Ballett-jente, what to do?

[AnonymBruker]

Jeg er mor til to jenter og tre gutter. Eldste og yngste er jente.

Begge jentene (og en av guttene) har gått på barnedans i regi av kulturskolen, og de har alle fått beskjed om at kanskje Operaens ballettskole kunne være noe for dem. De har alle hatt roller i store oppsetninger også, og de har alltid vært "de beste" i sin klasse.

Med første jenta takket jeg tvert nei. Jeg innbilte meg selv (naivt nok) at jeg kunne skjerme henne fra konkurranse, og at Operaens ballett var en veritabel slagmark av spisse mødre-albuer. Noe jeg for så vidt har rett i- det er et ganske stygt miljø.

Men konkurransen finnes jo alle steder. Eldstejenta, som fremdeles danser ballett for gøy, er nå en del av Barrat-Due- systemet for barneorkestre. Eldstegutten går på et elitelag i fotballen. Der er det ille, der! Skolen er et konkurransepreget miljø- Det eneste konkurransefrie opplegget jeg har funnet, er speideren, og det er så flott å ha det som et alternativ! Jeg elsker alt som har med selvfølelse, ansvarlighet og tankevirksomhet å gjøre, men ungen ender bare opp i slike ting, og så blir det opp til meg å ta ansvar.

Nå er det minstejenta. Det er en veldig jente-jente. Hun elsker å danse, hun er flink til å ta instruksjoner, hun er lita og nett. Og perfekt til Operaen, jeg har fått et par bemerkninger allerede. Men jeg er så j****g redd for å påføre henne traumer, jeg ville heller at hun hadde spilt fotball. Samtidig har jeg dårlig samvittighet for min eldste jente, som antageligvis hadde vært prima ballerina med sin kroppsbeherskelse, kropp og opplærlig, hvis jeg ikke hadde vært så kjip den gangen.

Jeg føler at det beste jeg kan gjøre er å lukke øynene og be... og gi mine barn regulære samtaler om hva som er viktig. Men jeg svikter jo på alle måter. Barn som aldri blir stilt krav til og aldri har noen mål, blir jo bare sittende foran dataen også. Fy søren, dette er vanskelig.

[Gjest "gjest"]

Hva vil barna selv`?

Vil de nå fortsette å danse så må det da være greit.

[AnonymBruker]

Hva vil barna selv`?

Vil de nå fortsette å danse så må det da være greit.

Begge jentene mine har villet fortsette med dansingen.

Eldste digger til og med lørdagsballetten, selv om hun hater jente-greier generelt.

Poenget er at jeg ikke vet om jeg skal pushe ting opp på et høyere nivå, etter oppfordring. Jeg er så utrolig redd for dansemiljøet. Og så har jeg litt dårlig samvittighet for eldstejenta mi, som nok var enda flinkere enn den yngste. Men jeg var så redd for at hun skulle bli preget av miljøet... nå har jeg nok større trygghet i min rolle som mor. Men jeg er fremdeles redd for ballettmiljøet.

[Gjest "gjest"]

La dem stå på og ha ambisjonene klare. Det er ikke dumt å være et talent innen dans, ungene får venner og lærer disiplin. Bra.

[avenue]

Hadde det ikke vært fint å se fasiten! Men sånn er det jo ikke med barneoppdragelse. Man vet "aldri" hva som er rett eller galt, eller hva som setter spor, i forhold til slutting/pressing til å fortsette både i idrett og andre sysler.

Så lenge du har en åpen dialog med barna, tar opp ting og åpner for at de kan lufte bekymringer, så er det ingen grunn til at de ikke kan fortsette. Men selv om de vil og ikke ser noen problemer, så får du vurdere om de skal slutte. Noen ganger lar barn seg presse til konkurranse, og andre ikke. Når det ble "seriøst" nivå på *sportsaktivitet* da jeg var tenåring sluttet jeg pga stresset/presset, andre av søsknene mine ikke.

Ikke tenk så mye på om det var riktig eller galt med eldstedatteren din. Så lenge hun er fornøyd med seg selv og livet sitt, er det ikke så farlig at hun ikke ble prima ballerina:)

Du virker veldig reflektert og ansvarsbevisst! Jeg tror barna dine kommer til å få en god ballast med seg uansett:)

[AnonymBruker]

jeg tror desverre det kan være slik innen for veldig mange idretter. selv holdt jeg på med en helt annen sport, å siden jeg altid fikk førstplass på landsstevner presset de meg hele tiden. jeg er bitter for at jeg ikke "fikk bestemme selv", men jeg hadde vært like bitter om noen ikke hadde lagt til rette for at jeg kunne utvikle meg til å bli best om jeg ville.

hvis hun vil, la henne få prøve! men lytt til henne hvis hun ikke vil mer.

[AnonymBruker]

Jeg synes de skal få gjøre som de vil. Innenfor rimelighetens grenser selvsagt, noe dansing er.

[AnonymBruker]

Hvis barna har talent, og ønsker det selv, så støtt dem i avgjørelsene og la dem holde på. Vår eldste hadde store ambisjoner for dans og ønsket så gjerne å bli god. I vår hjemby var hun blandt de beste. Men etter flere nedturer hvor hun var på auditions for skoler i inn- og utland, innså hun at hun måtte tenke annerledes. I dag er hun dansepedagog, og får jobbe med dans hver dag. I tillegg har hun en jobb uten at hun trenger å bekymre seg for om det finnes levebrød neste uke.

Vårt neste barn er musikalsk, spiller flere instrumenter og synger flott. Går til sangpedagog og utvikler musikaliteten. Om det blir et yrke, gjenstår å se. Men hun gleder seg over det hun driver med, og drømmer om å bli "kjendis". Hvis hun ikke greier det, så har hun også andre mål å jobbe mot.

Min oppfordring er å støtte ungenes interesser og talenter uansett hva det er. Det gir dem utvikling, venner, glede og lyst, og preger positivt det andre i livet som er viktig.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er viktig at fritidsaktivitetene skal være mest for gøy og at barna får prøve ut litt forskjellig. Virker litt som det er et jag etter å bli best hjemme hos dere? Både elitefotball og "satse" på ballett.. Holder det ikke å fortsette å danse på den lokale skolen?

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med å danse ballett og selv om jeg ikke var noe spesielt talent elsket jeg vært sekund av det. Vær nøye med å velge et dansestudio som fremmer sunne verdier, så tror jeg datteren din vil ha glede av dansen lenge.

[AnonymBruker]

jeg kan ikke takke balletten og læreren nok for alt jeg har lært i løpet av de 16 årene jeg danset. disiplin, kroppsbeherskelse, kreativitet, selvtillit, mestringsfølelse osv. jeg var aldri toppeleven, men jeg jobbet hardt, fordi jeg elsket det, og gjorde det beste ut av mitt utgangspunkt.

Jeg har aldri sett på balletten som et negativt miljø, selv om det er fokus på kropp og utseende. Det er ikke til å legge skjul på at det kreves en viss kroppstype for å lykkes som ballettdanser. Men når det er sagt, så er det svært sjeldent at norske ballettdansere slår igjennom. Uansett, poenget mitt er at kroppsfokus og slikt er overalt i samfunnet! og er jentene dine små av vekst i utgangspunktet, så tror jeg ikke dette vil ha spesielt mye å si for dem. Presset vil uansett være der, ballett eller ei. Men da har jo du et ekstra ansvar for å følge med, og oppmuntre dem til en sunn livsstil, hvor det er rom for å kose seg.

Og når det gjelder konkurranse, så tror jeg ikke du finner en idrett hvor dette ikke er tilstede. Men det handler om mentalitet, og innstilling, og ikke minst om hvordan de voksne oppfører seg.

Jeg unner virkelig jentene dine å fortsette med balletten, dersom de selv ønsker det. Og jeg vet at mange foreldre er redde for å "presse" barna sine til å satse, men dette er virkelig en unik sjanse for dem. Dersom de selv ønsker det, så er min mening at de bør få lov.

[AnonymBruker]

Jeg har hatt en jente på DNO ballettskole, og har en gutt der nå. Det er veldig forpliktende med tanke på tidsbruk og mine to måtte slutte med andre fritidsaktiviteter for å ikke slite seg totalt ut. Men det var det de ønsket, og da ville jeg ikke hindre dem i det. Med tanke på miljø synes jeg det er greit, noen få foreldre er litt ekstreme, men mellom barna virker det helt ok.

[AnonymBruker]

Jeg syns det er viktig at fritidsaktivitetene skal være mest for gøy og at barna får prøve ut litt forskjellig. Virker litt som det er et jag etter å bli best hjemme hos dere? Både elitefotball og "satse" på ballett.. Holder det ikke å fortsette å danse på den lokale skolen?

I min familie er det veldig viktig å ha et rett perspektiv på ting. Det er IKKE spesielt vikig å være flinkest, på noen som helst måte. It's nice to be important, but it's more important to be nice, for å si det sånn.

Men når noen kommer og nærmest tilbyr barna sjanser, om det nå er innen ballett eller fotball, så må du nesten forholde deg til det. Og dermed også ta noen valg, på vegne av barna. Jag for å bli best hjemme hos oss?? Haha, de kunne gjerne bli best på å rydde rommet sitt, men det skjer jo aldri

Tusen takk for alle råd i alle retninger. Jeg tar det til meg, og prøver å bli en bedre mamma.

[AnonymBruker]

Det er et veldig stort sprang mellom 'burde kanskje søke på balletskole' til å faktisk bli prima ballerina. Jeg ville oppfordret til å fortsette med ballett, men ikke presse så mye til å måtte bli best og ha det som yrke. Det er masse fordeler man får fra ballett som fritidsaktivitet og trening, men hvis du satser alt på det skal det bare en liten skade til før du ikke har livsplaner lenger. Og miljøet er tøft, hun konkurrerer da ikke bare med lille Sonja i nabohuset, men kinesere med tigermoms og fattige øst-europeere som har alt å vinne og ekstremdisiplin.

[HedvigR]

Hva er så galt med konkurranse? Det ligger i oss at vi liker å konkurrere, det motiverer oss til å bryte grenser, gjøre det bedre og yte. Tror ingen barn har vondt av å være i miljø der det konkurreres,så lenge man har en vanlig, god oppdragelse. De blir ikke nødvendigvis bare opptatt av å vinne, dytte andre i søla, eller uegnet til å finne andre gleder på andre måter.

Jeg drev med konkurranse innen både svømming og ridning da jeg var yngre, og det var på ingen måte negativt. Jeg er fortsatt konkurranseinnstilt i dag, men jeg er også en god taper og forhåpentligvis en god vinner.

[AnonymBruker]

Du har ikke kunnskap om ballettverdenen, altså. Det gikk en dokumentar om unge ballettjenter på NRK for en stund siden, utrolig sterkt. Dette er de som faktisk konkurrerer om å bli prima ballerinaer, det var et ekstremt vektpress fra de var 8 år gamle. Det finnes ikke i nærheten av samme press i ridning og svømming. Kombinasjonen av å danse åtte timer om dagen uten stopp med å ikke spise unner jeg ingen barn.

[AnonymBruker]

Du har ikke kunnskap om ballettverdenen, altså. Det gikk en dokumentar om unge ballettjenter på NRK for en stund siden, utrolig sterkt. Dette er de som faktisk konkurrerer om å bli prima ballerinaer, det var et ekstremt vektpress fra de var 8 år gamle. Det finnes ikke i nærheten av samme press i ridning og svømming. Kombinasjonen av å danse åtte timer om dagen uten stopp med å ikke spise unner jeg ingen barn.

I noen miljøer og på noen skoler er det press og ikke så stor fokus på å holde en sterk og sunn kropp. Ikke varierer dette bare fra plass til plass, men også etter hvem som er pedagoger, lærere og annsvarlige.

Jeg er vokst opp i ballettmiljøet og det er de fleste av mine tildligere medelever. Noen få av disse har kommet fra miljøer uten fokus på en sunn og sterk kropp.

Jeg har aldri, ikke en eneste gang fått høre at jeg var for tykk, men ofte har jeg måtte ha lange samtaler for de jeg var for tynn, og en tynn kropp er ikke like sterk som en litt større(kleint uttrykt). Selv om det ikke var det de sa, viste jeg godt at de tenkte på det, i tillegg til å være oppriktig bekymret for meg.

Ingen av de jeg har gått på skole(altså på samme skole til samme tid) med har hatt negative erfaringer i den retningen. Var noen for store, ble det ikke bemerket, men det ble bemerket om noen eks fikk dårligere utholdenhet eller styrke.

På skolene jeg gikk på etter grunnskolen merket jeg desverre at det er som du sier, enkelte av elvevene hadde erfart dette presset, og var desverre også preget av dette, men det er heldigvis ikke slike at det er regelen, heller unntaket.

Noen av klassevennene mine som høyskole i utlandet ble det derimot for tøft for.