Skal du bytte/legge til etternavn?

[Daxi]

Jeg kunne godt hetet det samme som min mann, fordi han har europeisk navn og jeg har ikke det og kunne trodd at det var enklere å finne jobb om jeg byttet etternavn, men skal ikke gjøre det fordi etternavnet mitt gir meg identitet og jeg kunne ikke tenkt meg å hete noe annet enn det jeg gjør nå... barna våres kommer til å få hans etternavn

[Eudyptula]

Jeg skjønner ikke argumentet med at "hele familien skal hete det samme". Dere kommer jo fra familier selv, som dere da "melder dere ut fra" ved å bytte til en annen families navn? Og det er jo ingen garanti for at barna deres kommer til å ha samme navn hele livet heller, spesielt ikke hvis de vokser opp med idéen om at man skal bytte når man gifter seg.

Det er mannen min og barna mine jeg bor sammen med nå, og det er den familien som er den viktigste for meg. Det er en annen tilknytning enn den jeg føler til mine foreldre. Så ja, jeg har vel meldt meg ut av min "gamle" familie da

[AnonymBruker]

Jeg kunne godt hetet det samme som min mann, fordi han har europeisk navn og jeg har ikke det og kunne trodd at det var enklere å finne jobb om jeg byttet etternavn, men skal ikke gjøre det fordi etternavnet mitt gir meg identitet og jeg kunne ikke tenkt meg å hete noe annet enn det jeg gjør nå... barna våres kommer til å få hans etternavn

Kan jo hende du er annerledes "satt sammen" enn meg, men da vi fikk barn sammen fikk også våre barn hans navn - jeg hadde mitt. Funka fint det, helt til vi begynte å få post til hele familien samlet, der han og barna sto som "en enhet" med samme etternavn, mens jeg havnet på slutten med et annet etternavn. Det føltes litt sånn... som om vi ikke hørte sammen, om du skjønner? Da byttet jeg navn ganske kjapt (Men som sagt, kan jo være du er "skrudd sammen" på en annen måte enn meg )

[atropos]

Vi synes også det er hyggelig å hete det samme når vi blir vår egen lille familie, så min kommende mann skal ta mitt etternavn. med den begrunnelse at jeg har finere etternavn enn han.

[Mille_]

Jeg byttet bort mitt og har kun hans (det samme har barna). Jeg var ikke knyttet til mitt etternavn (et veldig vanlig navn) mens hans er sjeldent, og jeg synes det er koselig at både vi og ungene har samme etternavn. Jeg ønsket heller ikke to etternavn, så da ble det sånn - og det er jeg fornøyd med

[Daxi]

Kan jo hende du er annerledes "satt sammen" enn meg, men da vi fikk barn sammen fikk også våre barn hans navn - jeg hadde mitt. Funka fint det, helt til vi begynte å få post til hele familien samlet, der han og barna sto som "en enhet" med samme etternavn, mens jeg havnet på slutten med et annet etternavn. Det føltes litt sånn... som om vi ikke hørte sammen, om du skjønner? Da byttet jeg navn ganske kjapt (Men som sagt, kan jo være du er "skrudd sammen" på en annen måte enn meg )

Tror ikke jeg bryr meg så veldig mye om hvordan vi får posten i fremtiden... men forstår at man kan føle seg litt "utenfor" familien av og til... bare at jeg vet ikke om det hadde vært veldig bra om mine barn får "to uvanlige" etternavn (jeg har spansk og mannen har tysk) hvis vi skulle slå sammen etternavnene... vi har allerede problemer med å stave våre etternavn til andre, tenk på hvordan ungene hadde hatt det, stakkars De får hans navn for den er mye kortere enn min... og jeg vil gjerne beholde etternavnet mitt... kanskje ungene bestemmer seg en dag for å bytte til mitt etternavn, men det får vel være opp til dem

edit: skrivefeil

Endret 27. februar 2012 av Natalie_M

[Anglofil]

Nei, ser ikke helt vitsen med å opprettholde en tradisjon bare fordi det er en tradisjon. Når vi får barn kan det nok hende at vi gjør det slik at mitt navn blir vårt felles etternavn og hans ene etternavn blir begges "mellomnavn" (eller andre fornavn).

Mvh Yvonne

[NewYorkNewYork]

Jeg hadde ikke trodd at jeg skulle bytte etternavn, men nå blir det til at jeg gjør det likevel. Og det er to grunner til det.

Den ene er at jeg emigrerer og det vil være noen spørsmål vi kommer til å slippe å få i mitt immigrasjonsintervju dersom vi har samme etternavn.

Den andre grunnen er at jeg har etternavn med en norsk vokal plassert på en måte som bare blir latterlig og gjør navnet mitt helt umulig å uttale dersom man bruker de normale offisielle omskrivningene (aa, oe, ae).

Jeg vil for all overskuelig fremtid måtte stave navnet mitt hver gang fordi min kommende mann også har et navn som ikke er helt enkelt, men navnet hans ser i alle fall ikke latterlig ut når det skrives korrekt.

[SmallTalk]

Nei, jeg kommer ikke til å bytte etternavn. Ei heller legge til noe etternavn. Jeg er meg selv, og det har jeg tenkt til å fortsette med.

[fridr]

Nei, jeg kommer ikke til å bytte etternavn. Ei heller legge til noe etternavn. Jeg er meg selv, og det har jeg tenkt til å fortsette med.

Sier du at vi som tar mannens navn gir slipp på vår personlighet/individualitet?

For min del, har det egentlig ikke så mye med tradisjoner å gjøre (er egentlig alt annet enn tradisjonell, liker jeg å tro) men jeg synes han har mye kulere etternavn enn meg

Også er det koselig å hete det samme, synes vi.

[AnonymBruker]

Jeg byttet fra mine to til hans ene. Det er det flere grunner til:

- jeg har selv vokst opp med to fornavn og to etternavn, og har syntes det var slitsomt. Som en reaksjon på det ønsket jeg selv å få et enklere navn da muligheten var der - og dessuten ville jeg at mine barn skulle få ett, og bare ett etternavn.

- han har et navn med sterk lokal tilknytning til stedet han kommer fra. Vi bosatte oss der da vi giftet oss, og da ønsket jeg også å ha dette navnet.

Jeg er opprinnelig fra gård, og noen år før vi giftet oss snakket vi om å ta over gården. Dersom vi hadde gjort det, ville vi begge tatt mitt siste etternavn, som også er navnet på gården. I stedet flyttet vi altså til hans hjemsted, og jeg tok hans etternavn. Det er altså tilhørighet som avgjorde hvilket navn vi tok, og IKKE at jeg måtte ta hans navn fordi han er mann og jeg er kvinne.

Jeg føler ikke at jeg har gitt slipp på noe av min identitet eller selvstendighet ved å skifte til hans navn. Når det gjelder forskningsresultatene noen postet over her, får jeg lyst til å stille spørsmålet om høna og egget. Jeg ble da for søren ikke noe mindre kompetent eller ambisiøs av at jeg i en alder av 33 skiftet etternavn!