Samvær med mor

[AnonymBruker]

Ei jente (14,5 år) i bekjentskapskretsen min bor mesteparten av tiden hos sin far. Det var egentlig meningen at hun også skulle være hos mor, men mor har flyttet en del mil unna. Og jenta liker seg ikke hos mor, blant annet fordi moren kan være veldig oppfarende og kjefter på barna sine. Så lurer jeg på hvordan dette fungerer, kan jenta tvinges til samvær med mor hvis ikke hun vil?

[AnonymBruker]

Nei, jenta er over 12 og kan selv bestemme hvor hun vil bo.

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg spør er at det ble en diskusjon i bekjentskapskretsen hvorvidt jenta kunne tvinges til dette eller ikke. Jeg mener at man ikke kan tvinge et så stort barn til samvær hvis ikke hun vil, og støtter jenta i det. Mens andre har sagt at jenta må prøve å legge sin uvilje til side og besøke sin mor til tross for at hun ikke liker seg der, sånn at de ikke mister kontakten (det er en del timers reisevei mellom jentas hjem og der moren bor). Men jeg synes vel at moren kan takke seg selv for at det har blitt på den måten, i og med at hun visstnok kjefter mye på barna sine ofte av helt bagatellmessige årsaker. Så da skjønner jeg egentlig godt at jenta ikke vil besøke mor. Jeg vet forresten ikke hvordan far til jenta stiller seg til dette, men jeg har fått inntrykk av at mor er såret for at datteren ikke vil besøke henne og nærmest har sagt at hun kan tvinge henne til å komme på besøk. Så jeg lurer egentlig bare på om mor har rett i dette eller ei.

[Gjest grapefrukt]

Jenta er forbi den alderen hvor hun ikke kunne bestemme seg, dette kan hun nå.

Hvis mor prøver å påtvinge samvær mot datters vilje bør far og datter oppsøke hjelp for å få det dokumentert at datter kun ønsker fast samvær med far.

Uansett er det er lurt å huske på at en gjennomsnitts jente på 14 er full av hormoner og gjerne krangler med både mor og far, og i en situasjon hvor mor og far er skilt så er det veldig enkelt å velge den forelderen som er "snillest".

Men for å svare på spørsmålet; nei mor har ikke rett til det.

[Gjest damen]

Vi sitter og ser på samme problemstilling, for vi er i "den alderen" og har mange vennepar som er på runde nummer to.

I utgangspunktet kan ikke barnet bestemme noe som helt selv før det er 18 år og myndig, så de som sier noe annet tar feil. Barnet har derimot rett til å bli hørt, men det er de voksne som til sist tar avgjørelsen.

Mange tenåringer vil ingenting, men det betyr ikke at de skal slippe alt likevel. Et visst press er alltid sunt mener jeg. Om mor hadde vært en så fryktelig dame, så skulle vel det ha kommet frem lenge før tenårene?

Det er samlet sett værre for barnet på sikt å miste kontakt med den ene foreldren enn det er å måtte gjennomføre ihvertfall en del av de planlagte samværene, og jeg synes absolutt at hun skal dra til mor.

Jeg synes videre at hun og mor skal avgjøre dette seg imellom, da dette strengt talt nå er en privatsak de imellom. Om de to får lov til å finne dette ut på egen hånd kan det hende at de finner en måte å løse dette på som passer begge to.

[Gjest Gjest]

Som hovedregel er jeg imot å tvinge barn til samvær. I dette tilfellet synes jeg mor kan løfte rumpa si selv og ta det første steget til et bedre forhold. Ved å reise på besøk der datteren bor!

Bli kjent med jentas venner, skole, vise interesse for fritidssyslene osv.

Etter hvert kan de forlange at hun besøker sin mor på samme måte.

Ta med en venninne og overnatt en natt.

Overnatte uten venninne.

Og så utvide litt etterhvert.

Men jeg antar at de voksne ikke gidder å sette igang et slikt "program" for å vinne jentas tillit, og heller overkjører henne med tvang..

[AnonymBruker]

Takk for svar, dere. Og til gjest_damen: Jeg mener at jenta ikke kan tvinges til samvær med mor, men dette er overhodet ikke noe jeg blander meg bort i. Det var i forbindelse med at jeg overhørte denne diskusjonen av noen som er i familie med jenta at jeg begynte å tenke over hvordan dette fungerer. Som noen også skriver er det nok mye hormoner i sving i den alderen ja. Samtidig så er det ikke sånn at mor plutselig har blitt så "fæl", hun har visstnok gjennom hele oppveksten bannet og skreket mye til ungene sine med skjellsord som ikke barn skulle trenge å høre.. Og i tillegg så virker det som hun forskjellsbehandler barna sine, denne jenta får f.eks alltid kjeft selv hvis det er den yngre broren som har gjort noe "galt". Så det er ikke så vanskelig å forstå at det er den yngste sønnen som er "favoritten" til mor.

[AnonymBruker]

En tenåring kan ikke tvinges til samvær. Du kan ikke fysisk bære en tenåring i bilen og lempe den av hos samværsforelder. AB over her kom med gode forslag, men det betinger jo at samværsforelder åpner for det.

Her valgte tenåringen bor fast samvær. Venner og ting som skjer i nabolaget var viktigere. Jeg ga bare samværsforelder beskjed om dette. Videre samvær ble da avtalt mellom tenåring og far. Tenåringen stakk innom for noen timer, overnattet av og til, men hele tiden på tenåringens premisser. Som voksen så har tenåringen et godt forhold til far.

[Anglofil]

Tråden er ryddet for avsporinger.

Yvonne (mod)

[AnonymBruker]

I barneloven §31 står det klart og tydelig.

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Når barnet er fylt 7 år, skal det få seie si meining før det vert teke avgjerd om personlege tilhøve for barnet, mellom anna i sak om kven av foreldra det skal bu hos. Når barnet er fylt 12 år skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Kort sagt; jenta har rett til å bli hørt, og hennes mening skal ilegges stor vekt. Så lenge jenta er oppegående og vet sitt eget beste har jeg liten tro på at man kommer noen vei med tvang. Da ender det nok med at jenta rømmer, barnevernet kobles inn og jentas mening ilegges større vekt enn foreldrenes når en rett tar stilling til saken.

Lovverket er klinkende klart!