Spørre om damer er gravide når de er syke?

[Solbærpiken]

Jeg har vært uvell i natt og sendte melding til jobben at jeg ikke kom i dag pga uvel og oppkast.

Det tok ikke veldig lang tid før jeg fikk en sms fra kollega med "gravid?" Han vet ikke at vi prøver og jeg er litt oppgitt over at man ikke kan være syk uten å få sånn spm. Jeg er nå i 30åra og har fått antydninger og hint fra folk jeg bare treffer på jobb feks, i ti år snart.

Kan ikke ei jente kaste opp uten at man slipper spm om man er gravid? Jeg kunne jo bare sagt at jeg var syk og/eller vondt i hodet eller noe annet...

Hvis jeg nå var gravid, er det ikke slemt å stille sånne spm. Om vi var klare for å fortelle det så hadde vi jo gjort det. Ved å spørre tvinger man enten frem at man forteller for tidlig eller juger...

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så vanlig at kollegaer sender melding å spør om det vel?

Jeg var kvalm og kasta opp. Måtte ringe jobben flere ganger å si fra, siden det aldri ga seg. Det viste seg i mitt tilfelle at jeg var gravid (visste det ikke selv).

I ettertid har kollegaer sagt at de hadde tenkt tanken, men ikke sagt noe. Så jeg har trodd at det kanskje er mer vanlig å holde det for seg selv hvis man tror at noen er gravide enn å spørre folk om de er det.

Men så kommer det kanskje også ann på hvor gode kollegaer man er og hvordan arbeidsmiljøet er?

[AnonymBruker]

Like unødvendig som å spørre: "Har du mensen, eller?" hvis man er i dårlig humør.

[Athene]

Det er uhøflig, og viser manglende sosial intelligens.

Hva med å tekste tilbake - "Nei. Hva er månedslønnen din? Nå når vi først er inne på å stille hverandre personlige spørsmål?"

[Olive]

Hva med å tekste tilbake - "Nei. Hva er månedslønnen din? Nå når vi først er inne på å stille hverandre personlige spørsmål?"

Jeg gjorde noe lignende en gang Fikk spørsmål om jeg var gravid av en kollega når jeg hadde vært syk, og spurte da vedkommende om hennes vekt. Dette var riktignok en nær kollega som jeg har en spøkefull tone med, men syns det var en grei måte å stadfeste at jeg ikke vil bli spurt om så personlige ting på av de jeg jobber med.

[pinar]

Det er unødvendig å spørre om det ja. Folk spør om mye rart de ikke har noe med. Jeg ble spurt om jeg var lespisk en gang, siden jeg sa jeg ikke ville ha barn (da, senere ja, men ikke da).

Edit: Av en kollaga altså.

Endret 27. februar 2012 av eplebit

[vmbarbie]

Jeg har også fått det spørsmålet -av en venninne riktignok, men allikevel en jeg ikke hadde lyst å hverken bekrefte eller avkrefte evnt. graviditet till. Jeg svarte "hvis jeg er gravid og vil at du skal vite det får du tidsnok vite det". Da ble det stille gitt... :o)

[Gjest PinkLeaf]

Jeg har hatt problemer med magen en lang periode, og hvis jeg måtte avlyse planer/la være møte i familiesammenkomster hos svigerfamilien, fikk sambo enten spm om det var smårollinger på gang mens jeg var hjemme, elle de spurte meg ved neste anledning. Jeg forstår jo at det er tida og at de gleder seg, men det føles likevel litt ubehagelig.. De vil jo få beskjed når det er aktuelt, men like fullt når vi er klare for å fortelle det..

[Maiava88]

Kjenner til den der ja!

Hver bidige gang jeg er syk, har litt vondt i hodet, er hos legen, låner en paracet så kommer spørsmålet om jeg er gravid av svigermor!

Hun vet ikke at vi prøver, og vi har nå vært prøvere i snart to år uten resultat. Synes det er tungt hver gang hun må spør å grave om dette. Den dagen vi faktisk blir gravide får hun jo høre om det! Men fram til da så synes jeg hun kan slutte å være så snar til å trekke konklusjoner

[Solbærpiken]

Kjenner til den der ja!

Hver bidige gang jeg er syk, har litt vondt i hodet, er hos legen, låner en paracet så kommer spørsmålet om jeg er gravid av svigermor!

Hun vet ikke at vi prøver, og vi har nå vært prøvere i snart to år uten resultat. Synes det er tungt hver gang hun må spør å grave om dette. Den dagen vi faktisk blir gravide får hun jo høre om det! Men fram til da så synes jeg hun kan slutte å være så snar til å trekke konklusjoner

Svigermødre er en ting, like fullt irriterende at de maser om ting som ikke er deres sak. Ingen her vet at vi prøver heller, men det hadde jo ikke vært noe bedre om vi ikke ønsket barn å hele tiden høre at folk på en måte ikke aksepterer at man ikke har barn.

Etter 1,5år med prøving kommer jo tankene om at vi kanskje ikke kan. Og da kommer vi nok ikke til å dele med alle hvorfor vi ikke har.

Når jeg kom på jobb i dag, ble jeg møtt av den samme; to mannlige kollegaer på 50 og 60 som sier de hadde sitti og diskutert graviditet i hele går siden jeg var borte... Æsj.

Vi har riktignok en god tone, men det går jo en grense leenge før den der synes jeg. Føler meg som en babymaskin som ikke virker.

[AnonymBruker]

Fy faen, jeg blir skikkelig provosert! Sånt gjør man bare ikke! Det er utrolig frekt å spørre om sånne ting! Ikke minst med tanke på at hvis det er snakk om graviditet, er det i såfall svært tidlig i svangerskapet, og ting kan fortsatt gå galt.

Jeg syns godt man kan svare litt frekt tilbake når man får sånne spørsmål, feks kan man svare "nei, er du?" eller som andre har nevnt, spørre om vekten eller lønna

[Ryvre]

Jeg gidder ikke engang å svare på slike spørsmål.

For meg er det fysisk umulig å få barn, ikke kan jeg føde, ikke kan jeg adoptere, så temaet er veldig sårt for meg.

Og om jeg skulle finne på å gi uttrykk for at jeg er kvalm eller noe så renner spørsmålene inn, gjerne etterfulgt av en kommentar som "ja for det er jo på tide snart"

Og det til tross for at jeg har vært åpen om at jeg ikke kan få barn..

[Solbærpiken]

Jeg gidder ikke engang å svare på slike spørsmål.

For meg er det fysisk umulig å få barn, ikke kan jeg føde, ikke kan jeg adoptere, så temaet er veldig sårt for meg.

Og om jeg skulle finne på å gi uttrykk for at jeg er kvalm eller noe så renner spørsmålene inn, gjerne etterfulgt av en kommentar som "ja for det er jo på tide snart"

Og det til tross for at jeg har vært åpen om at jeg ikke kan få barn..

Uff, noen folk er bare så utrolig utenksomme :-(

[AnonymBruker]

Kjenner til den der ja!

Hver bidige gang jeg er syk, har litt vondt i hodet, er hos legen, låner en paracet så kommer spørsmålet om jeg er gravid av svigermor!

Hun vet ikke at vi prøver, og vi har nå vært prøvere i snart to år uten resultat. Synes det er tungt hver gang hun må spør å grave om dette. Den dagen vi faktisk blir gravide får hun jo høre om det! Men fram til da så synes jeg hun kan slutte å være så snar til å trekke konklusjoner

Og når man har passert en viss alder må man ikke finne på å være sjåfør i stedet for å drikke alkohol. For da er man helt sikkert på tjukka.

[Solbærpiken]

Og når man har passert en viss alder må man ikke finne på å være sjåfør i stedet for å drikke alkohol. For da er man helt sikkert på tjukka.

Sant. Det er nesten så jeg føler at jeg nesten må ta minst ett glass øl el vin i enhver sammenheng hvor jeg ikke kjører bil, bare for å slippe spm.

Når man prøver så bør man jo ikke drikke etter eggløsning, så da er det mange uker man enten må kjøre bil eller holde seg borte fra sosiale festligheter. Håpløst. Problemet er vel at denne visse alderen varer i ca 20år, fra 20-40... Begynner nå å bli lei.

[katinkatinka]

Enig i at det er tankeløst å stille spørsmålet, men det er neppe ment annet enn hyggelig og nysgjerrig. Mange har (dessverre) ikke tenkt tanken på at barn ikke faller ned fra himmelen når man når rett alder.

Generelt er jeg forsiktig med å bli sint på noen som egentlig mener ting godt. Jeg hadde sagt høflig i fra om at "nei, jeg er ikke gravid, og jeg sier i fra om jeg skulle bli det" (det gjør man jo, selv om det er 3 mnd senere)

[Solbærpiken]

Enig i at det er tankeløst å stille spørsmålet, men det er neppe ment annet enn hyggelig og nysgjerrig. Mange har (dessverre) ikke tenkt tanken på at barn ikke faller ned fra himmelen når man når rett alder.

Generelt er jeg forsiktig med å bli sint på noen som egentlig mener ting godt. Jeg hadde sagt høflig i fra om at "nei, jeg er ikke gravid, og jeg sier i fra om jeg skulle bli det" (det gjør man jo, selv om det er 3 mnd senere)

Men det skjer jo så ofte.

Og når jeg pent sier at jeg begynner å bli lei, så får jeg svar tilbake at når jeg er syk og kaster opp så må jeg tåle å bli spurt om jeg er gravid. Jeg tåler det jo, men kjenner at i dag har det irritert veldig (kanskje fordi jeg faktisk tenkte tanken selv at jeg kunne være gravid, bare for å hilse på tante rød i dag)

[AnonymBruker]

Tror sjefen min (og andre kollegaer også) har spurt meg om jeg er gravid hver gang jeg har nevnt noe som helst om å være uvel.

Fikk nylig også høre det i forbindelse med bursdagen min (ble 26) - "da er det vel på tide med noen unger".

I tillegg så drikker jeg veldig sjelden, selv om jeg er med på sosiale ting, og i den forbindelse blir det også spørsmål selvfølgelig.

Det som er kjipt for min del er at jeg kunne tenke meg å få barn, men mannen er ikke klar, så da er det ikke mye annet jeg får gjort enn å vente. Irriterende og litt leit å få påminnelser om det fra det som føles som ALLE andre.

[Gjest "gjest"]

Herregud..

Å anta at folk er gravide bare fordi...

[Gjest Lillekanin]

Utrolig frekt å spørre om det syns jeg. Dessuten har ingen med hvorfor en er borte fra jobb med mindre en vil dele det selv. Jeg sier aldri grunnen til at jeg er borte fra jobb(som oftest). Men på jobben min er det veldig kultur for å være åpen om hvorfor en er borte, noe jeg ikke liker! Kan jo være grunner til at en har vært borte som er i overkant intime å dele over matpakka en tirsdags formiddag lissom. "Nei du jeg har vært hos gynken jeg og gjort blablabla". Men jeg kjenner til problemstillinga rundt det å være 30 år og ikke ha barn. Mange mennesker er enkelt sammensatt og bryr seg mye om andres private anliggender...