Min mamma irriterer meg så mye noen ganger

[AnonymBruker]

Jeg er 23 og hun er 45.

Vi har helt siden jeg gikk på ungdomsskolen småkranglet om små og store ting. Jeg fikk meg kjæreste i ung alder, og gjorde ting hun dessverre fikk vite om. (Alle mødres skrekk. Sex) Det satte nok sine spor videre i min ungdomstid. Jeg synes på den tiden (som mange fjortisser synes) at hun var slitsom, masete osv. I dag skjønner jeg jo veldig godt hvorfor hun var "masete". NB: Jeg må nevne at jeg ikke var den "løse" typen som hang med eldre gutter, drakk osv. Det var kun min fjortisskjæreste og stormende forelskelse.

Men etter mange år med krangling om alt mulig rart, og hun har faktisk til tider vært vanskelig å ha med å gjøre, så har jeg fått henne litt i vranghalsen. Det kan bare være måten hun ordlegger seg på, spiser , og noen ganger så dusete som hvordan hun puster, så blir jeg irritert inni meg! Så blir jeg sinna på meg selv som blir irritert på henne, men jeg klarer virkelig ikke la være.

Som person er hun utadvent og sier alltid hva hun mener. VI er begge ganske sta og det er ikke alltid det fungerer så godt. Nå har jeg ikke bodd hjemme på 4 år, og de gangene vi møtes så burde vi klare å ha det fint sammen og være gode venner. Hun er jo så snill mot meg, kjøper ting til meg og gir meg fine komplimenter. Alikevel så blir jeg så fort irritert på henne.

Jeg har blitt et voksent og reflektert menneske, men når det kommer til mamma så føler jeg at litt av mine fjortiss-hissigtendenser henger igjen, og jeg henger meg så sykt opp i småting. Jeg vil ikke at det skal være sånn!! Vi har det jo i grunn så fint sammen, og hun er den personen jeg betror meg til hvis det er noe.

Er det noen som har tips, erfaringer? Jeg blir lei meg av å tenke på at hun fortsatt "irriterer" meg. Vi kan jo ikke ha det sånn.

Forresten, vi har snakket om det før osv, men jeg har ikke lyst til å sette meg ned med henne å ta en sånn samtale. Jeg vil heller ha konkrete tips til hvordan jeg kan endre min tåplige holdning overfor henne.

[Mamma1]

Ta en tur til psykolog.

[AnonymBruker]

Det kan være vanskelig å se hverandre som 2 voksne siden hun fremdeles er mamma'n din, og du fremdeles er ungen hennes. Siden du nå er voksen må du prøve å bite i deg irritasjonen over mamma'n din i de situasjonene du ikke ville ha blitt irritert på andre, ihvertfall hvis du vil at hun skal se deg som voksen.

Det kan være lettere å bli irritert og såret av sine nærmeste, men nå når du er voksen har dere et like stort ansvar for å skape en god relasjon til hverandre, du er ikke lenger unnskyldt med at du er et barn eller en tenåring.

Tell til 10 inni deg, og prøv å behandle moren din like fint som du ville behandlet en annen du har kjær Det er lov å bli sint/irritert, altså, men det burde ikke være lavere terskel for å la dette gå utover mamma/pappa som en tante/venninne/svigermor o.l