Omsorgsovertakelse

[AnonymBruker]

Hvis det var så fremme i dagen som du skriver her, at akuttsaken var på feil premisser - mistolkning av hva som ble sagt hos NAV - var det en merkelig anbefaling fra deres advokat. Det virker som han såg at der var mer i saken enn dere selv.

Vanligvis anbefaler en advokat anke av akuttsak. At advokaten anbefalte frivillig plassering, slik at dere skulle få bevise uskyld virker på meg helt fjernt. Kunne ikke dere vise hvordan familien fungerte, ved at barnet ble tilbakeført.

I en helt åpenbar sak (slik du fremlegger det her) ville det vært det beste for barnet deres.

Du skrev at gamle dokumenter ble lagt frem av barneverntjenesten (de 100 sidene deres). Nå skriver du at de gamle dokumentene var deres, for å bevise uskyld. Da forstår jeg ikke helt det du har skrevet tidligere. Det virker som gamle dokument kan ha blitt brukt både av dere og barnevernet. Og at saken har blitt opplyst.

Nei, jeg skjønner ikke helt hvorfor ikke advokaten deres anbefaler anke - i en slik åpenbar sak der dere er uskyldig. Hvorfor la barnet være plassert i fosterhjem, og la barnet deres få tilknytning der i over et år, hvis saken er så enkel som du presenterer. Forklaringen kan være at advokaten ser at dere ikke har en ankesak, og derfor ikke anbefaler dette pga belastningene. Eller at dere har en udugelig advokat.

Faller det deg ikke inn at forklaringen er ar barnevernet har fratatt kokkosmamma barnet på riktig grunnlag, men at hun ikke klarer å forstå hvorfor? At dette er grunnlaget for hennes svertekampanje av barnevernet?

Hadde det hun sier vært riktig, og at det hun sier kun vsr grunnlaget for bsrnevernts besluttning så hadde selv verdens dårligste advokat klart å bevise at barnevernet tok feil og kokkosmamma hadde fått tilbake omsorgen, dette har ikke skjedd, så det er tydelig st hun enten unnlater å fortelle alt av fakta, eller at hun virkelig er så lite skikket at hun ikke selv forstår hvorfor.

[AnonymBruker]

Blir det lagt frem av bv at du har en voldelig fortid, gå i sinnemestringsgruppe. Blir det lagt frem at du har sosial angst, gå til psykolog. Blir det brukt mot deg at du har ADHD, ta medisiner så sykdommen bedrer seg.

Du trenger ikke en vekterjobb eller å delta på noe i fritiden, det holder ikke. Det holder heller ikke å påstå at du er frisk og ikke trenger medisiner, da må du ha erklæring fra lege på at det stemmer.

Det virker ikke som om du kokkosmamma evner å se deg selv,og hva du burde gjøre for å klare å bli stabil nok til å ha omsorg for barn.

Jeg antar det er grunnen til at tilbakeføring av barnet fortsatt ikke foreligger...

Slutt å sverte barnevernet, det er helt tydelig at mye i historien din ikke henger på greip.

[Gjest Gjest]

Faller det deg ikke inn at forklaringen er ar barnevernet har fratatt kokkosmamma barnet på riktig grunnlag, men at hun ikke klarer å forstå hvorfor? At dette er grunnlaget for hennes svertekampanje av barnevernet?

Hadde det hun sier vært riktig, og at det hun sier kun vsr grunnlaget for bsrnevernts besluttning så hadde selv verdens dårligste advokat klart å bevise at barnevernet tok feil og kokkosmamma hadde fått tilbake omsorgen, dette har ikke skjedd, så det er tydelig st hun enten unnlater å fortelle alt av fakta, eller at hun virkelig er så lite skikket at hun ikke selv forstår hvorfor.

j

Jo og det er faktisk det jeg tror. Men svarer slik for å få frem det åpenbare.....

[AnonymBruker]

Ja og blir det lagt frem at du har ruset deg i fortiden, ta urinprøver og blodprøver hos lege over et år, og legg frem som bevis på at det ikke stemmer.

[AnonymBruker]

Jeg anbefaller nesten isteden og gå inn på: Domstolen.no og lese sivile bv saker som har vert oppe til behaldling i tingretten. der får man lese andres bv-saker i anonymisert versjon.

Hvordan finner du disse sakene? Jeg har vært inne på domstol.no men jeg får ikke opp noe når jeg søker på barnevernet.

[AnonymBruker]

Høres ut som du er en smule paranoid, og at du har bestemt deg på forhånd for at hele verden er ute etter deg.

Vel, det kan bli brukt mot henne. Vi fikk barnevernet på døren etter en bekymringsmelding pga rot. Vi var midt i en stor "vår-rengjøring", så det var litt kaos. Men etter 3 mnd ( standard behandlingstid ), så ble saken henlagt.

MEN, samboeren min sa at hadde ikke jeg bodd sammen med han, så hadde jeg blitt fratatt barna pga at jeg sliter psykisk. Jeg har angst og har vært deprimert. Men jeg klarer likevel å sørge for at barna våre har det de trenger til enhver tid. Barna er også det som på en måte holder meg oppe. Jeg har også gått til psykolog.

Men i en sånn situasjon, hvor barnevernet er innblandet, så synes jeg ikke at barnevernet kan ta bort barna fordi en av foreldrene er deprimert. Jeg vet med 100% at hadde det vært tilfelle i vår situasjon, så hadde det fått meg enda mer deprimert og det skjedde nesten og. Første dagen de kom, så fikk jeg det verste panikkanfallet jeg noen gang har hatt. Hele verden raste sammen og nå, en stund etter at det skjedde og saken ble henlagt, så har jeg enda ikke kommet over det som skjedde.

Uansett, så vet man aldri hva barnevernet kan finne på og jeg følte også på meg at de hadde brukt dette mot meg hvis jeg hadde vært alenemor. Men det er min oppfatning....

[Gjest damen]

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding så sender de først et brev til de foreldrene det gjelder og ber om et møte. Deretter avtales hjemmebesøk, så at folk skylder på "vårrengjøring" og "flytting" når de garantert *VET* at barnevernet kommer virker svært underlig.

Det er ikke vanlig praksis så vidt jeg har skjønt å komme uanmeldt, og det er absolutt ikke vanlig praksis at de tar med seg ungen etter korte 15 minutter. Da er det noe sabla galt.

[AnonymBruker]

Vel, det kan bli brukt mot henne. Vi fikk barnevernet på døren etter en bekymringsmelding pga rot. Vi var midt i en stor "vår-rengjøring", så det var litt kaos. Men etter 3 mnd ( standard behandlingstid ), så ble saken henlagt.

MEN, samboeren min sa at hadde ikke jeg bodd sammen med han, så hadde jeg blitt fratatt barna pga at jeg sliter psykisk. Jeg har angst og har vært deprimert. Men jeg klarer likevel å sørge for at barna våre har det de trenger til enhver tid. Barna er også det som på en måte holder meg oppe. Jeg har også gått til psykolog.

Men i en sånn situasjon, hvor barnevernet er innblandet, så synes jeg ikke at barnevernet kan ta bort barna fordi en av foreldrene er deprimert. Jeg vet med 100% at hadde det vært tilfelle i vår situasjon, så hadde det fått meg enda mer deprimert og det skjedde nesten og. Første dagen de kom, så fikk jeg det verste panikkanfallet jeg noen gang har hatt. Hele verden raste sammen og nå, en stund etter at det skjedde og saken ble henlagt, så har jeg enda ikke kommet over det som skjedde.

Uansett, så vet man aldri hva barnevernet kan finne på og jeg følte også på meg at de hadde brukt dette mot meg hvis jeg hadde vært alenemor. Men det er min oppfatning....

Jeg jobber i barnevernet og jeg har lyst til å klarne opp i dette her. Jeg har selv hatt en depresjon i forbindelse med fødsel, og den varte i nesten ett år og det var tøft. Jeg gikk og fikk hjelp og hadde god støtte i mannen min, og han kompenserte nok for meg det året der. Jeg var åpen ovenfor helsesøster og andre jeg var i kontakt med om mine problemer, og fikk hjelp for det. Det ble aldri selndt inn noen bekymringsmelding på meg, og de visste ikke hvor jeg jobbet.

Det å ha depresjon i seg selv er ikke nok til omsorgsovertagelse. Men det legger vekt på egen innsikt i problemene og hvordan de kan påvirke barna og hva de gjør for å bli bedre og for å kompensere.Hjelpetiltak skal som regel prøves først. Barneverntjenesten har egne tiltak for barn av psykisk syke, bl.a. samtalegrupper der de får møte andre barn i samme situasjon.

Men det er heller ikke slik at dersom det ER grunnlag for omsorgsovertagelse, at man lar være fordi foreldrene vil bli verre av det.

Tenker at mange uroer seg unødig. Men det er egentlig ikke rart. Helt fra vi er barn av får vi høre om barneverntjenesten og hvor forferdelig vi er. Bare les Pippi.

[AnonymBruker]

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding så sender de først et brev til de foreldrene det gjelder og ber om et møte. Deretter avtales hjemmebesøk, så at folk skylder på "vårrengjøring" og "flytting" når de garantert *VET* at barnevernet kommer virker svært underlig.

Det er ikke vanlig praksis så vidt jeg har skjønt å komme uanmeldt, og det er absolutt ikke vanlig praksis at de tar med seg ungen etter korte 15 minutter. Da er det noe sabla galt.

Vi fikk ikke noe brev på forhånd, så det gjelder tydeligvis ikke i alle tilfeller:vetikke: De stod plutselig på døren hos oss. Med andre ord, de kom uanmeldt. Og grunnet til at det var kaos og rot var pga vår-rengjøring. Ikke noe annet.

Om du tror på det eller ikke, er opp til deg, men vi fikk ikke noe brev på forhånd i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Jeg jobber i barnevernet og jeg har lyst til å klarne opp i dette her. Jeg har selv hatt en depresjon i forbindelse med fødsel, og den varte i nesten ett år og det var tøft. Jeg gikk og fikk hjelp og hadde god støtte i mannen min, og han kompenserte nok for meg det året der. Jeg var åpen ovenfor helsesøster og andre jeg var i kontakt med om mine problemer, og fikk hjelp for det. Det ble aldri selndt inn noen bekymringsmelding på meg, og de visste ikke hvor jeg jobbet.

Det å ha depresjon i seg selv er ikke nok til omsorgsovertagelse. Men det legger vekt på egen innsikt i problemene og hvordan de kan påvirke barna og hva de gjør for å bli bedre og for å kompensere.Hjelpetiltak skal som regel prøves først. Barneverntjenesten har egne tiltak for barn av psykisk syke, bl.a. samtalegrupper der de får møte andre barn i samme situasjon.

Men det er heller ikke slik at dersom det ER grunnlag for omsorgsovertagelse, at man lar være fordi foreldrene vil bli verre av det.

Tenker at mange uroer seg unødig. Men det er egentlig ikke rart. Helt fra vi er barn av får vi høre om barneverntjenesten og hvor forferdelig vi er. Bare les Pippi.

Ja, men vi, meg og barnefaren, prøver å skjule dette for barna, sånn at de ikke skal bli så påvirket og gå rundt å bekymre seg undøvendig pga meg hvis angsten slår ut. Jeg går på medisiner til daglig og det hjelper også på. Så det er jo ikke så ille nå som det var før. Men datteren vår har likevel plukket opp noe og det er jo veldig dumt, for jeg vil ikke at de skal vite om dette før de er gammel nok/voksen. Barn skal få være barn.

Men barnevernet så ikke ned på meg eller sa noe spesielt og det var veldig overraskende for meg iallefall. Jeg gruet meg til å si det, men jeg fortalte dem om det når jeg var på intervju med dem alene. Og da spurte de meg om hvilken dag som var den verste i mitt liv. Så selv om det at barnevernet kom på døren til oss, så havnet det på andre plass, mens angsten kom på første plass.

Det med barnevernet er jo over, mens angsten består fremdeles etter mange år......

[AnonymBruker]

Hvordan finner du disse sakene? Jeg har vært inne på domstol.no men jeg får ikke opp noe når jeg søker på barnevernet.

jeg har også lett. fant intet på domstolen.no, som hun refererte til, og heller ikke på domstol.no. Barnevernssakene kommer ikke opp i fulltekst på lovdata, hvor mange dommer ligger. Naturlig nok. Men her er en nettside, hvor mange dommer er omtalt. Det er barnevernsmotstandernes side, men dommene er jo gulle gode likevel... Og de er faktisk skremmende lesning, det skal ikke så veldig mye til for å miste barna...

http://forum.r-b-v.net/viewforum.php?f=115&sid=b66ea6bd2175f78fce3aec61ffd9f4cf

[Lilo87]

Jeg vil gjerne fortelle «min» historie med barnevernet.

For noen år siden ble jeg av flere grunner beskymret for mine tantebarn. Det var flere grunner til dette ( mor sluttet å betale husleie, møtte ikke på jobb, endret oppførsel totalt mot jentene og andre +++). Vi ( min mor og jeg) hadde mistanke om rus, men det er vanskelig å se/ville se).

Vi forsøkte å snakke med jentene om hvordan de hadde det, men de nevnte ingenting. Uansett. Da en venn av søsteren min ringte meg å fortalte at hun hadde røykt heroin og drevet med andre stoffer reiste jeg ned til min søster og hentet jentene, mens vi snakket med søsteren min. Etter mye om og men dro jentene mine tilbake til søsteren min. Jeg overtalte da min mor til å kontakte barnevernet. Og dette gjorde hun. I mitt syn går IKKE barnevernet inn å henter ut barn umiddelbart uten GOD (og godt dokumentert) grunn.

I vårt tilfelle ble det sendt brev om møter ect. Jeg vet også i etterkant at søsteren min ikke møtte på møtene som ble satt opp. Dette endte dessverre ikke bra da søsteren min døde 5 måneder senere. Moren min fikk omsorgsrett for jentene og i dag har de det bra. Jeg har bare positive erfaringer med barnevernet i etterkant. De har fulgt opp jentene bra.

Synes det høres merkelig ut at bv kommer inn å hente barn pga «småting» da i vårt tilfelle beskymringsmld var fra bestemor og tante. Mor ikke møtte på møter, mor ble banket opp av kjæreste og var tydelig(!) ruset da hun var hos lege, innlegelse på sykehus pga selvmordsforsøk noen uker tidligere ++++ og det her ikke ble gjort noe så drastisk. Skal ærlig innrømme at jeg da skulle ønske det ble gjort noe mer drastisk.

Jeg synes det er bedre at bv er «på» og sjekke opp saker der det kan være mistanke, enn at de skal la være fordi foreldrene blir snurte. Heller en gang for mye en en gang for lite! Barnevernet er der for barnas skyld.

[AnonymBruker]

Ja, men vi, meg og barnefaren, prøver å skjule dette for barna, sånn at de ikke skal bli så påvirket og gå rundt å bekymre seg undøvendig pga meg hvis angsten slår ut. Jeg går på medisiner til daglig og det hjelper også på. Så det er jo ikke så ille nå som det var før. Men datteren vår har likevel plukket opp noe og det er jo veldig dumt, for jeg vil ikke at de skal vite om dette før de er gammel nok/voksen. Barn skal få være barn.

Men barnevernet så ikke ned på meg eller sa noe spesielt og det var veldig overraskende for meg iallefall. Jeg gruet meg til å si det, men jeg fortalte dem om det når jeg var på intervju med dem alene. Og da spurte de meg om hvilken dag som var den verste i mitt liv. Så selv om det at barnevernet kom på døren til oss, så havnet det på andre plass, mens angsten kom på første plass.

Det med barnevernet er jo over, mens angsten består fremdeles etter mange år......

Det er nok som du sier, at barn plukker opp noe, og ofte så fyller de ut tomrommet selv og det kanskje med noe som er verre enn det som faktisk er. Jeg tenker at åpenhet rundt disse tingene vil gjøre det bedre for barna, for da får de mer kjennskap til det og får svar på det de evt. lurer på.

Psykiske vansker og lidelser kan ramme alle, og det er i seg selv ikke nok til omsorgsovertagelse at der er en diagnose, men hvordan det arter seg, personens innsikt i egne problemer og hvordan det påvirker omgivelsene.

Og til den andre kommentaren fra anonymbruker. Det skal MASSE til for å miste omsorgen for barna!! Alt for mye, til tider!!!!!

[AnonymBruker]

Det er rent bullcrap at bare de som er litt lavere i samfunnet er mest utsatt, BV liker også å gå inn i velstående og godt utdannede foreldre, det er en slags prestisje for BV , en BV sak kan lett bli en snøballsak= 1 fjær blir til 5 høns etc!

Jeg er godt utdannet og ¨så er mannen min, vi kjempet i 4 år mot ubetenksomme BV folk som absolutt skulle ta oss, vi vant tilslutt fordi de fant ingenting på oss, selv om faen vet hvor mye de prøvde seg.

[AnonymBruker]

Siden barnevernet har så lite ressurser at de ikke kan gi familier som trenger det et minimum av hjelp og så stor mangel på fosterhjem at de vrir hodene sine rundt for å finne andre løsninger for unger som virkelig lider under vanskjøtsel og mangel på oppdragelse slik at man kan bruke de få plassene man har tilgjengelig på unger som ikke kan bo hjemme grunnet fare for liv og helse, så trenger man ikke være hjernekirurg eller romforsker for å skjønne at barnevernet ikke plasserer barn for eget forgodtbefinnende, og at småting som flyttekaos eller litt skittent tøy slett ikke fører til akuttplasseringer.

Dessuten så står det biologiske prinsipp svært sterkt i norsk barnevern, noe som både medfører at man så langt det lar seg gjøre, og med så mye støtte som praktisk mulig ønsker at barna skal vokse opp med foreldrene, evt annen nær slekt, og at ved en plassering så står hyppig samvær mellom barn og foreldre som en sentral påle, med mindre det er skadelig for barna.

Med vennlig hilsen en helt vanlig kvinne, som ikke jobber innen barnevernet, men som har sett barnevernets arbeid på nært hold i familien.

[AnonymBruker]

Det kan nok ha vært ymse i en del mindre kommuner, da barnevernet er et lite organ, og det har vist seg vanskelig å være habil på steder der alle kjenner alle, og alle har hørt alle rykter som verserer om alle. Så da er det jo bra at flere og flere småkommuner velger å ha interkommunalt barnevern, noe som resulterer i større fagmiljø å støtte seg på, samt saksbehandlere fra andre kommuner, som ikke vil være inhabile før de begynner på saken.

[AnonymBruker]

jeg har også lett. fant intet på domstolen.no, som hun refererte til, og heller ikke på domstol.no. Barnevernssakene kommer ikke opp i fulltekst på lovdata, hvor mange dommer ligger. Naturlig nok. Men her er en nettside, hvor mange dommer er omtalt. Det er barnevernsmotstandernes side, men dommene er jo gulle gode likevel... Og de er faktisk skremmende lesning, det skal ikke så veldig mye til for å miste barna...

http://forum.r-b-v.net/viewforum.php?f=115&sid=b66ea6bd2175f78fce3aec61ffd9f4cf

Dette forumet drives av fanatiske barnevernsmotstandere, og leser man mer rundt skjønner man godt hvorfor de har mistet barna. Husk at ikke alle saksdokumentene er med i dommen.

[AnonymBruker]

Fagfolk går hardt ut mot barnevernet i dagens dagbladet - det brukes altfor ofte hastevedtak, og mange barnevernsfolk er altfor dårlige i jobben sin, ifølge disse:

http://www.dagbladet.no/2012/03/02/nyheter/innenriks/barnevern/20501225/

[Vera Vinge]

Fagfolk går hardt ut mot barnevernet i dagens dagbladet - det brukes altfor ofte hastevedtak, og mange barnevernsfolk er altfor dårlige i jobben sin, ifølge disse:

http://www.dagbladet.no/2012/03/02/nyheter/innenriks/barnevern/20501225/

Du bør vel legge til at det antas at en del av økningen i akuttvedtak skyldes at BV prøver tiltak i hjemmet for lenge i mange tilfeller (for mye puslete tiltak iflg. psykolog Mørch). Bare så det ikke framstilles som at kritikken går på at BV ønsker uforholdsmessig mange barn fjernet fra hjemmet.

[kokkosmamma]

Ja og blir det lagt frem at du har ruset deg i fortiden, ta urinprøver og blodprøver hos lege over et år, og legg frem som bevis på at det ikke stemmer.

Dette kom med i en av de MANGE arkende, BV sa selv i fylkesnemda at rus ikke var en del av beskymringen nå, men dem har alikevell tatt det med. Forsikkerhets skyld har vi tatt urinprøver =) Alle selvsakt rene! og enkelte her, hvor har dere det fra at det bare er samverd 4 eller 6 ganger i året? Vi har samverd hjemme uten tilsyn og står fritt frem til og velge aktiviteter med barnet vårt =)

Jeg forstår mange ikke kan sette seg inn i min sitvasjon, men likevell var mange interesert og høre noen som hadde opplevd dette

Foresten grunnen til vi ikke anket til tingretten var jeg blandt annent skulle gjennomføre noen tester, og vente tiden og testingen ville ta så lang tid, at istede for og anke følte vi det bedre og heller vente på ny sak i nemda. for om du anker tror jeg ikke du kan komme med nye ting, det er jeg usikker på, men mener dem bare tar opp videre om det er saksbehandler feil, om samme tema. det er uansett vanlig at det tar borti mot 8 mnd og vente på en anke. desutten kjørte vi kunn samverdsak sisst, nå kjører vi tilbakeføringsak.