AnonymBruker Skrevet 23. februar 2012 #1 Skrevet 23. februar 2012 Hvordan kan noen foreldre godta at barna dems mobber og kanskje i tilegg oppfordre til det? Har du gjort noen av delene? Hvorfor det?
Romilo Skrevet 23. februar 2012 #2 Skrevet 23. februar 2012 Mamma og pappa... De sier jeg bare må leve med det og heve meg over det. For det er jo sååå lett når jeg har blitt mobbet siden jeg var 3 år...? -.- Jesus Helt vanvittig spør du meg. 1
Gjest Hikken Skrevet 23. februar 2012 #3 Skrevet 23. februar 2012 Ja, på min gamle ungdomsskole så var det ett tvilligpar som gikk rundt og mobbet folk. Foreldrene var like ille og jeg sverger på at moren deres var 14 år i hodet. Makan til språkbruk av en middelalderene kvinne har jeg aldri hørt. Hun ( moren ) skjelte ut mobbeofferet og sa at hun var " så fitte dum i hodet " og lignende men oss som sjokkerte vitner rundt. Den jenta som ble mobbet var forresten venn med tvillingparet fordi hun ikke turte annet, og opplevde derfor å bli skjelt ut nå og da.
Sophia Skrevet 23. februar 2012 #4 Skrevet 23. februar 2012 Ja, på min gamle ungdomsskole så var det ett tvilligpar som gikk rundt og mobbet folk. Foreldrene var like ille og jeg sverger på at moren deres var 14 år i hodet. Makan til språkbruk av en middelalderene kvinne har jeg aldri hørt. Hun ( moren ) skjelte ut mobbeofferet og sa at hun var " så fitte dum i hodet " og lignende men oss som sjokkerte vitner rundt. Den jenta som ble mobbet var forresten venn med tvillingparet fordi hun ikke turte annet, og opplevde derfor å bli skjelt ut nå og da. ER det mulig? Hva skal man egentlig gjøre med sånt? Er jo ikke rart barna mobber, når man lærer det hjemmefra! 1
Gjest Hikken Skrevet 23. februar 2012 #5 Skrevet 23. februar 2012 ER det mulig? Hva skal man egentlig gjøre med sånt? Er jo ikke rart barna mobber, når man lærer det hjemmefra! Det er mulig ja. Hun var langt grovere i kjeften enn hva jeg har skrevet, men jeg tør ikke utgi alt for da er jeg redd noen vil kunne kjenne meg igjen. Men ja, enkelte mennesker vokser aldri fra mobbingen, og synes mobbing er kjempekult helt til de selv er pansjoniser. Når de menneskene får barn, så vil jo holdningene dems smitte over på barna.
Sophia Skrevet 23. februar 2012 #6 Skrevet 23. februar 2012 Det er mulig ja. Hun var langt grovere i kjeften enn hva jeg har skrevet, men jeg tør ikke utgi alt for da er jeg redd noen vil kunne kjenne meg igjen. Men ja, enkelte mennesker vokser aldri fra mobbingen, og synes mobbing er kjempekult helt til de selv er pansjoniser. Når de menneskene får barn, så vil jo holdningene dems smitte over på barna. Visse mennesker burde ikke få barn.. 1
Gjest "gjest" Skrevet 23. februar 2012 #7 Skrevet 23. februar 2012 Tror litt vel mange mennesker gir blanke så lenge ting ikke går utover deres barn.
Gjest Katten. Skrevet 23. februar 2012 #8 Skrevet 23. februar 2012 Om mine framtidige barn hadde mobbet andre, så ville jeg aller først tenkt at det er bra de ikke er et offer for slikt, for så å faktisk ta innover meg hva det betyr. Et barns oppførsel er en refleksjon på foreldrene og den oppveksten de har. Mobbere har det ikke bra med seg selv, ergo har jeg feilet som forelder.
AnonymBruker Skrevet 23. februar 2012 #9 Skrevet 23. februar 2012 Har inntrykk av at mange foreldre til barn som mobber ikke tar det så veldig alvorlig, ikke hvis de ikke selv er klar over hvor ille mobbingen er. Husker da jeg gikk på ungdomsskolen og ble mobbet så innkaldte skolen til et foreldremøte med foreldrene til de som mobbet og foreldrene mine. Der hadde holdningen vært ¨de klarer nok å ordne opp selv¨ og ¨litt mobbing er normalt¨osv (etter å ha blitt mobbet omtrent hele grunnskolen.. I mellomtiden lå jeg hjemme og hadde svelget over 1 1/2 pakke med paracetter, fordi jeg hadde hørt at man kunne dø av å svelge 50 (noe jeg prøvde på, men begynte å spy ut før jeg kom så langt). Jeg hadde en periode på ungdomsskolen mange selvmordstanker, men det forsvant etter hvert, fikk venner på en annen skole, hadde ingen på den jeg gikk på. Etter hvert klarte jeg å bare ikke bry meg hva som skjedde på skolen, gjor bare det jeg måtte, svarte høyt i klassen når jeg kunne svaret isteden for å være redd for at noen kom til å kommentere noe etterpå. Da jeg begynte på vgs flyttet jeg laaaangt unna og bodde på hybel alene og fikk mange gode venner, så jeg kunne umulig ha vært SÅ ille..
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå