Hvor lang tid tok det før du kom over eksen

[AnonymBruker]

Lurer litt. For min del har det gått ganske fort...veldig turbulent forhold. Men har også brukt veldig lang tid på et annet brudd

[Gjest NozMonster]

jeg har tenkt mye over noen ord som min smarte venninne sa, og som jeg synes ofte stemmer rimlig bra; " man er ikke over xen før en finner seg en ny! "

[Gjest "gjest"]

Var klar for å treffe nye fyrer etter ett år etter bruddet.

[Gjest uAnonymBruker]

4 år, var ferdig og over ham lenge før det ble slutt.

[AloeVera]

Hos meg tok det et år

Det noz skriver er jeg uenig i. Jeg har ikke funnet en ny en, men jeg er likevel over han.

To år siden det ble slutt nå og kunne aldri tenkt meg et forhold med han nå.

Har hørt at det tar ca halvparten av tiden dere var sammen til å komme over han. (Dette gjelder sikkert bare korte forhold som ikke er mer enn to år da..) Men det er nok uansett ikke noe fasit på det.

Det tar den tiden det trengs

[MissStiles]

Etter å ha vært sammen i 1 år. Tok det meg nesten 1 år før jeg var klar for å date igjen.

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold nå, og om det hadde blitt slutt så er jeg redd jeg ville brukt laaang tid.

Men eksen var jeg ferdig med lenge før jeg gjorde det slutt. Jeg følte bare lettelse og ingen sorg når jeg endelig turte å gjøre det slutt.

[AnonymBruker]

Vi var sammen i litt over 4 år, og jeg var ferdig med ham før jeg gjorde det slutt. Feigt, ja, jeg vet....

[Usikker23]

Var sammen i 7 år, brukte 6 måneder på å komme over han

[AnonymBruker]

Hos meg tok det et år

Det noz skriver er jeg uenig i. Jeg har ikke funnet en ny en, men jeg er likevel over han.

To år siden det ble slutt nå og kunne aldri tenkt meg et forhold med han nå.

Har hørt at det tar ca halvparten av tiden dere var sammen til å komme over han. (Dette gjelder sikkert bare korte forhold som ikke er mer enn to år da..) Men det er nok uansett ikke noe fasit på det.

Det tar den tiden det trengs

Var sammen med ei i 3 måneder, de beste 3 månedene i mitt liv. Nå har det gått 3år og jeg synes egentlig ikke det blir noe særlig bedre... Problemet er når man - samme hvor mye man ransaker hukommelsen - ikke finner noe negativt å bruke "mot det". Annet enn at det måtte ende, til begges fortvilelse.

Jeg var 27 når jeg traff henne, hun 30, og det var en helt annen følelse enn noe annet jeg har vært borti så langt i livet. En slags følelse av å være større enn seg selv, større en forelskelsen, større enn kjærligheten.

For all del, blir lett glad i mennesker, og kan sikkert bli lykkelig igjen. Men hun var en sjelevenn jeg nok aldri kommer til å finne maken til... Man kommer ikke bare "over" slike, så har vel egentlig begynt å tenke at når folk sier noe annet så har de kanskje aldri opplevd hvordan kjærligheten kan være på sitt beste?

[AnonymBruker]

VI var sammen i 5.5 år og nå etter 9 mnd er jeg fremdeles ikke helt over bruddet. Hverdagen er fri for de vanskelige tankene, heldigvis, men jeg får tårer i øynene eller krangler med ham i hodet et par ganger i uka.

[Steinar40]

Var sammen med ei i 3 måneder, de beste 3 månedene i mitt liv.

For all del, blir lett glad i mennesker, og kan sikkert bli lykkelig igjen. Men hun var en sjelevenn jeg nok aldri kommer til å finne maken til... Man kommer ikke bare "over" slike, så har vel egentlig begynt å tenke at når folk sier noe annet så har de kanskje aldri opplevd hvordan kjærligheten kan være på sitt beste?

På den annen side er ikke akkurat 3 måneder veldig lang tid.

Det er langt ifra sikkert at du hadde følt det på samme måte etter 3 år i sammen.

For ikke å snakke om etter 30 år.

[AnonymBruker]

På den annen side er ikke akkurat 3 måneder veldig lang tid.

Det er langt ifra sikkert at du hadde følt det på samme måte etter 3 år i sammen.

For ikke å snakke om etter 30 år.

Det hører til historien at vi var gode venner med usannsynlig mye til felles lenge før dette, så vi kjente hverandre godt. Om jeg noengang har hatt noe slikt som en bestevenn, så må det ha vært henne.

Klart, ingenting er sikkert Steinar. Men hun var altså den første jeg har følt noe slikt for, og jeg møter ganske mange flotte mennesker rundt om... Skulle egentlig ønske jeg også hadde opplevd en nedtur med henne, så kunne jeg brukt det for å komme meg videre. Men visse opplevelser fester seg godt...

[Steinar40]

Det hører til historien at vi var gode venner med usannsynlig mye til felles lenge før dette, så vi kjente hverandre godt. Om jeg noengang har hatt noe slikt som en bestevenn, så må det ha vært henne.

Klart, ingenting er sikkert Steinar. Men hun var altså den første jeg har følt noe slikt for, og jeg møter ganske mange flotte mennesker rundt om... Skulle egentlig ønske jeg også hadde opplevd en nedtur med henne, så kunne jeg brukt det for å komme meg videre. Men visse opplevelser fester seg godt...

Joda, jeg vet hva du mener og at det kan være et problem.

Men da gjelder det å tenke litt konstruktivt, omtrent som jeg skrev.

[Wonders]

sammen 2 år. Brukte 6 måneder på å glemme han helt.

[Herr Langbein]

10+ år. Nå, litt over halvåret senere, så begynner det å se lysere ut. Ei ny er ikke uten videre en rebound.

[Gjest SemperFi]

Tja, man må ihvertfall ta forbehold hvor lenge man har vært sammen? Har man delt noen par år med et menneske setter de uansett spor igjen. Ikke alt kan viskes vekk. Eventuelt, vil dere at alt skal kunne viskes vekk?

[juliane]

Vi var sammen i nesten åtte år. HAM som person var jeg over (lenge) før forholdet sluttet, savnet ham aldri som kjæreste etter at det var slutt. Forholdet i seg selv og det at jeg hadde et "nytt liv" brukte jeg ca fire måneder på å komme over, etter fire mnd dro jeg på ferie med ei venninne og fikk snakka fullstendig fra meg. Da jeg kom hjem var jeg fullstendig over ham.

Fikk meg ny kjæreste etter 9-10 mnd, men det var mer noe som bare skjedde enn at jeg faktisk var skikkelig på utkikk igjen.

[AnonymBruker]

Jeg hadde vært sammen med eksen i 6 år, og da det ble slutt, tok det meg null og niks tid å komme over ham (jeg har vel og merke hatt et par kjipe dager der jeg tenkte på ham, men det gikk fort over). Forholdet hadde vel i realiteten vært over lenge allerede da det ble slutt, det er vel en prosess man må gjennom, og spesielt når man eier bolig sammen eller har andre forpliktelser.

Så det at det tar halvparten av tiden å komme over noen, stemmer nok ikke i alle tilfeller. Og spesielt ikke i tilfeller der man selv har gjort det slutt - det stemmer nok heller i tilfeller der man har blitt forlatt og har kjærlighetssorg.

[Gjest ggirl]

Var sammen i 7 måneder, hadde kontakt for snart et år siden igjen, og etter det føler jeg det ikke har gått bort i det hele tatt.

Vet ikke om det er forelskelsen jeg lengter etter, eller om det er ham. Men tidens tann leger alle sår heter det jo. Tror nok at jeg en dag kan finne en som gir meg mer