Omsorgsovertakelse

[AnonymBruker]

Kokkosmamma: Noen ganger er sannheten tøff å høre, men jeg vil deg iallfall bare vel. Å bli fratatt barn må være helt jævlig, og vi vil jo helst ikke tro at det skjer helt vilkårlig og tilfeldig. Likevel gjøres det sikkert feil fra BV iblant. Hvor ofte vet bare BV selv, og foreldrene. Hvis du urettmessig har blitt utsatt for ">rov" fra barnevernet, så har du min største sympati, da har du blitt tråkket langt ned som menneske. Dette og dødsdom må være det aller verste som kan hende en uskyldig person.

[Gjest Bandit]

Det er kun et fåtall ganger barnevernet feiler, men skjer det en gang, er det en gang for mye. Det verste man kan oppleve er at barna blir tatt fra seg. Skjønner ikke den aggressivitet enkelte viser i denne tråden fordi noen kritiserer barnevernet. Som om det skulle være personlig.

[AnonymBruker]

Det er kun et fåtall ganger barnevernet feiler,

Jaha? Og dette har du troverdig statistikk på? Ikke det, nei... Du bare antar, og det er problemet med flere av de som er blinde for at barnevernet faktisk både rir kjepphester og tvinger terrenget til å passe med kartet.

[Moscato]

Jaha? Og dette har du troverdig statistikk på? Ikke det, nei... Du bare antar, og det er problemet med flere av de som er blinde for at barnevernet faktisk både rir kjepphester og tvinger terrenget til å passe med kartet.

Som vi ser i starten av denne tråden går det tydelegvis begge vegar (når BV-motstandarane vrir 13 000 utplasserte barn på eit gitt tidspunkt til å bli 13 000 barn fjerna frå eigen heim per år).

[AnonymBruker]

Det er svært sjelden at barnevernet tar barn ut av hjemmet på feil grunnlag.

Jeg har selv sett en familie der det ble bedrevet grov omsorgssvikt (barna hadde ingen tilsyn, spiste bare kattemat/hundemat, barna møtte ikke opp på skole og i barnehage, moren var prostituert og hadde med seg kunder hjem osv osv osv), og i den saken tok det flere år før barna ble tatt ut av hjemmet. Mor fikk også samvær med barna, noe som dessverre påvirket barnas problemer og atferd. Barna var så store når de ble tatt ut av hjemmet at det omtrent var umulig å endre deres atferd, og flere av dem har store sosiale problemer i dag til tross for å ha vært i svært kompetente, erfarne og ressurssterke fosterfamilier.

At barnevernet "tar" barn pga flyttekaos, støv i kroker osv tror jeg dessverre er ren løgn. Det ligger nok mye verre ting i sakene enn som så.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke lest alle sidene her, just so we are clear! :-)

Jeg har fra jeg var 6-7 år gammel hatt jevnlig kontakt med barnevernet. Hva som har vært grunnen har egentlig ingenting med det jeg skriver nå å gjøre så jeg utelater den delen. Uansett, bv har henlagt mine saker (forskjellige bekymringsmeldinger, tiltak i hjemmet, osv) intet mindre enn 7 ganger! Dette har jeg skriftlig fra bv-tjenesten. De har oppgitt "ikke grunn til bekymring" som årsak. Tre år etter siste henlagt sak ang meg så velger de å akuttplassere lillebroren min (da 11år) på barnehjem. Ennå så lurer jeg på hvordan min lillebror kan ha hatt det så mye verre enn meg når vi har bodd i samme hjem med de samme foreldrene? Jeg var 16år og bodde fortsatt hjemme når de fjernet han. Nå er jeg riktignok glad for at de valgte å flytte han, han fortjener absolutt det beste i livet og vi har fortsatt daglig kontakt :-)

Nå, 7år etter, venter jeg mitt første barn og tenker mye på hva en saksbehandler sa til meg engang... "husk at den dagen du får egne barn så kommer bv til å granske deg nøye, du risikerer å miste dine barn fordi foreldrene dine mistet sitt." Mao fordi mine foreldre var uegnet så er jeg det. Åh, hellige logikk!

Poenget mitt er, bv gjør ikke alltid hva som er best for alle og enhver. De som jobber der er mennesker på lik linje som oss andre. Med menneskelige feil og mangler. De vet ikke alltid hva som fungerer og tar ikke alltid de rette valgene!

Beklager evt skrivefeil, jeg lever i autocorrect-helvete med iPhone!

[Gjest Trøffel]

Jeg har hvertfall lært at får jeg flere barn og får fødseldepresjon igjen så skal jeg for all del ikke fortelle det til noen!

Jeg var så dum å fortalte det til de som jobbet på sykehuset og det ble til at jeg måtte ligge en uke ekstra der og de var hele tiden veldig beskymret.

De sendte beskymringsmelding til helsesøsteren å sa at de var veldig beskymret for hvordan jeg kom til å takle å komme hjem.

Følte virkelig at de sto klar til å ta han fra meg hvor tid som helst :S

Nå er han 4 mnder å enda gir ikke helsesøsteren seg!

Hun maser forsatt om at jeg bør gå til psykolog og forhører seg hele tiden om at i livet mitt.

Både helsesøster og barneklinikken blander seg vel mye,til tross at jeg ikke har vært deprimert på 3 mnder!

Så vær forsiktig med hva dere forteller til helsepersonellet ellers får dere aldri fred :S

Føler forsatt at sier jeg noe galt,eller gjør noe galt etter deres mening,så står de klar til å ta han fra meg.

Det er ikke smart å oppfordre andre kvinner til å holde inne med fødselsdepresjoner og vonde tanker som mange får etter fødsler. Mener du virkelig at disse kvinnene og deres familier bør lide seg gjennom slike mentale katastrofer alene og uten hjelp, fordi ellers kommer BV og røsker vekk barna deres?

Jeg fikk etter lang tids søvnmangel og selvforsakelse en moderat fødselsdepresjon når vesla var et drøyt halvår gammel. Jeg satt hos både helsesøster og fastlege og hikstegråt, og fortalte om at jeg var direkte redd for å skade barnet mitt fysisk, og at jeg angret på å ha fått barnet. Det eneste jeg møtte var en rørende omsorg og forståelse. Helsesøster fortsatte med ukentlig samtale så lenge jeg ønsket det (fikk også råd om psykolog, men jeg ble raskt bedre og takket nei da jeg heller ville at mer trengende skulle få tilbudet). Fastlegen min sykemeldte meg, og mannen min overtok permisjonen og hovedomsorgen av vesla i noen uker mens jeg sov, sov og sov... Og nå har vi det kjempebra med veslejenta, selv om jeg merker at jeg har et stykke igjen til den gamle meg når det kommer til tålmodighet og energi.

Poenget er - jeg satt faktisk hos fastlegen og hylgråt at jeg ikke turte å ta i ungen fordi jeg var redd for at da ville jeg kaste den ut gjennom vinduet. Likevel så vi aldri noe til BV, fordi alt ellers var i orden. Jeg var gift med en ressurssterk barnefar som overtok min permisjon og gav dokka vår alt hun trengte mens jeg fikk komme meg. Og jeg fikk tett og personlig oppfølging på helsestasjonen så lenge jeg ville, og ikke et sekund har jeg vært redd for å miste vesle gullet mitt. Man MÅ kunne tørre å si fra om man er utslitt, FØR det går utover barnet! Syns altså at du gir et helt forferdelig råd, AB, og at det ikke er med barnets beste i tankene for å si det mildt...

[hulaboer]

Jeg føler det er veldig mye "myter" her om hvorfor barnevernet "tar" barn fra foreldrene.

Jeg har kontakt med barnevernet, og mitt barn har besøkshjem.

For det første, var vi midt i flyttekaos nårbv hadde første hjemmebesøk hos oss. De la seg ikke opp i det i det hele tatt... Det sto esker og rot overalt, men jeg har aldri hørt de nevne det, og de har det ikke med i saksdokumenter.

For det andre har jeg en psykisk sykdom, går i behandling hos psykolog og tar medisiner. Barnevernet ser på det som POSITIVT at jeg har vett nok i hodet til å gå i behandling for en sykdom jeg faktisk har. Det er jo når man ikke går i behandling at sykdommen blir verre, og går utover barna!

Så at bv tar barn pga flyttekaos og at man går til psykolog stemmer absolutt ikke. Det er bare tull fra ende til annen....

Jeg tror nok heller foreldre som ikke samarbeider med bv, og ser selv at det er en grunn til at barna og familien trenger hjelp, det er de barna som har behov for omsorgsovertakelse.

Du er et forbilde for andre som har slike utfordringer. Det er mange som ikke eier selvinnsikt, men du gjør tydeligvis det. Det er veldig fint å høre fra noen som faktisk tar ansvar for situasjonen sin og ikke skylder på alle andre, inkl. BV.

[hulaboer]

Nå, 7år etter, venter jeg mitt første barn og tenker mye på hva en saksbehandler sa til meg engang... "husk at den dagen du får egne barn så kommer bv til å granske deg nøye, du risikerer å miste dine barn fordi foreldrene dine mistet sitt." Mao fordi mine foreldre var uegnet så er jeg det. Åh, hellige logikk!

Kilde på at dette er tilfelle, takk.

Poenget mitt er, bv gjør ikke alltid hva som er best for alle og enhver. De som jobber der er mennesker på lik linje som oss andre. Med menneskelige feil og mangler. De vet ikke alltid hva som fungerer og tar ikke alltid de rette valgene!

Ja, de er mennesker. Det er derfor det er kontroller og prosesser på plass for å hindre eller reparere menneskelig svikt. For eksempel må det vedtak i fylkesnemnda til for at omsorgsovertakelse skal kunne skje.

[AnonymBruker]

Litt usikker på hvordan man siterer men jeg er iallefall AB som skrev om hva saksbehandler sa.

Hvordan i alle dager skal jeg kunne finne kilder på noe en saksbehandler fortalte meg engang for over 7år siden? Jeg aner jo ikke om det stemmer. For alt jeg vet så ble det sagt for å tulle med meg.

Man kan da ikke bare skrike ut "kilder takk" når man betviler noe andre skriver. Jeg har hverken sagt at jeg har lest, sett eller hørt fra en tredje person. Dette er min personlige erfaring.

Men for all del, hvis du vil at jeg skal åpne en blogg el., skrive om dette og linke her, så kan jeg det altså!

[kokkosmamma]

En omsorgsovertakelse går ikke automatisk til nemda. BV kom dagen etter dem hadde fått beskymringsmelding. underskjøkte beskymringene den dagen dem kom, på ca 15 min tokk dem ungen og gikk. Så ringte vi advokat, og hadde samtale med advokat, der vi ble anbefalt og ta i mot en sakyndig som skylle utrede oss som foreldre, for da ville vi ha en sterkere sak sa advokaten. Vi skrev så under på midlertidig omsorgsovertagelse, men det var først ETTER dem hadde hentet ut barnet! flere mnd etter. men vi angrer i dag. etter 10 mnd om jeg ikke husker feil. kjørte vi saken opp for nemda for første gang. men ikke tilbakeføringsak, kun for og få mere samverd for og og få en mere naturlig overgang, til en senere tilbakeføring . vi tenkte det var det beste for og få en myk overgang. man har ikke låv til og jobbe for en sak mer en en gang i året, og når det er et år siden sisste rettsinstangs så kan man begynne på nytt. eller anke, da går det til tingretten, i tilegg er det kø, så man vet egentlig aldri når den kommer opp om man anker...

Ikke alle i barnevernet er så flinke til og imformere om at man KAN kjøre en sak opp til fylkesnemda heller. man tror at det er dem som BESTEMMER, at det ikke finnes andre over dem.

Innlegget er redigert som et ledd i rydding.

Yvonne (mod)

Endret 6. mars 2012 av Yvonne

[Gjest Gjest]

En omsorgsovertakelse går ikke automatisk til nemda. BV kom dagen etter dem hadde fått beskymringsmelding. underskjøkte beskymringene den dagen dem kom, på ca 15 min tokk dem ungen og gikk. Så ringte vi advokat, og hadde samtale med advokat, der vi ble anbefalt og ta i mot en sakyndig som skylle utrede oss som foreldre, for da ville vi ha en sterkere sak sa advokaten. Vi skrev så under på midlertidig omsorgsovertagelse, men det var først ETTER dem hadde hentet ut barnet! flere mnd etter. men vi angrer i dag. etter 10 mnd om jeg ikke husker feil. kjørte vi saken opp for nemda for første gang. men ikke tilbakeføringsak, kun for og få mere samverd for og og få en mere naturlig overgang, til en senere tilbakeføring . vi tenkte det var det beste for og få en myk overgang. man har ikke låv til og jobbe for en sak mer en en gang i året, og når det er et år siden sisste rettsinstangs så kan man begynne på nytt. eller anke, da går det til tingretten, i tilegg er det kø, så man vet egentlig aldri når den kommer opp om man anker...

Ikke alle i barnevernet er så flinke til og imformere om at man KAN kjøre en sak opp til fylkesnemda heller. man tror at det er dem som BESTEMMER, at det ikke finnes andre over dem.

Omsorgsovertagelse fatter Fylkesnemnda vedtak om - her ingen unntak, uansett om det er med eller uten samtykke. Det er kun hastevedtak barneverntjenesten kan fatte, men det skal godkjennes innen 48 timer av Fylkesnemnda, og deretter ny frist der saken skal tas opp for nemnda.

Kan derfor se ut som dere har samtykket til frivillig plassering. Vedtak om dette har barneverntjenesten myndighet til å fatte vedtak om. Foreldre kan trekke dette samtykket, og da skal saken til Fylkesnemnda med frist, hvis barneverntjenesten vurderer at tilbakeføring kan være skadelig.

Når det gjelder siste punktet jeg har uthevet: Advokaten deres burde hatt en rolle i å informere dere....

[kokkosmamma]

Omsorgsovertagelse fatter Fylkesnemnda vedtak om - her ingen unntak, uansett om det er med eller uten samtykke. Det er kun hastevedtak barneverntjenesten kan fatte, men det skal godkjennes innen 48 timer av Fylkesnemnda, og deretter ny frist der saken skal tas opp for nemnda.

Kan derfor se ut som dere har samtykket til frivillig plassering. Vedtak om dette har barneverntjenesten myndighet til å fatte vedtak om. Foreldre kan trekke dette samtykket, og da skal saken til Fylkesnemnda med frist, hvis barneverntjenesten vurderer at tilbakeføring kan være skadelig.

Når det gjelder siste punktet jeg har uthevet: Advokaten deres burde hatt en rolle i å informere dere....

Akkurat det sisste var ment litt sånn skjenerelt. Jeg leste nemlig noen gamle ark fra mamma jeg selv hadde innhentet fra Bv da jeg selv var under bv som tennåring. barnevernet fraskrev seg ansvaret da jeg var 17, og moren min hvisste ikke sine armeråd. jeg ruset meg den gangen, så ville jeg på avrusning, og moren min kjempet for og få det til, men bv ville ikke betale for plassen! fordi det var 3 mnd til jeg fyldte 18 og da var det en annen etat som tokk over ansvaret. dette havnet foresten i avisen på forsiden. men poenge mitt var. i enkelte saker der man selv blir helt utmatta er det ikke altid du tenker på advokat eller andre rettigheter. jeg har spurt mamma i ettertid men henne sa hun ikke visste hun kunne gå til verken fylkesnemda eller advokat. det skjedde veldig mye for henne akkurat den perioden. mormor hadde akkurat død og det var også veldig mye med brodern. men poenget er, det er ikke altid man vet eller tenker over sine rettigheter, eller hva som er det beste. Natta

[Gjest Gjest]

Akkurat det sisste var ment litt sånn skjenerelt. Jeg leste nemlig noen gamle ark fra mamma jeg selv hadde innhentet fra Bv da jeg selv var under bv som tennåring. barnevernet fraskrev seg ansvaret da jeg var 17, og moren min hvisste ikke sine armeråd. jeg ruset meg den gangen, så ville jeg på avrusning, og moren min kjempet for og få det til, men bv ville ikke betale for plassen! fordi det var 3 mnd til jeg fyldte 18 og da var det en annen etat som tokk over ansvaret. dette havnet foresten i avisen på forsiden. men poenge mitt var. i enkelte saker der man selv blir helt utmatta er det ikke altid du tenker på advokat eller andre rettigheter. jeg har spurt mamma i ettertid men henne sa hun ikke visste hun kunne gå til verken fylkesnemda eller advokat. det skjedde veldig mye for henne akkurat den perioden. mormor hadde akkurat død og det var også veldig mye med brodern. men poenget er, det er ikke altid man vet eller tenker over sine rettigheter, eller hva som er det beste. Natta

Meg du svarte...

Blir veldig forvirret av svaret ditt. Du påstår

En omsorgsovertakelse går ikke automatisk til nemda....

Men så er det ikke slik likevel eller?

Jeg som godt voksen har problemer med å følge deg, og da lurer jeg på hvordan det kan være å være for "barnet ditt"? Jeg er iallefall forvirret av det du skriver. Og det skal vanligvis noe til.

Er du like "utydelig" i foreldrerollen din?

Når det gjelder svaret mitt vedr. advokaten din bør informere deg, så forstod jeg det slik at dere har hatt advokat. Og da er det denne sin jobb. Det er ikke alltid barneverntjenesten har mulighet til å nå frem med slik informasjon. Det kommer alt an på saken.

For at andre ikke skal bli forvirret: Lovgrunnlaget for omsorgsovertakelse finner man i Lov om barneverntjenestener § 4-12.

Fra http://www.lovdata.no/all/hl-19920717-100.html#4-12

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

[kokkosmamma]

Meg du svarte...

Blir veldig forvirret av svaret ditt. Du påstår Men så er det ikke slik likevel eller?

Jeg som godt voksen har problemer med å følge deg, og da lurer jeg på hvordan det kan være å være for "barnet ditt"? Jeg er iallefall forvirret av det du skriver. Og det skal vanligvis noe til.

Er du like "utydelig" i foreldrerollen din?

Når det gjelder svaret mitt vedr. advokaten din bør informere deg, så forstod jeg det slik at dere har hatt advokat. Og da er det denne sin jobb. Det er ikke alltid barneverntjenesten har mulighet til å nå frem med slik informasjon. Det kommer alt an på saken.

For at andre ikke skal bli forvirret: Lovgrunnlaget for omsorgsovertakelse finner man i Lov om barneverntjenestener § 4-12.

Fra http://www.lovdata.no/all/hl-19920717-100.html#4-12

Kansje ikke så rart du har litt vanskelig for og lese hva jeg skriver, det er ganske sent nå, så var jeg opp veldig tidlig i dag. men forsøker meg en gang til. en omsorgsovertagelse betyr ikke altid at man kjører saken opp til fylkesnemda. men når jeg tenker meg om så fikk vi vite etterpå saken våres hadde vert oppe til behandling. Jeg visste ikke hva en fylkesnemd var føre etter jeg hadde blitt fratatt barnet jeg. Hadde aldri hørt om det før.

Det var min mor jeg snakket om som ikke visste hun hadde rett på hvisse ting. offte går det "over hue på en" og det er veldig typisk man har rettigheter som man ikke tenker over, og da er det en fordel om noen kan fortelle det.

[AnonymBruker]

offte går det "over hue på en" og det er veldig typisk man har rettigheter som man ikke tenker over, og da er det en fordel om noen kan fortelle det.

Jeg tenker at hvis man ikke klarer å tilegne seg så lett tilgjengelig informasjon når noe så alvorlig som en omsorgsovertakelse skjer, så er det kanskje et tegn på at man faktisk ikke er en oppegående voksen som er istand til å ivareta et barns mange behov.

Tine

[Gjest Gjest]

Kansje ikke så rart du har litt vanskelig for og lese hva jeg skriver, det er ganske sent nå, så var jeg opp veldig tidlig i dag. men forsøker meg en gang til. en omsorgsovertagelse betyr ikke altid at man kjører saken opp til fylkesnemda. men når jeg tenker meg om så fikk vi vite etterpå saken våres hadde vert oppe til behandling. Jeg visste ikke hva en fylkesnemd var føre etter jeg hadde blitt fratatt barnet jeg. Hadde aldri hørt om det før.

Det var min mor jeg snakket om som ikke visste hun hadde rett på hvisse ting. offte går det "over hue på en" og det er veldig typisk man har rettigheter som man ikke tenker over, og da er det en fordel om noen kan fortelle det.

Ja, men da er vi enige: En omsorgovertagelse går alltid via Fylkesnemnda.

Barneverntjenesten har ikke myndighet til å fatte omsorgsvedtak - utover akuttvedtak som skal godkjennes av Fylkesnemnda innen 48 timer.

Akuttvedak kan ankes til Fylkesnemnda, samt videre til Tingretten. Her snakker man ikke om lange køer. Dette vet advokaten deres....

Jeg er enig i at det offentlig skal informere, men det forutsetter at det er mulig. Jeg kjenner ikke saken deres, og jeg tror heller ikke at du bør skrive så mye mer om deg selv her. Der derfor ikke rette plassen å ta en slik diskusjon videre.

[kokkosmamma]

Jeg tenker at hvis man ikke klarer å tilegne seg så lett tilgjengelig informasjon når noe så alvorlig som en omsorgsovertakelse skjer, så er det kanskje et tegn på at man faktisk ikke er en oppegående voksen som er istand til å ivareta et barns mange behov.

Tine

Det var ikke meg dette gjalt da, men tenkte sånn skjennerelt. det var aldri snakk om omsorgsovertagelse da min mor ba om hjelp av bv til meg som tennåring heller, men hviste ikke at hun hadde rett til og gå i fylkesnemda. hun trodde bv kunne bare gjøre som dem ville. dem fraskrev seg ansvaret faktisk. der var det hun som ba om hjelp, men BV nektet og involvere seg som jeg skrev noen hakk over her, fordi jeg om kort tid ville fylle 18.

[Gjest Gjest]

Det var ikke meg dette gjalt da, men tenkte sånn skjennerelt. det var aldri snakk om omsorgsovertagelse da min mor ba om hjelp av bv til meg som tennåring heller, men hviste ikke at hun hadde rett til og gå i fylkesnemda. hun trodde bv kunne bare gjøre som dem ville. dem fraskrev seg ansvaret faktisk. der var det hun som ba om hjelp, men BV nektet og involvere seg som jeg skrev noen hakk over her, fordi jeg om kort tid ville fylle 18.

Moren din kunne ikke gå til Fylkesnemnda.

Det hun kunne gjøre var å klage på avslaget vedr. behandling. Først til kommunen. Hvis avslaget ble opprettholdt, kunne hun klaget videre til Fylkesmannen. Dette skulle stått i vedtaket om avslag.

Dette er vanlige saksbehandlingsregler etter Forvaltningsloven.

[Gjest Gjest]

Moren din kunne ikke gå til Fylkesnemnda.

Det hun kunne gjøre var å klage på avslaget vedr. behandling. Først til kommunen. Hvis avslaget ble opprettholdt, kunne hun klaget videre til Fylkesmannen. Dette skulle stått i vedtaket om avslag.

Dette er vanlige saksbehandlingsregler etter Forvaltningsloven.

Rettelse:

Hvis kommunen opprettholder avslaget, blir klagen sendt videre til Fylkesmannen.

Fylkesmannen er klageinstans for enkeltvedtak i kommunen. Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernet og skal blant annet se til at barnevernet setter i verk de oppgåvene de er pålagt å gjøre etter barnevernloven.