Hvordan klare å flytte ut uten penger?

[AnonymBruker]

Jeg jobber ikke, passer på vårt barn på 17mnd. Han har ingen barnehageplass å slik ble det da. BF ville jo ikke være hjemme..

Nå er det andre gang på en uke som han kastet ut meg å barnet. Sagt at jeg må pakke ting og bare dra (hvor? ingen anelse), så har han dratt til kompiser.

Var gang så "angrer" han seg og vil ikke at jeg flytter men jeg må jo skjønne at han får nok. Han eier ikke empati/medlidende for andre i det hele tatt. Flere ganger han mater på med ting som sårer og jeg bøler (ja som en liten dritt unge!!) allikevel ser han ikke en gang på meg. Iblant sier han at jeg skal skjerpe meg eller blir han bare så sykt sint!!!

Vår historie er ikke bra men det jeg trenger nå er mot til at ikke la dette skje igjen og igjen. Dette er ikke bra for vårt barn, trenger ikke å høre det heller. Trenger noen som kan si hvordan jeg som ikke har dagpenger, jobb eller barnehageplass skall lykkes komme meg vekk? Få leid bolig og betalt leie, mat og bleier (i første omgang). Jeg har INGEN venner her og familie bor 6timer vekk. Vi flyttet nettopp fordi kreket bestemte det nesten over natten. Han skulle vare nær familie og venner slik at jeg måtte forlate venner og trygghet

Jeg som nettopp kom inn på universitet og har framtidsplaner!!! Fy faen, hvordan skal jeg greia dette? Jeg har vart så nær kanten for, heng meg, tatt piller osv til jeg fikk meg selv opp. Nå er jeg sterk men han har makten igjen. Han har slått før (ikke nå på 6mnd), jeg har ringt politi og barnevern men nå skal jeg vekk fra denne mannen!!! Han er nok bra, for noen, til tider men ikke for meg.

Hva er best med å vare alene? Jeg har jo ingen venner heller så er virkelig HELT alene i denne byen. Flytte gjør jeg ikke fordi barnet skal ha mulighet at møte familie (farens familie). Jeg har jo bare min far som er gammel og ikke kommer finnes mange år til.

Hilsen trist, usikker men "bestemt på å klare det"- jente 24.

[AnonymBruker]

Du har fått plass på universitetet, da har du vel rett på studielån? Studentboliger er ikke så ille dyre heller, midlertidlig kan du kanskje bo hos foreldrene dine, eller krisehjem kanskje?

[Gjest "gjest"]

0. Begynn å se deg om etter ett nytt sted å bo.

1. Bestill time til saksbehandler på nav.

2. Forklar situasjonen.

3. Still spørsmålet: Hva har jeg krav på som alenemor? Det her er viktig, pga da må de svare deg. Du får ikke dine rettigheter med mindre du krever dem.

Du vil ha krav på husleie og livsopphold de ukene det tar før OS og de andre stønadene kommer igang. Det her kan ta opp til 16 uker.

Lykke til. Klem.

[AnonymBruker]

Du har fått plass på universitetet, da har du vel rett på studielån? Studentboliger er ikke så ille dyre heller, midlertidlig kan du kanskje bo hos foreldrene dine, eller krisehjem kanskje?

Jeg begynner ikke ennå på skole så da får jeg vel ikke penger nå?

Jeg trenger ikke å bo dyrt, er ikke det. Men jeg har ikke en krone og da vet jeg ikke hva jeg skal gjøre. Min far bor timer unna, i et annet land.. Han er syk og kan ikke hjelpe oss. Krisehjem var jo på ett par netter når jeg var gravid (tredje gang han slo), følte at det var så mange andre som trengte det mer enn meg. Jeg er ikke under døds hot og han har ikke rørt meg på ca 6mnd, bortsett fra andre typer krenkelser..

Finnes det ingen med lite motivasjon? Slik at jeg kan se lyst på det her? Jeg føler at det er min sjanse hvis jeg gjør det riktig nå. Problemet er at jeg ikke vet noe som helst.

[Britt Banditt]

Kjære deg. Fikk vondt av å lese dette. Håper du klarer å komme deg vekk.

Du har rett på diverse stønader som alenemor. Hvis du ikke har jobb som du sier så er det overgangsstønad (ca 13000) etter skatt, dobbel barnetrygd, småbarnstillegg, evt bostøtte, kontantstøtte hvis barnet ikke skal i bhg, støtte til barnetilsyn hvis barnet skal i bhg (66% av utgiftene til bhg), og barnebidrag fra far da. Alt dette avhenger såklart av at du har barnet mer enn 50%. Eneste er at det dessverre er en ganske lang behandlingstid på disse stønadene hos NAV, men gå til NAV og snakk med de, sånn som dette kan du ikke ha det. Kan hende du kan få noe nødpenger og sosialstøtte under behandlingstiden.

[AnonymBruker]

Når han kaster deg ut slik så har du faktisk anledning til å kontakte krisesenter i kommunen der du bor. De vil gi deg mat og og tak over hode og hjelper til med det praktiske med å søke om stønader og finne en plass å bo.

Du skal ikke ha det slik, samboeren din er slem med deg!

[AnonymBruker]

Når han kaster deg ut slik så har du faktisk anledning til å kontakte krisesenter i kommunen der du bor. De vil gi deg mat og og tak over hode og hjelper til med det praktiske med å søke om stønader og finne en plass å bo.

Du skal ikke ha det slik, samboeren din er slem med deg!

Oi, det ble veldig mange "og"er i innlegget ser jeg

[Britt Banditt]

Må bare legge til at overgangsstønadssummen er før skatt. Glemte å skrive det.

[AnonymBruker]

Hei!

Du har krav på støtte! Ta kontakt med nav i morgen tidlig, og få til et møte med dem.

Du har krav på overgangsstønad når du blir alenemor og ikke er i arbeid. I tillegg har du krav på en ekstra barnetrygd, kontantstøtte og evt bostøtte.

I perioden før søknaden innvilges vil jeg tro du ihvertfall kan få krisestøtte ("sosialpenger") til livsopphold - alle i Norge har krav på mat og tak over hodet!

Jeg tenker at det kanskje er like greit for deg å komme deg bort. En mann som slår deg og krenker deg er ikke noe å samle på. Og jeg vet hva jeg snakker om - jeg har vært i et voldelig forhold selv. Det tok endel tid før jeg klarte å komme meg bort, og det var også en sorgprosess der, men nå er jeg sjeleglad for valget mitt. Jeg har fått meg en helt fantastisk kjæreste og samboer som respekterer meg, er voksen og tar ansvar!

Masse lykke til, det ordner seg nok :-)

[AnonymBruker]

Her har du en liste over krisesentrene i landet og kontaktinformasjonen deres.

[AnonymBruker]

Tusen takk alle før svar!! Skal til Nav imorgen det første jeg gjør. Får se hva de sier. Skriver en liten oppdatering da.

Tenker dette er noe jeg MÅ gjøre før meg selv og barnet mitt/vårt. Det er bare vanskelig å møte det ukjente..

Igjen, takk. Hvis noen er alene mor og klarer seg greit så kan dere gjerne gi meg litt lyspunkter. Hvor lenge tar det til jeg kan begynne å "bygge" opp meg selv igjen. Er litt beroende av at det går fort, er så redd at bli så deprimert og trist som jeg en gang var. Vill aldri føle slik igjen, nå har jeg en som skjønner når mamma har det bra og når mamma har det forferdelig. Mitt barn trenger trygghet, kjærlighet og glede rundt seg. Hvordan skal dette nå gå..? Uff

/Triste TS

[Gjest "gjest"]

Du vil begynne å puste lettere når du er trygg i en ny leilighet.

[AnonymBruker]

Her har du hvertfall mer en nok med gode grunner for å stable deg på beina og klare deg selv uten barnefar.

[Gjest Marmot]

Når han kaster deg ut slik så har du faktisk anledning til å kontakte krisesenter i kommunen der du bor. De vil gi deg mat og og tak over hode og hjelper til med det praktiske med å søke om stønader og finne en plass å bo.

Du skal ikke ha det slik, samboeren din er slem med deg!

Jepp, kom deg til et krisesenter TS. Det du beskriver er vold. Vold er ikke alltid fysisk, men du forteller jo også om fysisk vold, så du trenger ikke tvile.

Hvis du flytter med barnet, IKKE send flyttemelding på deg selv uten at han signerer på flyttemelding for barnet samtidig. Gjør du det, gir du ham automatisk hovedomsorgen.

Og trenger du noen å snakke med som har vært gjennom tilsvarende selv, kan du sende meg en pm.

Endret 23. februar 2012 av Marmot

[ViljaH]

Dra til krisesenter, og begynn å planlegg fremtiden mens du er der. Du får hjelp av dem. Kontakt nav mens du bor der.

Om du synes andre trenger krisesenter mer enn deg - gjør det for barnet ditt sin skyld.

[Gjest Gjest]

Tusen takk alle før svar!! Skal til Nav imorgen det første jeg gjør. Får se hva de sier. Skriver en liten oppdatering da.

Tenker dette er noe jeg MÅ gjøre før meg selv og barnet mitt/vårt. Det er bare vanskelig å møte det ukjente..

Igjen, takk. Hvis noen er alene mor og klarer seg greit så kan dere gjerne gi meg litt lyspunkter. Hvor lenge tar det til jeg kan begynne å "bygge" opp meg selv igjen. Er litt beroende av at det går fort, er så redd at bli så deprimert og trist som jeg en gang var. Vill aldri føle slik igjen, nå har jeg en som skjønner når mamma har det bra og når mamma har det forferdelig. Mitt barn trenger trygghet, kjærlighet og glede rundt seg. Hvordan skal dette nå gå..? Uff

/Triste TS

I det øyeblikket du kan lukke din egen dør bak deg og låse. Da har du tatt første steget på veien til ditt nye og bedre liv.

Jeg satt med to barn og alt jeg eide i en bag når jeg ble skilt. Jeg var fullstendig alene i verden, fikk nøkler til et lite rottereir, svelget stolthet med kaffe og ba alle jeg kjente om hjelp. Alle som jeg ikke kjente også... På noen få timer var huset tømt (MITT!!!) hus, tømt for det aller nødvendigste.. jeg turte ikke ta de tingene jeg hadde krav på engang..

Jeg fikk støtte fra NAV, og kastet meg på det første og beste kurset de hadde for å ikke bli sittende fast alene i rottereiret hele dagen.

Du er foresten prioritert til barnehage også i din situasjon. Snakk med kommunen! Skynd deg!

(Nå har jeg dobbelt så mange barn, villa, bil, tidsklemme og alt det der fancy greiene)

[Gjest Marmot]

Du er foresten prioritert til barnehage også i din situasjon.

Det er man ikke alltid, ikke i min kommune.

[Yummy_Mummy]

Du kan også snakke med sosialkontoret i kommunen din. De skal hjelpe mennesker i akutt nød - og det er du jo når du og barnet står uten tak over hodet.

[Skylight]

Jeg tenkte også Krisesenter umiddelbart. Din situasjon er utrygg og du har et barn som du må gjøre det beste for. Jeg vurderte det samme selv da jeg forlot min samboer i fjor sommer, enda jeg både penger og familie rundt meg, men jeg tenkte at jeg gjør alt som må til om det kan få bruddet til bli endelig når jeg faktisk hadde bestemt meg. Det beste er å komme seg langt unna når det går opp for en hvor forferdelig man har det. Bli ikke værende lenge å vente på søknader som kanskje bare tar motet i fra deg og du vil forsøke å bli boende en stund i stedet. Psykisk vold og ikke minst latent vold, dvs, at du vet ikke om og når han slår igjen, er ofte verre enn fysisk vold fordi den ikke synes...

Selv pustet jeg lettere først da alle papirer var underskrevet og det ikke var noe som bandt oss sammen lengre, med unntak av barnet....

Tankene dine er på rett vei, men bare handlinger kan få deg og barnet ditt videre!

Husk at du aldri kan gi opp fordi barnet har bare deg!

Mange lykkeønskninger videre!

[AnonymBruker]

Hvordan gikk det i dag, TS?