Omsorgsovertakelse

[Vera Vinge]

Moren din kunne ikke gå til Fylkesnemnda.

Det hun kunne gjøre var å klage på avslaget vedr. behandling. Først til kommunen. Hvis avslaget ble opprettholdt, kunne hun klaget videre til Fylkesmannen. Dette skulle stått i vedtaket om avslag.

Dette er vanlige saksbehandlingsregler etter Forvaltningsloven.

Men det skal sies at mye slik info ikke alltid er så lett å få med seg. Og hvertfall ikke hvis man er langt nede psykisk og i en vanskelig livssituasjon. En del slike brev er skrevet i et språk som gjør at man nesten må ha en grad for å skjønne hva som menes.

[kokkosmamma]

Men det skal sies at mye slik info ikke alltid er så lett å få med seg. Og hvertfall ikke hvis man er langt nede psykisk og i en vanskelig livssituasjon. En del slike brev er skrevet i et språk som gjør at man nesten må ha en grad for å skjønne hva som menes.

Takk =)

[AnonymBruker]

Det at personer med lavere sosioøkonomisk status er overrepresentert her, betyr ikke at en tilfeldig person fra dette samfunnslaget er en dårlig forelder. Nyttig info på gruppenivå, ikke fullt så nyttig på individnivå.

Akkurat, og der er du ved kjernen her: Mon tro om det ikke også finnes noen bv-ansatte som ikke er like flinke til å se individet, men trekker sine konklusjoner ganske hurtig med en gang familien passer inn i sin sosiale bås, og at de dermed tenker: ja, skal vi se, han kjører søppel, hun jobber ikke, hun spiller bingo mens barna er på skolen, var det ikke litt skittent i gangen, tro? Jo, det var det. Og var det ikke vel mye oppvask på kjøkkenbenken? Joda... og var det ikke et BANNEord hun kom med da hun slo tåa borti stuebordet..

jada, dette er ikke gode forhold for barna å vokse opp i. Mor svarte vel også "vi har ikke råd" da eldstegutten spurte om penger til kinobillett. Og sto det ikke fire ølflasker på benken? Det sto også en tom pizza-eske, men det trenger ejg jo ikke å skrive. I krydderhylla sto det også en vinflaske "gjemt". Jeg vil ikke engang dvele ved om de kanskje bruker den til matlagingen, kun.

Den skjorta til yngstemann, den hadde en del flekekr på seg. Men istedet for å spørre hvor de kommer fra, slik at jeg kan få vite at de stammer fra dagens lunsj, alle sammen, så lar jeg heller konklsujonen stå åpen i rapporten . jeg skriver bare at jeg registrerer at junior har en veldig skitten skjorte, og drister meg kanskje til å tvile på om flekkene stemmer fra bare en dags bruk. For slikt har jeg kompetanse på, og slikt blir det faktisk rapport-mat av!

Åh, himmel - far made my day! Han kommer inn døren uvitende om at vi er på besøk! Han kjefter ute i gangen fordi skolesekkene står midt på gulvet og guttene ikke har hengt opp de sølete klærne. Mor har jo sittet opptatt i sofaen med meg den siste timen. Ah, bra for rapporten at far river kjeft! Ukontrollert aggreesjon!

Da far kommer inn, og møter en glisende bv-menneske i sofaen, som presenterer seg som akkurat det, og han innser både at hun er her uanmeldt, at hun har fått med seg hans kjefting i entreen, og at dette vil bli brukt mot ham etter beste evne, så er han så frustrert at han ber henne vennligst forlate huset. "Ble kastet ut av faren i huset, og jeg valgte å trekke meg tilbake for å unngå ubehageligheter og mulig fysisk reaksjoner fra far" kan jeg da trygt skrive. For om JEG er redd for vold fra faren, hva da med de stakkars barna?

Finfint, nå har vi en god grunn til omsorgsovertakelse, kun absert på mine slutninger. Og vet dere hva? De trenger ikke engang overprøves, har ikke foreldrene lyd- og video-opptak av denne hendelsen, så hjelper det ikke hva de sier. Believe it or not, men det er virkeligheten. Foreldrene må bevise sin uskyld, og jeg kan konkludere og anta akkurat så mye jeg lyster. Det er jo for barnas beste, ikke sant?

Les en bv-rapport, så ser du hvor ofte den er full av forutinntatthet og påstander som foreldrene vanskelig kan forsvare seg mot.Jeg er helt sikker på at det finnes både uskyldige foreldre og uetterrettelig bv-ansatte i flere av prosessene som igangsettes hvert år. Huskl, det er tross alt snakk om over 1000 barn årlig som tas ut av sine hjem. Hvor mange blir plassert uriktig? Vi må ikke være redde for å snakke om dette, for alle vil vi barnas beste, vil vi ikke? Og da skal vi ikke lukke øynene for de tilfellene vhor barn hentes ut av en fungerende familie pga prestisje. Intet overgrep i hele bverden er større for et barn og dets familie. Samtidig som vi kjemper for at de barna som lider hjemme skal få et bra sted å bo, så må vi også våget å ta kampen for de som blir urettmessig tatt ut av sine hjem. Men vi har et stort problem. Det er svært vanskelig å vite hvem av de kjempende foreldrene som er uskyldige, og hvem som ikke er det. Så velg din kamp med omhu...

Det vi alle kunne kjempet for, var at alle familier som får en barnevernssak opprettet, også umiddelbart får en person som skal være uhildet og være tilstede på alle møter, også alle hjemmebesøk. Slik kvalitetssikrer man at bv's rapporter blir så nøytrale og riktige som de SKAL være. At barnevernet trenegr en oppsynsmann, er jeg helt sikker på.

Det burde videre være krav om dokumentasjon fra BV's side, det er det ikke i dag. Deres "observasjoner" holder vann som bare det i retten.

[Gjest Asti]

Men det skal sies at mye slik info ikke alltid er så lett å få med seg. Og hvertfall ikke hvis man er langt nede psykisk og i en vanskelig livssituasjon. En del slike brev er skrevet i et språk som gjør at man nesten må ha en grad for å skjønne hva som menes.

Informasjon om klageadgang er ikke så vanskelig å få med seg hvis man leser vedtaket. Selv om man sliter psykisk og har det vanskelig. Det er iallefall lettere å få det med seg, når info er gitt skriftlig og man har mulighet til å spørre andre hvis det ikke er noe man forstår.

[AnonymBruker]

Det er svært sjelden at barnevernet tar barn ut av hjemmet på feil grunnlag.

Hvordan vet du det? Er du flue på veggen i alle hjem? Du ANTAR, og du TROR; og du GÅR UT FRA: I beste fall. Årsaken til at du antar, tror og går ut fra, er at også du er et offer for en ensidig sannhet. Dine antakelser er basert på den vanlige oppfatning av at samfunnet vårt fungerer. Du må også våge å tenke tanken at det ikke alltid GJØR det. Om det er "sjelden" eller ikke, vet hverken du eller jeg.

Men forskjellen på deg og meg, er at jeg velger å tro at det alltid fins minst to sider av en sak... Hvordan forklarer du for eksempel at en kommune hvert år har dobbelt så høyt prosenttall omsorgsovertakelser som en annen kommune? I de tallene ligger svaret; bv-politikk praktiseres forskjellig alt etter hvilke mennesker som er ansatt i Barnevernet i kommunen.

Burde ikke BV i alle kommuner komme fram til mer enhetlige og like løsninger for innbyggerne? Er det riktig at ens skjebne skal være avhengig av hvilken kommune man har bosatt seg i? Tallene viser at man er prisgitt kompetansen og "humøret" til sin bv-saksbehandler. Slik skulle det ikke ha vært! Men slik er det.

[Gjest Gjest]

Men det skal sies at mye slik info ikke alltid er så lett å få med seg. Og hvertfall ikke hvis man er langt nede psykisk og i en vanskelig livssituasjon. En del slike brev er skrevet i et språk som gjør at man nesten må ha en grad for å skjønne hva som menes.

Hvis en ikke forstår og saken er viktig, har en vel et ansvar å finne ut/spørre.

[AnonymBruker]

. men nå baserer dem saken på helt andre ting en det dem gjorde ved akuttvedtaket...

Og det som noen ganger skjer er at det som var årsaken til akutt-vedtaket, plutselig ikke er et tema lenger. Da har barnevernet enten funnet langt bedre grunner underveis, eller så har de lykkes med å konstruere slike grunner.

[AnonymBruker]

Ja, du har sittet og lest i et ekkokammer av bløff, overdrivelser og ensidige historier.

Omsorgsovertakelse krever vedtak i nemnda. Det holder ikke at en sakkyndig sitter og bestemmer at det skal skje.

Det som går igjen er at BV-haterne sprer bløff som åpenbart ikke stemmer overens med virkeligheten.

Tror du SAMTLIGE omsorgsovertakelser er riktige?

Tror du SAMTLIGE frustrerte foreldre på nettet lyver?

Hvis svaret er ja, er du lovlig blind. Og da gjetter jeg på at du tilhører gruppen som mener at det er uproblematisk at en uskyldig familie rammes og barna mister familien sin.

[AnonymBruker]

Ja, de er mennesker. Det er derfor det er kontroller og prosesser på plass for å hindre eller reparere menneskelig svikt. For eksempel må det vedtak i fylkesnemnda til for at omsorgsovertakelse skal kunne skje.

Hvordan kan det ha seg at en observasjon og antakelse er god nok dokumentasjon?

[AnonymBruker]

Men forskjellen på deg og meg, er at jeg velger å tro at det alltid fins minst to sider av en sak... Hvordan forklarer du for eksempel at en kommune hvert år har dobbelt så høyt prosenttall omsorgsovertakelser som en annen kommune? I de tallene ligger svaret; bv-politikk praktiseres forskjellig alt etter hvilke mennesker som er ansatt i Barnevernet i kommunen.

Eller at i kommune Y så bor det flere foreldre som utsetter barna sine for omsorgssvikt enn det gjør i kommune X. Dermed, så har kommune Y flere omsorgsovertakelser enn kommune X.

[AnonymBruker]

Jeg tror at foreldre på internett mangler den selvinnsikten for å se at de faktisk har gjort noe galt. De er bitre, sinte, og frustrerte. Alt er barnevernet sin skyld. De har ikke gjort en dritt gærnt. Det sitter hardt inn i oss å innrømme at vi har vært en dårlig til å ta av oss barnet/barna.

Jeg er helt enig med deg i det siste, men jeg er sikker på du tar feil når du tror at foreldrene på internett er en ensartet gruppe, og at ALLE disse har blitt fratatt barna på riktig grunnlag. Både skyldige og uskyldige søker informasjon og ledes til de samme nett-forumene når de havner i en slik sak.

Hvordan vet du hvem av dem som snakker sant? Og hvor mange uskyldige og oppegående foreldre snur ikke i døra? Andre søker seg sikkert inn i forumene i ren desperasjon på jakt etter NOE som helst info som kan hjelpe dem. Og når barnevernet plutselig har blitt deresd største fiende, så kan jeg godt tenke meg at de tar til takke med å spise fluer og ta råd der de kan finne dem, om det så er fra barnemishandlere og dårlige foreldre som har mistet barna sine.

Mitt poeng er, og vil alltid være: like sikkert som at det finnes barn som skaulle blitt tatt hjemmefra og aldri blir det, så finnes det barn som blir tatt hjemmefra, som aldri skulle blitt det. Vi har ingen å ofre! Derfor må bv's arbeid kvalitetssikres i langt større grad enn det gjøres i dag. Fylkesnemnda er vel og bra, men mon tro om ikke den også er forutinntatt og rent historisk stiller seg på bvs side?

[AnonymBruker]

Eller at i kommune Y så bor det flere foreldre som utsetter barna sine for omsorgssvikt enn det gjør i kommune X. Dermed, så har kommune Y flere omsorgsovertakelser enn kommune X.

Nope, ditt forsøk på statistikk-tolkning holder ikke mål. Kommune X har f.eks 300.000 innbyggere, det samme har kommune Y. Hvilke forhold skulle kunne ligge til grunn her mener du? Hadde det vært snakk om to ulike LAND kunne jeg forstått tolkningen din, men ikke innenfor samme folkegruppe :-)

[AnonymBruker]

Nope, ditt forsøk på statistikk-tolkning holder ikke mål. Kommune X har f.eks 300.000 innbyggere, det samme har kommune Y. Hvilke forhold skulle kunne ligge til grunn her mener du? Hadde det vært snakk om to ulike LAND kunne jeg forstått tolkningen din, men ikke innenfor samme folkegruppe :-)

Nei, ditt forsøk på tolkning holder ikke mål.

Det er ikke sånn at de som liker å utsette ungene sine for omsorgssvikt fordeler seg jevnt utover landet, og at alle kommunene vil ha en like høy prosentdel med omsorgsovertakelser. Det spiller ingen rolle om det er samme folkegruppe, folk er forskjellige mennesker, og selvom de er fra samme land så betyr det ikke at de har samme verdier.

[AnonymBruker]

De fleste omsorgsovertakelsesaker blir idag behandlet både i Fylkesnenda og Tingretten. Foreldre har egen advokat som legger frem saken for dem.

Kan du være snill og linke til hvor det går fram at foreldre får egen advokat? Jeg trodde de selv måtte bekoste og ordne advokat...

Ann-K

[AnonymBruker]

Jeg er helt enig med deg i det siste, men jeg er sikker på du tar feil når du tror at foreldrene på internett er en ensartet gruppe, og at ALLE disse har blitt fratatt barna på riktig grunnlag. Både skyldige og uskyldige søker informasjon og ledes til de samme nett-forumene når de havner i en slik sak.

Hvordan vet du hvem av dem som snakker sant? Og hvor mange uskyldige og oppegående foreldre snur ikke i døra? Andre søker seg sikkert inn i forumene i ren desperasjon på jakt etter NOE som helst info som kan hjelpe dem. Og når barnevernet plutselig har blitt deresd største fiende, så kan jeg godt tenke meg at de tar til takke med å spise fluer og ta råd der de kan finne dem, om det så er fra barnemishandlere og dårlige foreldre som har mistet barna sine.

Mitt poeng er, og vil alltid være: like sikkert som at det finnes barn som skaulle blitt tatt hjemmefra og aldri blir det, så finnes det barn som blir tatt hjemmefra, som aldri skulle blitt det. Vi har ingen å ofre! Derfor må bv's arbeid kvalitetssikres i langt større grad enn det gjøres i dag. Fylkesnemnda er vel og bra, men mon tro om ikke den også er forutinntatt og rent historisk stiller seg på bvs side?

Du må tror at jeg tar feil. Det er helt greit. Nettopp av det siste jeg påpeker at jeg ikke tror foreldrene på internett, som fremlegger barnevernet som den store, stygge ulven.

[AnonymBruker]

.

Det er ikke sånn at de som liker å utsette ungene sine for omsorgssvikt fordeler seg jevnt utover landet, og at alle kommunene vil ha en like høy prosentdel med omsorgsovertakelser.

Ja, særlig... Nå er jeg spent på hvilke steder i landet du mener har flest barnemishandlere? For ifølge deg, så er de altså ikke spredt, men har søkt sammen på steder hvor de nærmest har blitt i flertall...

[AnonymBruker]

Du må tror at jeg tar feil. Det er helt greit. Nettopp av det siste jeg påpeker at jeg ikke tror foreldrene på internett, som fremlegger barnevernet som den store, stygge ulven.

Jeg VET at du tar feil, for jeg vet at bildet ikke er sort/hvitt, det burde også du forstå. Selvsagt fins det uskyldige foreldre, like sikkert som det finnes skyldige som har fått beholde barna sine. Å tro at alle de du leser om på nett av foreldre som har mistet barna sine, er en gjeng mishandlere som vil sverte BV, er så utrolgi naivt at det nesten er skremmende...

[AnonymBruker]

Hvis folk vil sparkee så må de regne med å bli sparket tilbake. Bruker A velger å sparke til på barnevernet, og dermed må hun regne med at noen kan sparke tilbake fordi at de ikke er enige. Om man ikke tåler det, så slutt å skrive på nettet!!!

Vel, bruker A er i verste fall et offer for feil saksbehandling, det kan hverken du eller jeg vite noe om. Nettopp derfor synes jeg vi skal tråkke litt varsomt ift mennesker som har sin egen erfaring å trekke inn i debatten. Jeg tror forøvrig "sparkeren" også er langt mer robust, og forventer at h*n både som robust og som en generell bruker (uten tilkjennegitt egenerfaring) skal behandle mennesker litt mer respektfullt og la være å sparke et menneske med hentydninger om hva slags mangler hun må ha som forelder, SPESIELT siden akkurat den personen ER i en barnevernssak!

[Moscato]

Nope, ditt forsøk på statistikk-tolkning holder ikke mål. Kommune X har f.eks 300.000 innbyggere, det samme har kommune Y. Hvilke forhold skulle kunne ligge til grunn her mener du? Hadde det vært snakk om to ulike LAND kunne jeg forstått tolkningen din, men ikke innenfor samme folkegruppe :-)

Berre for å ha det nemnt: I Noreg finst det ikkje to kommunar som har 300.000 innbyggjarar.

Nøkkelen til skilnad mellom ulike kommunar kan godt vere skilnad i til dømes rusmiljø, sysselsetjing (+utdanning og økonomi), innvandring, idrettsmiljø.

Noregs befolkning er ikkje ei homogen gruppe, og dei menneska som har akkurat like føresetnader er jo ikkje spreidd fullstendig tilfeldig utover dei ulike kommunane. Eg kan ikkje seie noko om kva som har effekt på kva måte (eller i kor stor grad), men eg er heilt sikker på at det ikkje nødvendigvis er rett at det i absolutt alle kommunar skal vere nøyaktig like mange omsorgsovertakingar per tusen innbyggjarar.

[Gjest Gjest]

Berre for å ha det nemnt: I Noreg finst det ikkje to kommunar som har 300.000 innbyggjarar.

Nøkkelen til skilnad mellom ulike kommunar kan godt vere skilnad i til dømes rusmiljø, sysselsetjing (+utdanning og økonomi), innvandring, idrettsmiljø.

Noregs befolkning er ikkje ei homogen gruppe, og dei menneska som har akkurat like føresetnader er jo ikkje spreidd fullstendig tilfeldig utover dei ulike kommunane. Eg kan ikkje seie noko om kva som har effekt på kva måte (eller i kor stor grad), men eg er heilt sikker på at det ikkje nødvendigvis er rett at det i absolutt alle kommunar skal vere nøyaktig like mange omsorgsovertakingar per tusen innbyggjarar.

Flyttemønsteret i ulike kommuner påvirker også tallet.

Ser i egen kommune med flere bydeler at antallet omsorgsovertakelser kan skille seg stort. Og er barneverntjenesten i de ulike bydelene mer samkjørt enn mellom ulike kommuner.

Grunnen ligger i det du er inne på.