Hva skal jeg gjøre med livet mitt?

[kvinne1992]

Hei jeg er en jente på 19 år som sliter litt med å finne ut hva jeg vil bli. Jeg har gått helse og sosial, helsearbeiderfag, og almenn påbygg. Dette året tar jeg opp fag og jobber og sånn. Men jeg føler jeg må komme meg videre, må jo helst ha en utdanning. Men jeg er så sykt lei av skolen, i år har jeg bare noen timer i uken på skolen men jeg skulker mye og gjør lite lekser, så jeg vet ærlig talt ikke om jeg er klar for å gå på noe universitet eller høgskole, tror heller aldri jeg kommer til å bli det...for det er faktisk ingenting jeg har lyst til å bli, kunne jeg valgt nå liksom å bare blitt det jeg ville uten å utdanne meg så er det INGENTING Kunne gått tenkt meg å blitt husmor faktsik men det er jo ikke alltid aktuelt. Så jeg lurer på om det er noen som har noen forslag her? En utdanning som er veldig lett og rask eller noen kurser jeg kan ta for å bli ferdig utdannet til noe? Jeg vil ikke gå i lære som helsefagarbeider. Jeg har heller ikke noe interesser egentlig, men er glad i barn da, men liker helst å kose meg med ett barn enne å 10. håper noen kan hjelpe meg for jeg aner virkelig ikke hva jeg ska gjøre

[Genesis]

Hvis du ikke har noen interesser vil jeg anbefale å starte der? Er det ingenting som gjør deg nysgjerrig, ingenting som får deg til å ville lære, ingenting som du synes er interessant eller brenner for?

[kvinne1992]

Hvis du ikke har noen interesser vil jeg anbefale å starte der? Er det ingenting som gjør deg nysgjerrig, ingenting som får deg til å ville lære, ingenting som du synes er interessant eller brenner for?

Nei...det er det som er problem mitt, jeg har ingen interesser. For noen år seiden hadde jeg planene klar, men nå har alt forandret seg uten at jeg vet hvorfor eller har noen grunn til det.

[AnonymBruker]

Søk på folkehøyskole!

[kvinne1992]

Takk for forslag, men jeg tror ikke det hadde vært noe for meg rett og slett, kanjse, skal vurdere det en gang til

[FrøkenDetektiv]

Det finnes jo flere korte, arbeidsrettede studier hvor man får kvalifikasjon som sekretær. Eks. legesekretær, advokatsekretær, økonomisekretær, osv. Noen varer et halvt år, andre varer ett. Spesielt lege- og økonomisekretærer trengs det en del av, har sett mange utlyste stillinger de siste årene med dette.

Du sier du liker barn,, du kan jo gå barn & ungdomsarbeider vg2, etter det er det rett ut i praksis.

Du finner nok på noe, bare vær kreativ!:-)

[AnonymBruker]

Jeg skjønner GODT hva du mener.. Har det på akkurat samme måte selv.. Kjenner at jeg ABSOLUTT ikke er klar for høgskole/universitet (har gått ett semester på sykepleien, men sluttet..).. Men føler allikevel at jeg må/bør gjøre noe.. Ikke er det lett å få jobb heller uten noen form for utdanning..

MEN det ordner seg nok for begge to til slutt! Lykke til :-)

[eva-80]

hva med å tenke utenom typisk kvinneyrker? som kjøring av truck i lager eller lignende? forandring i miljø kan være inspirernde. det krever bare en truckfører kurs som koster noen tusenlapper (4-5) og noen dager. jeg har flere venninner som trives godt innen mannsdominerte yrker.

[kvinne1992]

Takk for svar

[AnonymBruker]

Takk for forslag, men jeg tror ikke det hadde vært noe for meg rett og slett, kanjse, skal vurdere det en gang til

Jeg søkte nylig fhs, dette har aaaldri vært noe typisk meg... men jeg gir det en sjanse.... Prøv det du og:)

[Ethereal]

Hva med litt miljøforandring? Ta et semester i utlandet. Det kan du gjøre ved f.eks. Scandinavian College, EF, Kilroy Utdanning eller Kulturakademiet.

[Meridian]

Da jeg var ferdig på vgs visste jeg heller ikke hva jeg ville bli. Jeg hadde mange interesser, da, men jeg hadde ikke selvtillit til å gå videre med disse(innen kunst og musikk).

Istedenfor begynte jeg å jobbe. Jeg jobbet flere år og sparte masse penger, og reiste mye i ferier, og levde livet.

Nå er jeg 30, og skal begynne å studere til høsten. Har funnet ut hva jeg vil bli, og satser på at det går bra.

Noe jeg anbefaler alle som ikke vet hva de vil, og som er skolelei, er å begynne å jobbe. Da kan man spare penger, reise, drive med interessene sine på fritiden, og ta ting som det kommer.

Kjenner mange som visste hva de ville rett etter vgs, og jeg kjenner mange som ikke fant ut av dette før de var 25-30 år.

20-årene er til for å finne seg selv og å finne ut hva man vil. Det er rom for å prøve å feile, og begynner du på en utdannelse som du angrer på, er det bare å slutte og heller prøve noe annet.