Venninna mi har blitt lesbisk!

[Belle]

LilleBille:

Mulig det støter deg - at du mener at alle som er lesbiske alltid har vært det - og at det ikke går an å oppdage dette som voksen. Det er ikke det min venninne sier - og jeg kan ikke forstå hvorfor jeg ikke skal tro på henne.

Jeg mener at lesbiske og homofile ALLTID har vært det! Som jeg sa tidligere så mener jeg at det IKKE er et valg man bare tar!

Jeg skjønner godt at du velger å tro på venninnen din,dere er jo tross alt venner! Men nei,tror ikke hun har valgt den legningen!!

Du får høre med evnt andre som er det,om det var et valg dem tok eller ei!

[Belle]

Optimist:

Jeg tror det er mange som oppdager det som voksne, men at de har vært det hele livet. Det er fascinerende mye som kan fortrenges.

Som om jeg skulle sagt det selv!! Selv fortrengte jeg det til jeg var 23 år.

Selv om jeg var 14-15 da jeg visste at jeg hadde en annen legning!

[Honey]

Det viser seg i hvert fall at det er flere måter å forholde seg til problemstillingen på i flg. alle svarene som har kommet på innlegget jeg hadde på fredag. Jeg skjønner at noen kan oppfatte meg som fordomsfull fordi jeg sette spørsmålstegn ved selve situasjonen om at venninnen min "har blitt lesbisk" (jeg skjønner at jeg ordla meg litt feil der). Det som var mitt problem var ikke selve legningen, noe som jeg ABSOLUTT ikke har fordommer mot, men venninne-forholdet. Noen oppfattet dette riktig og det er nettopp det med at jeg føler kanskje jeg "mister" det gode venninne forholdet som vi har hatt de siste årene. Det føles nesten som hun har fått en ny bestevenninne. Ja, kanskje jeg er litt sjalu, og kanskje jeg bør være litt mer tålmodig, men jeg tror at for mange er det naturlig å føle det slik når man får vite om dette. Jeg er uansett glad i henne og det kan ikke stoppes av hverken det ene eller det andre!

[Gjest Anonymous]

Må bare kommentere at endel mener venninnen måtte vært lesbisk hele livet. :o

Er i denne situasjonen selv.

Jeg har alltid hatt guttekjærester, vært samboer i mange år -fikk også barn med min mannlige samboer. Trodde aldri jeg kunne tenne seksuelt på ei jente, men joda...

Ble "plutselig" stormforelsket i ei jente, til og med ei venninne av meg. Hun har levd åpent som lesbisk i alle år.

Vi er nå samboere, men jeg kommer aldri til å definere meg selv som lesbisk. Jeg er bifil.

For å være helt ærlig tror jeg at hvis mitt nåværende forhold tar slutt, ender jeg nok opp med en mann igjen. :blunke:

Nå er jeg i utgangspunktet veldig fordomsfri, så jeg har ikke hatt store problemer med å akseptere min nye situasjon. Det eneste jeg er opptatt av er å ha en åpen dialog med mine barn, følge nøye med om de får problemer med mitt valg av partner.

Barna går foran alt, og hvis det plager dem, kommer jeg og kjæresten min til å avslutte forholdet.

[Belle]

Gjest skrev:Jeg har alltid hatt guttekjærester, vært samboer i mange år -fikk også barn med min mannlige samboer. Trodde aldri jeg kunne tenne seksuelt på ei jente, men joda...

Ble "plutselig" stormforelsket i ei jente, til og med ei venninne av meg. Hun har levd åpent som lesbisk i alle år.

Vi er nå samboere, men jeg kommer aldri til å definere meg selv som lesbisk. Jeg er bifil.

For å være helt ærlig tror jeg at hvis mitt nåværende forhold tar slutt, ender jeg nok opp med en mann igjen.

Nå er jeg i utgangspunktet veldig fordomsfri, så jeg har ikke hatt store problemer med å akseptere min nye situasjon. Det eneste jeg er opptatt av er å ha en åpen dialog med mine barn, følge nøye med om de får problemer med mitt valg av partner.

Barna går foran alt, og hvis det plager dem, kommer jeg og kjæresten min til å avslutte forholdet.

Heisan Gjest!

Jeg hadde også hatt guttekjærester i alle år og mente at sånn skulle det være,men sånn ble det ikke..Jeg måtte til syvende og sist være den jeg var og ingen andre, eller det som omgivelsene rundt meg mente jeg skulle være.

Selv om du sier at du ikke er lesbisk er men bifil så er jo det også en legning.Men du forelsker deg i person og ikke i kjønn.

I underbevistheten din har du nok alltid vært bifil, selv om det er tanker du aldri har tenkt.

Synes det ikke er riktig å si at du kommer til å finne deg en mann om ditt nåværende forhold til en kvinne tar slutt! Hvorfor tror du det og vil du det pga samvittigheten overfor barna dine? Er du redd for omgivelsene rundt deg, at dem mener at du bør være med en mann??

Jeg kverrulerer en del nå,men det får la gå!!

Jeg synes du skal følge hjertet ditt jeg,samme hva du enn faller tilbake på! det viktigste er at dere alle har det bra nå

Har du det bra og aksepterer den situasjonen du er i nå smitter det over på dine barn! Du er deres forbilde,det er din oppgave å få barna til å godta deg som den du er som meneske og ikke hva du er!!! Legning har ingen betydning mener da jeg!! Størst av alt er kjærligheten!! Lykke til!! :kysse: