Snart toåring...

[Gjest Henrikke]

Ok, nå begynner jeg å bli litt frustrert over min snart toåring. Hun har de siste par mnd endret oppførsel, og jeg lurer på om det bare er en fase eller hva det skyldes..

Hun har alltid vært av den veldig aktive typen, og vært interessert i og tatt kontakt med andre barn. Ikke noe redd eller skeptisk (bare til enkelte voksne). Hun har ikke vært spesielt "mammaete", og har vært høyt og lavt uten å tenke så mye over om jeg eller pappaen er i nærheten. Så hun har igrunn vært "den tøffe jenta i gata". Hun har også vært veldig tidlig ute motorisk og språklig, og en gladjente.

MEN NÅ, i de siste mnd, har hun endret seg. Hun er MYE mer "klengete", MYE mer skeptisk til barn hun ikke kjenner (og også mye mer forsiktig med de hun kjenner, f.eks i bhg) og mye roligere. Hun løper ikke rundt fritt når vi er rundt forbi, men vil holde seg i nærheten av oss. I tillegg har hun en del "trass", ting er ofte feil og helt katastrofe om det ikke skjer slik hun har tenkt (men dette ser jeg jo på som vanlig i den alderen).

Det jeg tenker mest på, er denne endringen i oppførsel når det gjelder generelt humør, og det at hun er mye mer "mammaete" enn det hun har vært før. Er det normalt at det kommer slike perioder selv når de er to år og eldre?

Noen som har tanker, erfaringer, råd?

[Klematis]

Høres akkurat ut som min toåring! Fra å være utadvendt, tilsynelatende fryktløs, ikke noe spesielt kosete og ga aldri tegn på å savne meg eller faren så ble hun gradvis mer reservert, sjenert og faktisk redd i større sosiale sammenhenger. Og trassig på hjemmebane. Men også veldig kosete og til tider klengete.

Jeg regner med det bare er en fase. De i barnehagen er obs på at hun må ha et fang å sitte på når det er samlig med flere avdelinger, spesielt om det er utkledning på gang. Det har til og med hendt at de bare må ta henne ut av slike situasjoner, for hun blir helt ifra seg. Inntil for noen måneder siden var slike ting null problem, så litt merkelig er det jo.

Krysser fingrene for at det går over for oss begge.

[Gjest Henrikke]

Høres akkurat ut som min toåring! Fra å være utadvendt, tilsynelatende fryktløs, ikke noe spesielt kosete og ga aldri tegn på å savne meg eller faren så ble hun gradvis mer reservert, sjenert og faktisk redd i større sosiale sammenhenger. Og trassig på hjemmebane. Men også veldig kosete og til tider klengete.

Jeg regner med det bare er en fase. De i barnehagen er obs på at hun må ha et fang å sitte på når det er samlig med flere avdelinger, spesielt om det er utkledning på gang. Det har til og med hendt at de bare må ta henne ut av slike situasjoner, for hun blir helt ifra seg. Inntil for noen måneder siden var slike ting null problem, så litt merkelig er det jo.

Krysser fingrene for at det går over for oss begge.

Så rart! Det høres akkurat likt ut..! Min jente har heller aldri vært kosete, men nå er hun det plutselig.

Jeg lurer på om det kan være noe som har skjedd med andre barn, som har gjort henne redd.. At hun NÅ skjønner at ikke alle er greie og snille her i verden.

Eller om det bare er en fase hun må gjennom, der hun skal lære hvem som er trygge..? Noe ift tilknytning kanskje? De skal jo vite hvem som er de nærmeste liksom.

Kanskje hun må ta igjen det stadiet mange av de andre barna hadde da hun var fryktløs og de bare ville sitte på fanget (det har hun aldri hatt tid til før nå..)

[Klematis]

Jeg tror muligens Vesla mi ble litt skremt ved en anledning de hadde en klovn på besøk i barnehagen. Men hun er så stor at hun skjønner at det er folk inni disse utkledde personene, så jeg vet ikke helt hva som gjør det så nifst.

De hadde karneval nå nylig, og jeg fikk så vidt på henne et ultrakoselig hundekostyme etter å ha forberedt henne i flere dager og snakket veldig positivt om det og lokket med at det til og med hadde hale.

En endring hos oss er at jeg er gravid. Noe som gjør at jeg til tider må "avvise" henne, altså jeg kan ikke alltid løfte henne på kommando osv. Og hun skjønner nok (hvertfall ubevisst) at hun snart må dele på oppmerksomheten.

Jeg følger med i tråden, hadde vært morsomt å høre fra noen som har hatt det på samme måte der barna nå er større. Går det over? Eller var det den uredde fasen de første årene som egentlig var "unormal"?

[Gjest Henrikke]

Håper også på flere svar her!

[AnonymBruker]

Jeg har ei på 21 måneder. Hun har også blitt mye mer klengete (vil omtrent bare sitte på fanget osv) de siste ukene. Trassen har også slått inn for fullt.

Men hun har aldri vært den helt utadvendte typen da.

[Gjest Henrikke]

Jeg har ei på 21 måneder. Hun har også blitt mye mer klengete (vil omtrent bare sitte på fanget osv) de siste ukene. Trassen har også slått inn for fullt.

Men hun har aldri vært den helt utadvendte typen da.

Ok, så det er ikke BARE min datter altså

Kanskje det er en del av den såkalte trassalderen?

Opp med tråden..

[nybegynneren]

Har en gutt som ble to i januar,og kjenner igjen i det dere skriver.

Fryktelig kosete,men det gjelder ovenfor alle han kjenner da.

Noe skeptisk til fremmende,men ser på dette som sunn skeptisk.

Han begynner og bli VELDIG selstendig da til og være to år,syns jeg.

en spennende alder,det er helt klart.

[Gjest dragoline]

Hei hei.

Min minste av 3 døtre blir 2 i neste mnd. Dette er noe som følger med alderen.

Barna finner utav at de er et selvstendig menneske. Et "jeg".

Begynner gjerne ofte og si sitt eget navn i denne tiden.

Blir mer klar over omverden. Dette kan være litt tungt og skummelt for små barn.

Men det går over :-)

[SummerJoy]

Blir mer klar over omverden. Dette kan være litt tungt og skummelt for små barn.

Men det går over :-)

Enig i dette. Er nok her det ligger.

[Gjest Henrikke]

Har en gutt som ble to i januar,og kjenner igjen i det dere skriver.

Fryktelig kosete,men det gjelder ovenfor alle han kjenner da.

Noe skeptisk til fremmende,men ser på dette som sunn skeptisk.

Han begynner og bli VELDIG selstendig da til og være to år,syns jeg.

en spennende alder,det er helt klart.

Ja min jente er også kosete/ henger på de hun kjenner (voksne), f.eks besteforeldre, tanter. Men hun er mer skeptisk til andre voksne, tidvis. Og mye mer skeptisk til andre ukjente barn. Før skilte hun ikke på barn, hun gikk bort til "hvem som helst", nå virker hun veldig klar på hvem hun liker og hvem hun ikke liker (og det er tydeligvis mange hun ikke liker for tiden!). Men jeg synes hun er mye mindre selvstendig nå på offentlige steder, tør ikke gå så langt fra oss alene. Det gjorde hun glatt før... Og hun maser om å få smokken mye- den var hun heller ikke så knyttet til før.. Hmm..

Det er jo ikke noe galt i det å bli mer forsiktig. Men det er bare en så stor forandring i henne, hun som var "overalt" tidligere. Jeg må innrømme at jeg er litt redd hun skal bli for forsiktig og engstelig.. (noe jeg var som liten...)

[Gjest Henrikke]

Hei hei.

Min minste av 3 døtre blir 2 i neste mnd. Dette er noe som følger med alderen.

Barna finner utav at de er et selvstendig menneske. Et "jeg".

Begynner gjerne ofte og si sitt eget navn i denne tiden.

Blir mer klar over omverden. Dette kan være litt tungt og skummelt for små barn.

Men det går over :-)

Ja her ligger det nok. Før så hun på verden som SIN store lekeplass, og tenkte ikke over ting på samme måte som hun sikkert gjør nå. Kanskje hun nå er mye mer klar over at verden er mer enn henne, at det er andre hun må dele plass med, og at det faktisk er farer som lurer der ute. Da hun var ett (hun kunne gå da hun var 10 mnd), løp hun jo rundt uten grenser for noen ting, var totalt uredd og superglad stort sett hele tiden. Ingen grenser! overhodet ikke skeptisk til andre barn, men til ukjente voksne hvis de kom for nær (men det ser jeg på som bra!) Da hun nærmet seg 18 mnd ble hun litt mer forsiktig og "mamma/pappaete" i en liten periode, så gikk det over, og SÅ begynte dette. Hun virker til å tenke, observere mye, og er utrolig sensitiv til folks væremåter, folks humør osv. Hun er mye mer alvorlig enn før. Hun er f.eks veldig oppmerksom på når noen er triste, dersom andre barn gråter blir hun helt satt ut, og henger seg så opp i det, blir så lei seg.

Mens flere av de barna vi kjenner (f.eks i bhg) var mye mer "klengete" og skeptiske i ettårsalderen, men er tøffere og tryggere nå. Det føles som hun går motsatt vei, og har mindre interesse av å utforske verden enn før.. Men ser jo på svarene her at det kan være normalt med slike reaksjoner hun viser.

Tusen takk for svar