Humanister

[MilesToGo]

Føler meg så alene. Er det flere humanister/ateister der ute som deler de samme tankene?

[Tabris]

Det spørs hvilke tanker du mener. Jeg er ateist siden jeg ikke tror på noen gud, men jeg har svært lite til felles med nyateister og antiteister. Noen ateister stiller seg til likegyldig til religion, andre synes det er interessant i seg selv og kan ha forståelse for det selv om de ikke selv har en tro, mens andre igjen nærer nærmest et hat til alt som har med religion å gjøre.

[MilesToGo]

Hva slags tanker du har rundt andre religioner, gud, urettferdighet, ja alt det blir diskutert rundt om i slike saker.

Endret 24. februar 2012 av MilesToGo

[Tabris]

Jeg er svært interessert i religion, og har derfor tatt en mastergrad innenfor religion og samfunn. Jeg har selv vært innom flere ulike trosretninger, og har derfor en innenfra-bakgrunn som gjør at jeg kan forstå mange av synspunktene og perspektivene fra religiøse.

Selv har jeg ingen tro nå lenger, men jeg avviser ikke blankt at det kan eksistere noe guddommelig. Hvordan kan jeg gjøre det? Jeg har heller ikke mye til overs for antiteister som oppfører seg like fanatisk som dem de kritiserer, og som setter ateisme i et dårlig lys.

Men det var kanskje ikke det du ønsket svar på. Gud, urettferdighet og alt som blir diskutert rundt sånne saker er et ganske vidt område.

[AnonymBruker]

Jeg stiller vel litt på samme linje som Tabris. Jeg er ateist, men har fint lite til overs for ateister av typen påståelig, "misjonerende", hatende og militant. Jeg hadde en liten slik periode i tenårene, men det var ikke et blivende sted for min del. Nå er jeg humanetiker og ateist med en nysgjerrig interesse for religioner (både fenomenet generelt og de ulike religionene) samtidig som jeg ikke er redd for å kritisere det som er kritikkverdige forhold. Også er jeg skeptiker, så hele bevis/ikke-bevis-debatten er ganske interessant i mine øyne. Men jeg dytter den ikke på folk, og venter som regel til noen andre tar opp temaet før jeg kommer med mine argumenter.

[Pingting]

Jeg stiller vel litt på samme linje som Tabris. Jeg er ateist, men har fint lite til overs for ateister av typen påståelig, "misjonerende", hatende og militant. Jeg hadde en liten slik periode i tenårene, men det var ikke et blivende sted for min del. Nå er jeg humanetiker og ateist med en nysgjerrig interesse for religioner (både fenomenet generelt og de ulike religionene) samtidig som jeg ikke er redd for å kritisere det som er kritikkverdige forhold. Også er jeg skeptiker, så hele bevis/ikke-bevis-debatten er ganske interessant i mine øyne. Men jeg dytter den ikke på folk, og venter som regel til noen andre tar opp temaet før jeg kommer med mine argumenter.

Dessuten er jeg fryktelig flink til å komme borti anonymknappen i stedet for svar-knappen. Dette var altså skrevet av meg.

[Pingting]

Hva mener du med "alene" forresten - at det ikke er så mange rundt deg som har de samme tankene? det er ganske vanlig tror jeg, og ofte så viser det seg å være flere enn en tror.

[MilesToGo]

Hva mener du med "alene" forresten - at det ikke er så mange rundt deg som har de samme tankene? det er ganske vanlig tror jeg, og ofte så viser det seg å være flere enn en tror.

Kan godt være, møter bare ikke på så mange av de i hverdagen min.

Jeg er selv humanist eller ateist, og jeg mye mer tilfreds med det enn da jeg var i kirken, prakitserte religion. Mine tanker rundt relgion er at jeg har skapt mitt eget syn rundt det, på noen områder er det rett og slett forkastelig. Har møtt mange helt forferdelige kristne, med fordommer, hat mot homofile, kriminelle, narkomane, diskusjoner rundt abort osv. Men har også møtt flotte kristne mennesker, kan nevne religionslæreren min for den slags skyld, som er et flott menneske.

Men dessverre har deg seg slik at jeg forkaster det meste innen religion. Synes det hindrer verden i å komme fram. Bare se på alle krigene som forgår pgå religion. Hindrer ikke det menneskehet å komme fram her i verden? I noen land kan man ikke en gang tenke annerledes uten å bli skutt eller satt i fengsel. Mitt innerste ønske er et samfunn uten relgion, fordommer og hat. Da kan det også nevnes at jeg ikke ahter religion, men heller det det gjør med oss.

Som jeg alltid sier, Gud skapte ikke mennesket, men mennesker skapte Gud.

[Vulpes]

Jeg er humanist/ateist.

Tror ikke på noen gud eller noen religion. Tror heller ikke på det overnaturlige eller f.eks. synske eller dyretolking. Tror ikke det er noen dypere mening bak ting, men derimot at vi alle er her som et resultat av evolusjonen, og at alt har sin naturlige forklaring.

Vitenskap er spennende, men det er mye vi fortsatt ikke vet. Det betyr ikke at det vi ikke vet ennå er på noen måte magisk eller at det ikke følger naturlovene - vi har bare rett og slett ikke skjønt det helt ennå. Noen ting vil vi nok aldri helt skjønne. Sånn er det bare, for selv om mennesket er den arten med best utviklet hjerne betyr det ikke at vi ikke har våre grenser vi og for hva vi kan klare å fatte og forstå

[Tabris]

Men du må ikke glemme at religion også tilfører mye positivt. Religion gir håp, mening og glede hos mennesker som trenger det. Det er mye humanitært arbeid som er gjort i religionens navn. Det å tilhøre en religiøs gruppe gir en følelse av fellesskap og samhold, og mange får dype, personlige opplevelser av bønn og meditasjon.

Det er absolutt en del negativt med religion også, og rom for å kritisere deler av utøvelsen og konsekvensene av det. Men det jeg dessverre ser er at en del ateister som er ivrige etter å kritisere religion ender opp med å bli unyanserte og har en litt enkel oppfatning om hva religion er og gjør. Religion er kompleks, og lever i et symbiotisk forhold med kulturen den er i. Det er ikke slik at man kan putte "religion" i en boks og "kultur" i en annen, for så å peke på religionsboksen og kritisere denne.

Jeg skulle ønske religionsdebatter var mer nyanserte, rett og slett. Det er mine tanker om dette.

[AnonymBruker]

Det har aldri falt meg inn å putte meg selv i en bås eller under en betegnelese, men jeg kan vel kalles ateist eller humanist

Har vokst opp med mange adventister i slekta, men har alltid vært svært skeptisk til at gud o.l. finnes (eller spøkelser og synske for den saks skyld).

[Gjest strykebrett]

Jeg er ateist, humanist og skeptiker. Til og med av den typen som går på skeptikerpub og er aktiv i HEF

[MilesToGo]

Men du må ikke glemme at religion også tilfører mye positivt. Religion gir håp, mening og glede hos mennesker som trenger det. Det er mye humanitært arbeid som er gjort i religionens navn. Det å tilhøre en religiøs gruppe gir en følelse av fellesskap og samhold, og mange får dype, personlige opplevelser av bønn og meditasjon.

Det er absolutt en del negativt med religion også, og rom for å kritisere deler av utøvelsen og konsekvensene av det. Men det jeg dessverre ser er at en del ateister som er ivrige etter å kritisere religion ender opp med å bli unyanserte og har en litt enkel oppfatning om hva religion er og gjør. Religion er kompleks, og lever i et symbiotisk forhold med kulturen den er i. Det er ikke slik at man kan putte "religion" i en boks og "kultur" i en annen, for så å peke på religionsboksen og kritisere denne.

Jeg skulle ønske religionsdebatter var mer nyanserte, rett og slett. Det er mine tanker om dette.

Tror ikke bare det er religion som gir håp, mening å glede. Synes det er mye mer meningsfullt å tro på mennesket, takke hverandre for det vi har enn å takke Gud for maten som står på bordet, som VI har jobbet for. Det gir ikke mening. Håp handler om så mye annet, håp om fred, håp om at verden blir et bedre sted, håp om ditten og datten. Jeg HÅPER folk snart begynner å tenke.

Mye humanitært arbied som er ikke religiøst også, bare så det kan nevnes, derfor synes jeg ikke det er stilt noe mye bedre enn før. Mennesker som er religøse er enten redde eller bare fornekter sannheten. Det er det inntrykket jeg har fått. Relgiøse mennesker har enten blitt opplært av religiøse i familien, eller så har de store problemer med seg selv, slik at relgion kan være en trøst. Underbevisstheten vet kanskje bedre, men likevel velger noen å fornekte det, fordi de er redde, redde for å kanskje dø, for at det kanskje ikke er noe etterpå, for at det er over.

Humanisme kan jo høres litt dystert ut i forhold til det med død og etterlivet osv. Men la meg spøør dere alle, er det noen som i det hele tatt kunne tenke seg å leve for alltid? Tror du ikke dagen du dør, at det er godt, at du har levd?

Sannheten er det at religion hemmer menneskeheten, hindrer mennesker i å leve ett fullverdig liv. De er redde for å feile, og ta feil valg. Gjøre gale ting, synde. Nei, det kan være bra å synde, gjøre feil! Du lærer så mye av det, og det kan gjøre deg godt. Jeg synes synd på de som sitter å ber til en Gud, og som ikke lever livet fordi de er redde for å gjøre feil. Rett og slett synd, fordi de har misforstått så utrolig mye.

Endret 24. februar 2012 av MilesToGo

[Tabris]

Det gir ikke håp og mening for deg. Men det gir håp og mening for mange av de som tror.

Visst blir det gjort mye humanitært arbeid som ikke kommer fra religiøse organisasjoner, men det er ikke slik at hvis et positivt element deles av andre, så har det ikke lenger verdi Dvs, det gode som blir gjort av religiøse motiver blir ikke mindre positivt fordi tilsvarende blir gjort av ikke-religiøse motiver.

Din siste setning gjør at jeg mistenker du er en slik aggressiv ateist, så jeg tror jeg legger inn årene i denne tråden i denne omgang.

[MilesToGo]

Det gir ikke håp og mening for deg. Men det gir håp og mening for mange av de som tror.

Visst blir det gjort mye humanitært arbeid som ikke kommer fra religiøse organisasjoner, men det er ikke slik at hvis et positivt element deles av andre, så har det ikke lenger verdi Dvs, det gode som blir gjort av religiøse motiver blir ikke mindre positivt fordi tilsvarende blir gjort av ikke-religiøse motiver.

Din siste setning gjør at jeg mistenker du er en slik aggressiv ateist, så jeg tror jeg legger inn årene i denne tråden i denne omgang.

Er absolutt ikke agressiv, liker bare å få fram poenger, som gir mer mening. Ja, jeg fornekter religion, men det betyr ikke at jeg hater mennesker som er relgiøse, men jeg skulle øsnke de kunne se ting fra et mer realistisk synspunkt.

Det gode jeg kan komme på om relgion er at det gir noen trøst å støtte, noen liker å tro at det finnes noe etter døden og komme til, at du kanskje for e familien du mistet o.l. Det er jo en fin ting med det. Men jeg tror det ikke, og skal innrømme at det kanskje er litt trist, men som sagt kunne jeg ikke tenkt meg å leve et etterliv etter døden for alltid.

Endret 24. februar 2012 av MilesToGo

[Okapi]

Jeg er ateist og skeptiker, og kan sikkert beskrives som en humanist avhengig av hvordan du velger å definere ordet. Jeg er imidlertid ikke medlem av HEF, da jeg ikke helt klarer å riste av meg følelsen at denne og dens tilhørende ritualer blir litt religionssurrogat, om dere skjønner. Trenger ikke det. Men for all del, de (samt Hedningesamfunnet) gjør sikkert en grei jobb som interesse/kamporganisasjon.

[MilesToGo]

Jeg er ateist, humanist og skeptiker. Til og med av den typen som går på skeptikerpub og er aktiv i HEF

Kult, har lyst å melde meg inn. Men tenker å melde meg inn i humanistisk ungdom først :-)

[Gjest strykebrett]

Jeg er ateist og skeptiker, og kan sikkert beskrives som en humanist avhengig av hvordan du velger å definere ordet. Jeg er imidlertid ikke medlem av HEF, da jeg ikke helt klarer å riste av meg følelsen at denne og dens tilhørende ritualer blir litt religionssurrogat, om dere skjønner. Trenger ikke det. Men for all del, de (samt Hedningesamfunnet) gjør sikkert en grei jobb som interesse/kamporganisasjon.

Sermoniene i HEF er ikke ment som noe surrogat for religion, men som et alternativ til feiring av de anledningene som er naturlig å feire, og som man også finner i religionen. Slik jeg ser det er det naturlig at folk ønsker en markering/fest/sermoni av noe slag når store ting skjer i livet.

Tenker da spesielt på begravelse, de færreste vil jo bare kvitte seg med liket av en kjær helt uten noen form for markering.

Også markering av at man stifter et liv sammen, ankomsten av en ny verdensborger og overgangen fra barn til voksen er noe som går igjen i de aller fleste samfunn (om ikke alle), så jeg føler i alle fall at det er naturlig med ikke-religiøse markeringer av disse begivenhetene.

Jeg mener ikke å drive noen vervekampanje her altså, bare følte for å forklare mitt syn på dette, siden jeg har fått spørsmål om det mange ganger så jeg tror det er en del som lurer på det.

[Okapi]

Joda, ser den. Det er forsåvidt enkelte seremonier, som begravelse, som jeg sikkert også ville satt pris på, og det kan vel være greit å kunne leie inn en eller annen til å føre den, selv om det forsåvidt kunne vært gjort av en venn eller et familiemedlem. Enkelte andre føler jeg blir vanskeligere å rettferdiggjøre, som borgerlig konfirmasjon. Eneste grunnen til at dette i det hele tatt eksisterer er den foregående religiøse tradisjonen, og tenåringers behov for penger. Det er da ikke som om det skjer noe ellers sånn spesifikt på våren det året man fyller femten.

[AnonymBruker]

Jeg kalte meg ateist/humanist før, men ikke nå lenger, da jeg synes det blir for bastant. Jeg ønsker å være mer åpen for at det finnes noe annet, selv om jeg er skeptiker.

Det jeg misliker mest med de store verdensreligionene er at de er menneskers verk og de har liten plass for resten av naturen. Hvis det finnes en slags gud, er jeg hundre prosent sikker på at han/hun vil vi skal leve mer i ett med/pakt med naturen og respektere dyr og andre vesener. Litt som i naturreligioner.

Jeg kan ikke fatte at noen virkelig kan tro at religiøse skrifter som bibelen og koranen er guds ord. Hvis det finnes en gud, ligger ordet i oss og rundt oss - ikke i en bok eller i munnen på en prest eller imam.