Når begynte barna deres å høre på "nei" ?

[Gjest happy_me]

Det er selvfølgelig stor forskjell på barn. Noen begynner å gå sent, og begynner heller ikke med den verste "grafsingen" på saker og ting før sent, og slutter ofte med det fortere også siden de er større når de først begynner.

Det er også stor forskjell på jenter og gutter, da gutter har en tendens til å være mer utfordrende.

Jeg lurer på hvor lenge det var gøy for deres barn å ta ting de ikke har lov til, og teste grenser?

(og jeg snakker selvfølgelig om barn fra 0-3 (4?) år)

Sånn som det er hjemme hos oss, så har vi løpt rundt og sagt "neinei", distrahert, og ført ham bort fra.. siden gutten var 10 mnd.

Noen ting har nok blitt uinteressant for ham nå, men han er fortsatt vill etter å ta kaffekoppene våre, pyntetingene, duken etc. Det er en kamp å ha folk på besøk, da må alle sitte å holde på koppene sine hele tiden.

Det hjelper ikke at han får ha en egen kopp heller. Nå er det snakk om at han har hatt denne "perioden" sin i over 9 mnd, og jeg vet ihvertfall at JEG begynner å glede meg til han slutter med dette.

Takk for svar

[Romilo]

Jeg har ikke unge selv, meen jeg hørte på nei fra første stund! De sa det på en sånn fin, rolig måte: "Nei, ikke den".. Så ga de meg en leke eller en kakebit i stedet. Noe jeg kunne bli holdt opptatt med. Nå hører jeg ikke på nei lenger, ehhe...

[AnonymBruker]

Går han i barnehage? I så fall skjønner han antakelig "min" og "mamma/tante/bestefar sin" ganske godt. Det hjalp her, i stedet for nei sa vi "ikke den, den er pappa sin". Sansen for den private eiendomsrett slår rot tidlig ...

[Gjest happy_me]

Jeg har ikke unge selv, meen jeg hørte på nei fra første stund! De sa det på en sånn fin, rolig måte: "Nei, ikke den".. Så ga de meg en leke eller en kakebit i stedet. Noe jeg kunne bli holdt opptatt med. Nå hører jeg ikke på nei lenger, ehhe...

Heldige foreldrene dine da

[Gjest happy_me]

Går han i barnehage? I så fall skjønner han antakelig "min" og "mamma/tante/bestefar sin" ganske godt. Det hjalp her, i stedet for nei sa vi "ikke den, den er pappa sin". Sansen for den private eiendomsrett slår rot tidlig ...

Ja han går i barnehage. Ja, han skjønner forskjellen på min og din, men det hjelper så lite, når han alltid synes de andres er best!

Mulig han gikk rett fra utforsking-fasen og inn i trassalderen.

Vi prøver å si nei minst mulig, og bruker ofte den "den der er pappa sin, kanskje du kan gå og finne din egen kopp/bok etc." men virker ikke som det hjelper altså. I øyeblikket, men så nå han har funnet boka si/koppen sin, så setter han den på bordet, for så å ta våre ting igjen

Noen med andre lure tips? Hadde vært deilig om kaffebordet og koppene til gjestene våre kunne fått være i fred (men kakefatet har vi for lengst innsett at vi har måtte gjemme vekk )

[Redbull]

Jenta mi er 1 år og har hørt på nei i to tre mnd allerede

[AnonymBruker]

Noen med andre lure tips? Hadde vært deilig om kaffebordet og koppene til gjestene våre kunne fått være i fred (men kakefatet har vi for lengst innsett at vi har måtte gjemme vekk )

Ho ho, det går brått opp for meg at vi ikke har dekket kaffebord på over fem år (vi har tre barn med liten aldersforskjell). Har vi besøk, sitter vi rundt spisebordet med kaffe og kaker - er det bare kaffe uten noe til, sitter vi iblant i sofaen, men har da krus, og alle passer på hvert sitt. Duk som henger ned? Ikke hatt på årevis ...

Ingen lure tips, med andre ord. Men det går over.

[Gjest Henrikke]

Går han i barnehage? I så fall skjønner han antakelig "min" og "mamma/tante/bestefar sin" ganske godt. Det hjalp her, i stedet for nei sa vi "ikke den, den er pappa sin". Sansen for den private eiendomsrett slår rot tidlig ...

Jepp, dette med å forklare hvem det er sitt, fungerer godt! Også i butikken, når arvingen vil ha diverse ting. Da er det "butikkdama" eller "butikkmannen" sitt.

[Gjest Gjest]

Vår datter på 8 mnd har forstått nei i noen uker. Noen ganger ser hun på oss, før hun tydelig fortsetter selv om hun vet det er galt, andre ganger stopper hun å kryper til sine egne leker. Håper bare hun fortsetter å høre etter for alltid *evig optimist*

[AnonymBruker]

Her er poden 10,5 mnd gammel. Han skjønner ikke "nei" i det hele tatt; han tror derimot at det er en lek og blir KJEMPEGLAD, fordi da får han jo masse oppmerksomhet (fordi vi må løfte ham vekk fra tv'n, ta fra ham kaffekoppen osv 10-30 ganger til vi gir opp og heller avleder ham over på noe annet). Jeg prøvde å si "nei!" med skikkelig streng stemme, men da rykket han til og ble redd, så det gjør jeg ikke mer foreløpig..

Har lest at frem til de er ett år er det best med avledning, så vi driver på med det da. Han titter jo MASSE på meg når han strekker seg etter tv'n eller kaffekoppen, men jeg tror ikke nødvendigvis det er fordi han skjønner han ikke får lov. Han vil nok heller ha oppmerksomheten som alltid følger med

Gutten her er også ganske slitsom å ha med på besøk. Han er veldig langt fremme motorisk, og står og drar i duker, går rundt bordet og river ned alt han får tak i på veien, åpner skuffer og dører og kaster ting på gulvet, evt står og biter/drar i det han finner. Så jeg kan ikke la ham være alene et sekund. I barselgruppa er de andre barna MYE mer rolige og forsiktige..

[Gjest Gjest]

Min eldste var et mareritt, han var tidlig ute motorisk, og ganske sen med språk. Slik jeg husker det i ettertid, var besøk slitsomt helt til toårsalderen. Var nesten litt bekymret for ADHD en stund...

Jeg måtte "gi ordre", å bare si nei funket ikke i det hele tatt.

"Petter, sett ned den koppen!" slipp duken!

Når han endelig endret seg, skjedde det nærmest over natta, og han er en stor og flink tenåringsgutt nå.

[Hedda-78]

Jeg har minimert nei-ene ved å fjerne nips, potteplanter, duker og alt mulig annet som han kan få tak i. Det blir jo en del nei likevel, f.eks. banke på vinduet med leker, kaste leker ned trappa, klatre på bordet osv, men jeg gidder bare ikke å ha vaser på bordet som jeg må gå og passe på. Har hatt det rimelig stusselig i stua en god stund, men nå begynner det å komme seg. Han er 21 mnd, og fatter mer interesse for sine egne leker enn for potteplanter.

Ellers har jeg blitt fortalt at man ikke bør si nei hvis det er mulig å gi samme beskjed på en annen måte. I stedet for å si "Nei, ikke stå på bordet", skal man si "Du må stå på gulvet". I stedet for "Nei, ikke rør planten", sier jeg, "Planten skal stå i fred" eller "Planten skal stå der den står". Litt mer kompleks setning, men det funker på min som nærmer seg 2 år. Kaffekopper med innhold holder vi i hånden til enhver tid. Tomme kaffekopper får han lov til å røre. Han er en pertentlig liten fyr, så det hender faktisk at han tar den tomme kaffekoppen min fra bordet og setter på kjøkkenet for meg

[Maestro]

Har ikke barn selv, men er mye med niesen min på snart 13 mndr. Hun forstår et rolig "nei", og "nei, den er mamma/pappa/tante osv sin", å gir henne noe annet og kose seg med. Meen, er ikke alltid at hu VIL høre etter, men mesteparten av tiden.

[Rosebud]

Hehe min er 14 mnd, forstår "nei", "den er mamma sin" osv veldig godt, men synes det er artig å skynde seg å gjøre så mye som mulig med tingen hun har tatt når jeg sier nei. Da stikker hun av med mobilen/glasset/fjernkontrollen el.l med en frydefull latter (elsker jage/fange-leker). Setter også kursen mot dekoderen under tven for eksempel, bare for at jeg skal si et advarende "neeei den er ikke din", så hun kan hive seg mot den mens jeg må hive meg etter henne. Stor stas tydeligvis...

Håper det gir seg snart - det positive er i alle fall at hun forstår meg, neste mål er å lystre.... Prøvde med streng stemme en dag, da fikk hun helt latterkrampe, så inntil videre bruke vi distraksjoner ala "kan du hente en bok?", "oj se på snøen!", "hvor er nesen til mamma?", og det har hun ikke gjennomskuet helt enda...

[Gjest Marmot]

Min har i grunnen alltid hørt på nei, men han er en veldig rolig fyr. Kaffekopper kommer jeg nok ikke tørre å la stå på bordet uansett, for plutselig glemmer han seg og akkurat det er veldig, veldig skummelt.

Også hender det utforskertrangen rett og slett blir for stor, og da sier han "Neineinei!" mens han gjør det han vet han ikke skal.

[Gjest Trøffel]

Også hender det utforskertrangen rett og slett blir for stor, og da sier han "Neineinei!" mens han gjør det han vet han ikke skal.

Haha, ser det for meg

[lille katt]

Jeg synes at minsten har hørt på nei i noen måneder allerede, han er 11 måneder nå.

Har lest at frem til de er ett år er det best med avledning, så vi driver på med det da. Han titter jo MASSE på meg når han strekker seg etter tv'n eller kaffekoppen, men jeg tror ikke nødvendigvis det er fordi han skjønner han ikke får lov. Han vil nok heller ha oppmerksomheten som alltid følger med

Min gjør også det, han titter bort på meg før han gjør det han ikke har lov til, og jeg tenker at han gjør det fordi han vet at han ikke har lov, og at han skal sjekke hva slags ansiktsuttrykk jeg har .

Også hender det utforskertrangen rett og slett blir for stor, og da sier han "Neineinei!" mens han gjør det han vet han ikke skal.

Herlig .

[Gjest Olea]

Min 15 åring skjønner ennå ikke nei

[Redbull]

Jeg har minimert nei-ene ved å fjerne nips, potteplanter, duker og alt mulig annet som han kan få tak i. Det blir jo en del nei likevel, f.eks. banke på vinduet med leker, kaste leker ned trappa, klatre på bordet osv, men jeg gidder bare ikke å ha vaser på bordet som jeg må gå og passe på. Har hatt det rimelig stusselig i stua en god stund, men nå begynner det å komme seg. Han er 21 mnd, og fatter mer interesse for sine egne leker enn for potteplanter.

Ellers har jeg blitt fortalt at man ikke bør si nei hvis det er mulig å gi samme beskjed på en annen måte. I stedet for å si "Nei, ikke stå på bordet", skal man si "Du må stå på gulvet". I stedet for "Nei, ikke rør planten", sier jeg, "Planten skal stå i fred" eller "Planten skal stå der den står". Litt mer kompleks setning, men det funker på min som nærmer seg 2 år. Kaffekopper med innhold holder vi i hånden til enhver tid. Tomme kaffekopper får han lov til å røre. Han er en pertentlig liten fyr, så det hender faktisk at han tar den tomme kaffekoppen min fra bordet og setter på kjøkkenet for meg

Syns det er en uting og fjerne alt. Har en venninne med ett barn på 3 (!) år, hun rydder bort ALT bort når hun kommer på besøk - uten å spør om det er greit.

[lille katt]

Syns det er en uting og fjerne alt. Har en venninne med ett barn på 3 (!) år, hun rydder bort ALT bort når hun kommer på besøk - uten å spør om det er greit.

Hvorfor i alle dager er det en uting å fjerne ting som babyene bare drar ned/ødelegger/velter? Høres litt voldsomt ut med den venninnen din, men det er da helt normalt, og rimelig fornuftig (etter min mening) å "barnesikre" huset sitt den perioden barna river ned alt.