AnonymBruker Skrevet 26. februar 2012 #1 Skrevet 26. februar 2012 Jeg har vært forelsket i månedsvis. I en venn av meg som bor i et annet (Europeisk) land. Jeg ser ham når jeg reiser dit, cirka annenhver måned. Vi har så mye til felles av egenskaper og interesser og trives i hverandres selskap, men jeg tror ikke han har skjønt filla av forelskelsen min. Jeg vet han dater av og til, uten varig resultat så langt, men jeg vet ikke om han i det hele tatt tenker i den retningen når det gjelder meg. Hvem gjør vel det om folk som bor så langt vekk? Unntatt meg, da. Hva i all verden skal jeg gjøre?? Flytte? Gi opp? Starte kattefarm? Grave meg ned? Sukk. Må bare ha noen å grine til.
Gjest Maria_Marihøne Skrevet 26. februar 2012 #2 Skrevet 26. februar 2012 Du må jo fortelle han hvordan du føler det, selvfølgelig
Steinar40 Skrevet 26. februar 2012 #3 Skrevet 26. februar 2012 Fy fader så mange komplikasjoner dagens samfunn skaper! Tenk så enkelt dette var før i tia. Da var folk flest nesten aldri utenfor sin egen bygd. Og ville man gifte seg så var det med en i nærheten av der en bodde.
Gjest finurlig Skrevet 26. februar 2012 #4 Skrevet 26. februar 2012 Fy fader så mange komplikasjoner dagens samfunn skaper! Tenk så enkelt dette var før i tia. Da var folk flest nesten aldri utenfor sin egen bygd. Og ville man gifte seg så var det med en i nærheten av der en bodde. Ja, og alle sammen var sikkert kjempelykkelige... 1
Gjest Purple Haze Skrevet 26. februar 2012 #5 Skrevet 26. februar 2012 Så snevert da, Steinar. Tenk på all inneavl som foregikk :gjeiper: Sier som Maria Marihøne, du må jo snakke med han, TS. Du kan jo ikke satse alt på en du ikke aner hvor du har hen.
Steinar40 Skrevet 26. februar 2012 #6 Skrevet 26. februar 2012 Ja, og alle sammen var sikkert kjempelykkelige... Hvis basisbehovene er oppfylt; så er lykke bare avhengig av egne forventninger.
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2012 #7 Skrevet 26. februar 2012 Å, Steinar! Du har fått meg til å se lyset! Hva var det som gikk av meg... Jeg iler til barndomsbygda med en gang og frir til nabokjerringa! Men ellers så burde jeg vel si det, ja. Det er bare så skummelt å ikke ha mer oppmuntrende faktorer enn god kjemi annenhver måned. Han kan være nokså treg i responsen på nett.
AnonymBruker Skrevet 26. februar 2012 #8 Skrevet 26. februar 2012 Fy fader så mange komplikasjoner dagens samfunn skaper! Tenk så enkelt dette var før i tia. Da var folk flest nesten aldri utenfor sin egen bygd. Og ville man gifte seg så var det med en i nærheten av der en bodde. Du har et forenklet syn på livet, i hvert fall når du idylliserer gamledagene. Det var mange som flyttet ut av bygda før i tiden også, de måtte gjerne det fordi det ikke var jobb til alle på bygda. Når du ble konfirmert så var det ut i jobb, onkelen til min far flyttet til byen, mens en annen onkel flyttet flere bygder unna for å jobbe på en går. Min farmor jobbet som gårdsjente på en gård på andre siden av fjorden fra hjembygda, der traff hun min farfar som var fra en bygd flere mil lenger opp i dalen. Min oldemor var nordfra, fra Troms og hun fikk barn med min oldefar som var trønder. Min farfars far var fra Møre, mens kona kom fra en bygd i Trøndelag. Flere flyttet fra bygd til by. Så folk var ikke bofaste før i tiden heller, men av de som blir boende i hjembygda så er det nok flere som finner seg en i samme dalføre om ikke annet.
Gjest Maruwan Skrevet 26. februar 2012 #9 Skrevet 26. februar 2012 Vent litt. "Gamle dager", er ikke det den tia hvor alle de "før i tiden måtte vi..." - historiene kommer fra? F.eks "Før i tiden måtte vi tørke oss med gråstein og bruke strikkepinner når vi skulle ta abort"? Jeg sverger til nåtiden. Til nød fremtiden. 2
Steinar40 Skrevet 26. februar 2012 #10 Skrevet 26. februar 2012 Du har et forenklet syn på livet, i hvert fall når du idylliserer gamledagene. Det var mange som flyttet ut av bygda før i tiden også, de måtte gjerne det fordi det ikke var jobb til alle på bygda. Når du ble konfirmert så var det ut i jobb, onkelen til min far flyttet til byen, mens en annen onkel flyttet flere bygder unna for å jobbe på en går. Min farmor jobbet som gårdsjente på en gård på andre siden av fjorden fra hjembygda, der traff hun min farfar som var fra en bygd flere mil lenger opp i dalen. Min oldemor var nordfra, fra Troms og hun fikk barn med min oldefar som var trønder. Min farfars far var fra Møre, mens kona kom fra en bygd i Trøndelag. Flere flyttet fra bygd til by. Så folk var ikke bofaste før i tiden heller, men av de som blir boende i hjembygda så er det nok flere som finner seg en i samme dalføre om ikke annet. Joda, folk har alltid flyttet litt på seg. Men ikke slik som nå. Og selvfølgelig var det mye som var verre før. Ihvertfall sammenliknet med hvordan vi har det i Norge i dag. Uansett så bør nok TS tenke seg godt om før hun går over bekken etter vann.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå