vekta (dette er IKKE gangen man trekker fra ti kg når man skal oppgi vekt) så går nok dette veldig bra. Og skulle du trekke i fra litt (slik jeg gjorde) eller legge på litt, så går nok det bra det også.

Jeg syntes det var sprøtt å sovne under narkosen. Jeg var veldig nervøs og var ganske anspent da jeg la meg i stolen. Vet ikke hvordan jeg skal forklare det, men da jeg fikk veneflon fikk jeg nok også et eller annet som gjorde at kroppen slappet av. Å skulle sovne føltes heller ikke skummelt da jeg fikk beskjed om å telle ned.

Hvis det er noen trøst så er fjerning av mandler en veldig vanlig operasjon som det utføres tusenvis av hver dag. Det skjer ikke mange komplikasjoner, og skulle noe (mot alle odds) skje, så er du på et sykehus - altså veldig trygt sted å være.

Jeg ville spurt en annen venn/venninne om han/hun kan følge deg til/fra operasjonen. Det er godt å ha noen som passer på deg når du våkner. Jeg er sikker på at de vil stille opp når du spør, det hadde i alle fall jeg gjort, selv til personer jeg ikke kjente.

Takk skal du ha, dette hjalp faktisk veldig:) Jeg merker bare at nå som jeg vet at operasjonen er en realitet og definitivt kommer til å skje er jeg veldig redd og lurer rett og slett på om jeg trenger denne operasjonen. Halsbetennelsene er jo veldig slitsomme, men man kan jo fortsatt få det selv om man har fjernet mandlene, kan man ikke? Har ikke lyst til å gå gjennom dette her dersom det ikke kommer noe godt ut av det...

[Gjest Gjest]

Må du har narkose? Jeg vet at mandler har blitt fjernet uten tidligere, så det er litt pussig om det ikke lar seg gjøre nå.

[Grønt blad]

Takk skal du ha, dette hjalp faktisk veldig:) Jeg merker bare at nå som jeg vet at operasjonen er en realitet og definitivt kommer til å skje er jeg veldig redd og lurer rett og slett på om jeg trenger denne operasjonen. Halsbetennelsene er jo veldig slitsomme, men man kan jo fortsatt få det selv om man har fjernet mandlene, kan man ikke? Har ikke lyst til å gå gjennom dette her dersom det ikke kommer noe godt ut av det...

Sannsynligheten for at du får færre (ingen?) halsbetennelser når mandlene er fjernet er nok svært stor. Man utfører ikke operasjoner dersom man ikke må, og fjerning av mandlene som hjelp mot hyppige halsbetennelser er noe som fungerer.

Ja, man kan selvsagt få halsbetennelse selv om mandlene er fjernet, men de vil ikke komme så hyppig, hvis du i det hele tatt får dem. Har en bekjent som fjernet mandlene pga. hyppige halsbetennelser, men etter operasjonen har personen ikke hatt halsbetennelser og dette er mange år siden.

Jeg ville gjennomgått operasjonen

[Grønt blad]

Må du har narkose? Jeg vet at mandler har blitt fjernet uten tidligere, så det er litt pussig om det ikke lar seg gjøre nå.

Siden mandlene sitter i halsen er det nok betydelig mer behagelig med narkose, med mindre det er sterke grunner til å ikke ha det. Det er nok en grunn til at man alltid bruker narkose nå. Dersom det er narkosen man gruer seg til, så kan man også fortelle det til personalet. Det er nok ikke første gang de opplever det, og vil nok da ta ekstra godt vare på pasienten

[Gjest Gjest]

Siden mandlene sitter i halsen er det nok betydelig mer behagelig med narkose, med mindre det er sterke grunner til å ikke ha det. Det er nok en grunn til at man alltid bruker narkose nå. Dersom det er narkosen man gruer seg til, så kan man også fortelle det til personalet. Det er nok ikke første gang de opplever det, og vil nok da ta ekstra godt vare på pasienten

Mer behagelig er det nok for de fleste, men jeg hadde nektet. Den tanken på å ha fremmede rundt meg når jeg er totalt forsvarsløs er såpass uholdbar at jeg har utsatt en operasjon nå i nær 4 år pga at den normalt sett gjøres i narkose her i landet, og jeg ikke har orket å måtte forklare meg for en hel rekke med folk.

Men godt mulig jeg er pessimist og at jeg hadde fått det innvilget uten noe oppstyr, men sannsynligvis får jeg det gjordt privat i utlandet i stedet.