"Oppkalle etter"?

[Gjest Chillpill]

Overskrift på dagbladet.no nå: "Gartneren oppkalte sin datter etter Johanna". Burde det ikke stå "Gartneren kalte opp sin datter etter Johanna"? Eller skal det være "Gartneren kalte sin datter opp etter Johanna"?

[Ryvre]

Det siste høres mest riktig ut.

Det første høres ut som at han ropte ut i en walkitalki etter henne eller noe

[DysterPytten]

Man sier jo at noen er oppkalt etter noen. Så synes alle alternativene er riktige, i hver sin form.

[Gjest Spinell]

Det siste høres mest riktig ut.

Det første høres ut som at han ropte ut i en walkitalki etter henne eller noe

Enig. Det kan tolkes som om han først gjorde et anrop til Johanna og deretter til sin datter.

[Gjest Eurodice]

Den første setningen høres riktig ut for meg. De andre to blir feil. Det er da vel ingen som sier at de skal kalle opp datteren/sønnen etter noen?

[AnonymBruker]

Den første setningen høres riktig ut for meg. De andre to blir feil. Det er da vel ingen som sier at de skal kalle opp datteren/sønnen etter noen?

"Kalte opp" er helt riktig form på sammensatte verb i preteritum på andre germanske språk, som tysk og nederlandsk. (Partisippet er derimot "oppkalt".) Sannsynligvis har det vært det på norsk også, og så har det sikkert blitt slik etterhvert at både "kalte opp" og "oppkalte" er mer eller mindre riktig. For mange andre verb er det jo slik, for eksempel å overta - overtok/tok over - overtatt.

[Gjest Eurodice]

"Kalte opp" er helt riktig form på sammensatte verb i preteritum på andre germanske språk, som tysk og nederlandsk. (Partisippet er derimot "oppkalt".) Sannsynligvis har det vært det på norsk også, og så har det sikkert blitt slik etterhvert at både "kalte opp" og "oppkalte" er mer eller mindre riktig. For mange andre verb er det jo slik, for eksempel å overta - overtok/tok over - overtatt.

Her er det snakk om ekte og uekte sammensatte verb. Å oppkalle heter på tysk zu benennen.

[Gjest Ludovie]

Her er det snakk om ekte og uekte sammensatte verb.

Javel? Men jeg skjønner virkelig ikke hva du vil frem til her. For, på hvilken måte styrker dette din påstand om at det å "kalle opp noen etter noen" er ukorrekt språk?

[AnonymBruker]

Her er det snakk om ekte og uekte sammensatte verb. Å oppkalle heter på tysk zu benennen.

Jeg ser jeg var uklar, jeg mente ikke verbet å oppkalle i seg selv, men sammensatte verb generelt. (Selvsagt fungerer det dårlig med be-verb.) Forøvrig stiller jeg meg på linje med Ludovie mht. hva som er argumentasjonen din. Det kan godt være at jeg tar helt feil, jeg har ikke mer språkvitenskapelige fag enn de fleste andre som roter litt med språk på universitetet, men jeg forsøker ihvertfall å trekke koblinger utover å si at noe bare høres feil ut. I min dialekt er det forøvrig helt normalt å si "kalt opp etter".

Ludovie, kanskje du vet noe mer om hvordan dette henger sammen?

[Gjest Ludovie]

Jeg kan ikke særlig mye om dette med løst og fast sammensatte verb, dessverre. Men jeg vet at som regel har slike par overlappende, men ikke helt sammenfallende, betydning og bruksområde. Sammenlign f.eks. legge ned/nedlegge, ta opp/oppta, og kjøre over/overkjøre.

Ofte vil det være sånn at et løst sammensatt verb kan brukes med en mer konkret betydning enn det fast sammensatte motsvaret. "Overkjøre" kan jo bare brukes figurativt, mens "kjøre over" både kan brukes konkret og figurativt. Det samme gjelder "kalle opp"/"oppkalle". "Kalle opp" kan både brukes i betydningen som er nevnt av et par brukere over her, altså som i å skulle tilkalle noen over et høyttaleranlegg, og det kan brukes om å gi navn etter noen. "Oppkalle" derimot, kan bare brukes i den siste betydningen.

Veldig mange løst sammensatte verb som ikke har en tilsvarende fast sammensatt form ("bruke opp"/*oppbruke, "snø ned"/*nedsnø, "bære over"/*overbære, osv.) har allikevel en partisippform basert på den faste formen, og som brukes som adjektiv: "oppbrukt", "nedsnødd", "overbærende". Derfor, at man kan si at noen er oppkalt, er ikke noe argument for at "kalle opp" er feil, mens "oppkalle" er riktig.