Valpekjøpsprosessen

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg har noen spørsmål til dere som har kjøpt eller solgt valper før. Fortrinnsvis renraset/oppdrett.

Jeg har vurdert å skaffe meg hund i mange 6-7 år. Jeg har ventet og ventet for å være klar økonomisk og ferdig med utdannelse og andre uforutsigbarheter, som bosted med forbud mot dyrehold osv. (Barn og mann regnes ikke som uforutsigbarhet, men noe man skal tilpasse seg, med hund)

Nå er det ca ett år igjen til jeg vil være i en mye mer stabil livssituasjon, og med min utdannelse er jeg omtrent garantert en "god" jobb innen kort tid etter jeg er ferdig, så jeg føler meg forholdsvis klar til å begynne å planlegge i mer detalj.

Jeg har følgende spørsmål:

• 
  
  
• Når bør jeg begynne å opprette kontakt med oppdretter?
  

• 
  
  
• Er det akseptert å kunne ønske seg valp basert på fargevalg?
  

Jeg har i lang tid vurdert dansk-svensk gårdshund eller labrador. Jeg synes de lyse fargene er så enormt fine, og i drømmene mine ser jeg for meg en lys hund.

• 
  
  
• Hva verdsetter en typisk oppdretter?
  

Jeg har aldri tidligere eid en egen hund, men har hatt hest, katt, kanin, fisk, passet utallige hunder (en av dem i flere måneder av gangen), så jeg er godt vant med dyr.

Jeg er livredd for å bli avvist av oppdrettere, for jeg har forstått at mange hundemennesker har ganske strenge krav til det meste. I tillegg har jeg hørt historier om folk som blir regelrett kastet ut av oppdretters grunn etter at de har påpekt mangler på valp på en høflig måte(ifht pris på en ikke-utstillingshund vs. utstillingshund).

Jeg vurderer å ha en renraset hund fordi jeg har lyst å gå litt inn i hundeholdets verden, og da kanskje stille i konkurranser o.l., men er ikke ellers spesielt opptatt av at det skal være ren rase.

[AnonymBruker]

TS her:

Fader, sånn går det når man AB-er uten å sjekke forhåndsvisning først. Beklager rotete oppsett.

[AnonymBruker]

velge rase på grunn av farge blir veldig galt, med mindre du virkelig liker begges rase-egenskaper like godt og ikke klarer å bestemme deg. om du derimot har funnet hvilken rase du burde ha men har flere seriøse oppdrettere å velge fra ser jeg ikke noe galt i å velge etter farge.

ikke være redd for å bli avvist av oppdretter, vær ærlig og åpen, de oppdretterne som ikke liker eller forstår deg er heller ikke de du vil ha et "kunde/selger"/oppdretter-forhold til. både forde det kan være vanskelig hvis det oppstår problemer og forde de sannsynligvis har et syn på hundehold som er likere ditt.

jeg hadde aldri omtrent noe annet enn klappet en hund når jeg fikk kjøpe min første.

det var en veldig populær oppdretter som sa klart fra helt fra begynnelsen at det sto allerede 64stk(veldig populær og seriøs oppdretter) på listen og de ventet 12 valper, så sjansen var liten. hun ville møte alle irl på forhånd, også meg, selv om jeg bodde i et annet land og langt unna(med bil 32kjøretimer).

det at jeg var helt ærlig, prøvde ikke å skjule at jeg er snål og anderledels, spørte og grov som jeg fikk betalt for det, var ærlig å sa at jeg hadde brukt 2år med intens lesing om raser og 8måneder med lesing og googleing for å finne rett oppdretter(selv om den oppdretteren jeg ville ha var en annen, men hun hadde ikke nok valper og mente at jeg kom til å være like fornøyd med opdretteren hun sendte meg videre til og motsatt) som både var seriøs, hadde høye krav til kjøper, ville ha et aktivt forhold til valpen/kjøper helt til den døde og hadde samme syn som meg omtrent på hundehold, men likevel hadde godtatt om vi hadde hatt små uenigheter(evt få meg til å forstå hvorfor jeg tok feil).

jeg var nok, for å være ærlig en noe slitsom kjøper, men det tok ikke lang tid før jeg fikk sikker plass på lista.

nå begynner gutten min å bli gammel og er allerede blitt grå, og både jeg og oppdretter er fremdels veldig fornød med at vi valgt hverandre. til tross for en ganske stor uenighet(hun ønsket at han skulle bli opperert for å få større matlyst, men jeg siden narkosen er langt med risikabel for dette rasen enn de fleste andre, heller ville la han spise et for av litt dårligere for, ikke matbutikkfor, som han spiste opp hver gang og fikk bra mage, hud/pels og mindre oppkast av).

forresten mener jeg at oppdretter som krever like pris for utstilligsvalper og kosevalper med feil er minst like seriøse om ikke mer enn de som senker prisen.

[AnonymBruker]

velge rase på grunn av farge blir veldig galt, med mindre du virkelig liker begges rase-egenskaper like godt og ikke klarer å bestemme deg. om du derimot har funnet hvilken rase du burde ha men har flere seriøse oppdrettere å velge fra ser jeg ikke noe galt i å velge etter farge.

Bare for å ha det helt avklart, jeg mente IKKE å velge rase basert på farge. Rase er vurdert ut fra mange andre faktorer.

Det jeg mener er derimot; er det akseptert å ønske en lys valp fra et kull der gjerne 3 er mørke og 3 er lyse.

Har venner som har reservert valper og ikke visst hva de fikk før de fikk den, uten at det var verdens undergang.

[Dolly-Duck]

Jeg ville begynnt nokså tidlig. Når jeg kjøpte hund var jeg i kontakt med flere oppdrettere, og stod på venteliste på flere av de som jeg likte godt. Det er ikke slik at oppdretterene alltid planlegger kull, og har nok valper klar i det øyeblikket du ønsker valp. Det er dessuten greit å ha kontakt med flere for å bli kjent med oppdretteren, stille spm om hvordan helsen er, hvilke tester de gjør, hva de gjør med valpene ang sosialisering osv. Det er VIKTIG å velge en seriøs oppdretter, der helse og gemytt er det viktigste. Mange raser er svært populære og det kan derfor gjerne ta lang tid før du får tak i en valp. De fleste oppdretterene har venteliste som du kan sette deg på, når de da planlegger et kull får du beskjed. Er kullet på 6 valper og du er nr 8. på listen må du vente til neste gang:)

De fleste oppdrettere vil treffe deg før du kjøper valpen, om oppdretteren ikke ønsker det ville jeg holdt meg unna. Når du snakker med oppdretteren vær HELT ærlig.

At du ønsker en lys hund synes jeg er helt greit. De fleste velger jo en rase som de synes er fine å se på. Det viktigste er at du er siker på rasevalg, at rasen passer deg!

Du har aldri hatt hund før, jeg lurer litt på om du er klar over hvor mye arbeid en labrador er? Det finnes så mange hypre labradorer som ikke får det de trenger. Det er ikke det samme som en golden med kort hår.

[la Flaca]

Du kan med fordel kontakte aktuelle oppdrettere nå. Mange har lange ventelister, og begrensa antall kull i året.

En seriøs oppdretter tar kun hensyn til fargeønske dersom de andre egenskapene hos de aktuelle valpene er like. Valpene skal havne i de hjemmene de passer best, og farge er noe som havner lengst ned på prioriteringslista. Derfor kan det være en fordel å være i kontakt med flere oppdrettere hvis du er veldig bevisst hva slags farge/tekning du ønsker.

[AnonymBruker]

Bare for å ha det helt avklart, jeg mente IKKE å velge rase basert på farge. Rase er vurdert ut fra mange andre faktorer.

Det jeg mener er derimot; er det akseptert å ønske en lys valp fra et kull der gjerne 3 er mørke og 3 er lyse.

Har venner som har reservert valper og ikke visst hva de fikk før de fikk den, uten at det var verdens undergang.

ja, det mener jeg også er helt greit, var kansje i et litt skeptisk modus når jeg leste innlegget og glemte å få frem at det var hvis fargevalget gikk på bekostning av rase. litt for ivrig :gjeiper:

[AnonymBruker]

Jeg har en dansk svensk gårdshund og forhåndsbestilte "riktig" farge for meg

[AnonymBruker]

Takk for svar alle sammen.

Dolly-Duck: Det du sier om labrador er noe av det jeg har tenkt litt på. Jeg har passet en helt nyyydelig labrador-tispe for en venninne flere ganger, og jeg er helt forelsket i henne. Samtidig vet jeg at hun er veldig avhengig av meg/det mennesket hun er med, og hun er en skikkelig villbass( ). Så jeg vil tenke nøye over det videre, og heller for tiden mest mot dansk-svensk gårdshund. Den rasen virker å passe inn i den hverdagen jeg ser for meg at jeg har.

La Flaca: Du har nok rett. Grunnen til at jeg er opptatt av fargen er nok fordi jeg, fra jeg ble obs på DSG, kom over et helt nydelig lysebrun/hvit eksemplar. Den har liksom festet seg i framtidsbildet mitt. I tillegg synes jeg gule labradorer er så flotte. Men farge er naturligvis ikke noe som overstyrer personlighet for meg, og jeg synes de er fine uansett. Jeg tenkte egentlig bare på om det var normalt å velge basert på fargeønsker, men da er det kanskje greit å tenke meg nøye om så jeg ikke skremmer bort oppdretteren med å formulere meg galt :S

[la Flaca]

La Flaca: Du har nok rett. Grunnen til at jeg er opptatt av fargen er nok fordi jeg, fra jeg ble obs på DSG, kom over et helt nydelig lysebrun/hvit eksemplar. Den har liksom festet seg i framtidsbildet mitt. I tillegg synes jeg gule labradorer er så flotte. Men farge er naturligvis ikke noe som overstyrer personlighet for meg, og jeg synes de er fine uansett. Jeg tenkte egentlig bare på om det var normalt å velge basert på fargeønsker, men da er det kanskje greit å tenke meg nøye om så jeg ikke skremmer bort oppdretteren med å formulere meg galt :S

Det er jo ikke noe negativt å nevne ønske om den ene eller andre fargen. Jeg har selv vært i den situasjonen at jeg ønsket en spesiell farge, og hos mange raser er det helt legitimt. Så på en måte er det like mye ditt ansvar å ikke falle for en valp fordi den har den riktige fargen, selv om oppdretter syns det er helt greit.

Et eksempel fra et av mine valpekjøp;

Oppdretter er internasjonalt anerkjent og premiert og hele den pakka der. Men hun bruker ventelister ganske slavisk, og plasserer valpene når de er 3 uker hvis noen har spesielle ønsker om farge. Det gjør meg veldig skeptisk, og det er useriøst. Vedkommende som var foran meg på lista så seg helt blind på den fargen han ville ha, og skulle absolutt ha den valpen. Jeg derimot sa at det ikke var snakk om at jeg ville kjøpe fra henne hvis hun ikke gikk 100% god for at jeg fikk den valpen som hørte hjemme hos min familie. (Ut i fra det inntrykket hun hadde av valpen ved 8 uker) Jeg driter i hvem som ligger foran meg på lista, jeg skal ha den mest egnede valpen(!). Enden på visa ble at jeg endte opp med andrevalget mitt, men den valpen oppdretter oppriktig mente passet best. En helt fantastisk hund, som er 4 år nå. Den andre hunden er omplassert og har virkelig ikke godt temperament. Da hjelper det lite at eksteriøret er bra.

Så jeg ville vel vært mest opptatt av hvordan oppdretter bestemmer valp/eier, om de mentaltestes eller ikke osv. Og ved hvilken alder valpene blir lovet bort. Det bør ligge mye tanke bak, og avgjørelsen bør skje så nærme 8 uker som mulig. Så du bør heller være på jakt etter en oppdretter som ikke gir kjøpere viljen sin, med mindre ønsket deres tilfeldigvis samsvarer med oppdretters mening.

Dersom du skal ha labrador, hold deg til tispe. Kjønnsforskjellen er enorm i den rasen, hannene er ikke noe jeg vill hatt.

[AnonymBruker]

Takk for gode tips! Absolutt noe å ha i bakhodet.

:-)

[Gjest Macha Mong Ruad]

Jeg synes det blir litt dobbeltmoralsk av oppdrettere å være så negative til fargepreferanser. De fleste oppdrettere har eksteriørmessige egenskaper de avler etter, enten det gjelder farger eller andre ting.

Så lenge de utseendemessige preferansene man har er innenfor det som er tillatt i rasestandarden, og helsemessig forsvarlig ser jeg ikke hva som er så ille med det. Det verste som skjer er at man må vente lengre på valp, dersom man er veldig kresen på fargen.

Når det gjelder gårdshunden bør du være svært selektiv med oppdretter. Rasen har blitt litt poppis de siste åra, og lider av en del dårlig avl på papirløse hunder og hunder med dårlig helse/gemytt.

Endret 25. februar 2012 av Macha Mong Ruad

[Gjest Survival]

Det spørs litt hvilken rase du er ute etter, og om det er lang ventetid hos oppdretter, og ikke minst den oppdretteren du ønsker valp fra (det må du jo først finne ut av). Men jo tidligere du tar kontakt med oppdretter, jo bedre. Særlig hvis du skal stå på venteliste for å få valp.

Det er selvfølgelig greit å ytre ønske om en spesiell farge på valpen, men er det virkelig nødvendig?

Hva en oppdretter verdsetter er vel noe en oppdretter bør svare på, men det er jo ting som går igjen. At man har erfaring med hund, at man har den riktige kompetansen, hvor man bor og om man har gode muligheter til at hunden kan få det den trenger av mosjon og ellers, og ellers at man har økonomi til å betale dersom hunden skulle bli syk, og den slags.

Jeg vet ikke helt hva du mener du har hørt om oppdrettere, men de fleste oppdrettere er jo greie, jordnære mennesker. En god oppdretter vil jo avvise en person som kanskje ikke har det som trengs til å kjøpe hund, men ellers har ikke oppdretteren noe med ditt personlige liv utover det å gjøre. Du skal jo kjøpe hund hos dem. Sant skal sies at noen oppdrettere ønsker en ganske tett kontakt med familiene som kjøper valp hos dem, enten fordi de ønsker å ha forskjellige rettigheter dersom noe skulle skje med deg, eller muligheter for avl, osv, men jeg tror at også oppdrettere er klare over at de yter en tjeneste overfor en potensiell kjøper. Altså er det en jobb.

Om du ønsker en renraset hund eller ikke, er helt opp til deg. Det er ingen andre enn du som velger det. Men skal du delta på utstillinger må du ha en renraset hund med stamtavle. Sånn er reglene.

[AnonymBruker]

En venninne ønsker hund fra en rase hvor noen blir født med korte og andre med lange haler. Det er lov å ønske seg hale eller ei, men i første omgang bestemmer oppdretter hvilken hund som passer for den enkelte. Men si at to hunder passer til deg, den ene er mørk og den andre lys, så kan du få den lyse.

Det er bare ikke noe man kan regne 100% med.

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt greit om du har en favorittfarge du liker bedre enn andre, men da må du regne med å vente til det kommer en valp som passer ditt hjem med den fargen du ønsker deg.

Vet av noen som ventet 3 år på sin merle sheltie valp fra de rette linjene, så tålmodig hadde ikke jeg greid å være.

[AnonymBruker]

Jeg tar kontakt med oppdrettere etter at de har annonsert planlagte parringer. Jeg er mer interessert i kombinasjoner enn oppdretter, så jeg tar ikke kontakt før oppdrettere har en kombinasjon eller en tispe jeg kan tenke meg valp fra. Men nå vet jo jeg hva jeg ser etter. For de som er helt ny i gamet er det kanskje like greit å finne et par seriøse oppdrettere som er ærlige om hundenes egenskaper, feil og mangler. Jeg vil dog uansett anbefale deg til å snuse litt rundt om foreldredyrene selv, og ikke bare stole helt blindt på oppdretter.

Jeg synes overhode ikke det er noe problem å ha fargepreferanser så lenge man ikke kjøper valp utelukkende pga. fargen. Jeg hadde en bestemt farge jeg så etter da jeg kjøpte mine siste hunder, det gjør meg ikke akkurat til en dårligere valpekjøper. Jeg valgte ut kombinasjoner jeg syntes så bra ut bruksmessig, gemyttmessig, helsemessig og eksteriørmessig, deretter tenkte jeg over om kombinasjonen kunne produsere den fargen jeg ville ha.

Ingen av oppdretterne mine hadde problemer med at jeg ønsket en spesiell farge og at jeg ikke kom til å kjøpe om det ikke kom ønsket farge og kjønn. Så jeg tror at om du viser deg som en seriøs person som tenker mer enn kun farge, vil ikke oppdrettere flest ha noe imot at du har ønsker angående farge.

En seriøs oppdretter er jo mest interessert i å gi valpene et godt hjem, så de spør jo naturlig nok hvordan du bor, om dine hundekunnskaper, hva du ønsker å bruke hunden til, om du har erfaring med rasen osv.

Mitt inntrykk er at noen er mer fanatiske enn andre. Selv har jeg bare kjøpt hund av de som ikke har noe imot å selge deg en hund så lenge du er normalt oppegående og i besittelse av grunnleggende hunde- og rasekunnskaper. Tipper dette er hvordan oppdrettere flest er.

Noen oppdrettere prioriterer dog valpekjøpere som ønsker å bruke hunden aktivt i konkurranser. Det er også et pluss om du er innstilt på å ta røntgen av hofter og albuer og teste for andre, eventuelle sykdommer.

Hvordan oppdretter velger å fordele valpene er jo helt opp til oppdretteren selv og har ikke så mye å gjøre med om de er seriøse eller ikke. Noen lar valpekjøperne velge selv, mens andre velger valp til valpekjøper. Man kan ikke se all verdens på valper, og selv ikke drevne, seriøse oppdrettere er spåkoner/menn.

Man kan gi den peneste valpen til en utstillingsinteressert, men det er ingen garanti for at den kommer til å bli like bra som voksen. Man kan også gi den stødigste valpen til en førstegangshundeeier, men det betyr ikke at den ikke vil utvikle atferdsproblemer senere.

Et eksempel er en av mine hunder. Oppdretter var veldig i tvil om hvilken av de to hannhundene hun skulle beholde. Da de var like gode eksteriørmessig valgte hun den som var mest sporinteressert. I dag er den hunden hun valgte omplassert til en flott familie da han ikke ble så bra, mens min snart er både utstillings og viltsporchampion.

Avslag var jeg også fryktelig bekymret for da jeg kjøpte min første hund. Dessverre var det noen oppdrettere som ikke en gang svarte på mine henvendelser på e-post (jeg klandrer dem overhode ikke når jeg tenker tilbake på hva jeg skrev). Gikk så langt at jeg tilslutt bare ringte til en oppdretter til tross for telefonangsten. Var en hyggelig dame som tok telefonen og det gikk som smurt derfra. Var mye lettere å få frem hvem jeg var, hva jeg lurte på og hva jeg så etter i den samtalen enn skriftlig ettersom hun ledet med spørsmål, selv om jeg var så nervøs i begynnelsen at jeg stammet.

I dag tar jeg alltid kontakt på mail først på en ordentlig måte hvor jeg forteller litt kort og greit om meg selv (hvor jer bor, arbeidsplass, livssituasjon, hunder jeg har fra før osv) før jeg begynner å stille spørsmål. Denne metoden har aldri slått feil og jeg har bestandig fått hyggelige svar tilbake.

Dessuten, om du er like fornuftig som du fremstår i denne tråden så tror jeg ikke du trenger å bekymre deg så mye for noen avslag.

Ellers vil jeg sterkt anbefale en rase. Du vet stort sett hva du får når du velger en rase, og det er jo en fordel om du har lyst til å prøve deg i noen konkurranser. Blandingshunder kan dessuten ikke konkurrere innen alle grener og kan ikke oppnå championat.

De rasene som du har valgt deg ut er jo fine allround hunder som kan brukes til det meste, og jeg vil tro at de vil fungere bra som førstegangshund.

Dette ble langt gitt, noen puttet visst en tier på meg.