Redd :(

[AnonymBruker]

Da jeg ble gravid i fjor vår så var det stort sett bare glede, og litt bekrymring innimellom,-særlig for de første 12 ukene..jeg begynte etterhvert å senke skuldrene og turte å tro at vi faktisk skulle bli foreldre. Så fikk vi sjokkbeskjeden i uke 14, fosterets hjerte slo ikke. </3

Når jeg nå tenker på en evt ny graviditet så forstår jeg ikke hvordan i all verden jeg skal klare å komme meg gjennom 9 mndr med vanvittige bekymringer....Uten enda engang å være gravid så er jeg urolig for ALT.

Som mange andre frykter jeg SA/MA, og tanken på å skulle se så mye som en dråpe blod på papiret under svangerskapet får meg til å stivne totalt.

Jeg er klar over at man ikke har noen større sjans enn andre for at man skal miste, når mn har mistet tidligere. Men, samtidig så vet jeg jo ikke grunnen til at jeg mistet, og frykter det er noe galt med meg og at det vil skje igjen...

I tillegg så frykter jeg liksom "alt annet" også... Frykter blodpropp, svangerskapsforgiftning, jeg frykter at noe skal skje underveis i svangerskapet- og at jeg ikke skal skjønne at det er noe farlig på ferde og ikke komme meg til lege/sykehus tidsnok.

Mest av alt så frykter jeg fødselen. Ikke smertene, men alt det andre. Jeg kan uten problemer ha det så smertefullt som bare det, sålenge det ikke er farlig for meg eller barnet.

Jeg er redd for å blø ihjel under fødselen...redd for at babyen skal sette seg fast, og miste livet før de får den ut. jeg er redd for hastekeisersnitt som fører til at jeg/babyen dør.

Dette høres kanskje hysterisk ut, men det er slik jeg føler det nå. Jeg har så fryktelig lyst til å få bli mamma, men hvordan i alle dager skal jeg klare meg gjennom 9 mndr med disse tankene????

Det er jo et håpløst utgangspunkt, både for barnet og meg :(

Noen andre som har/har hatt det slik?

[AnonymBruker]

Ikke ta sorgene på forskudd! Viktig å huske det...

[AnonymBruker]

At du er redd er ikke så unormalt, men jordmødre og leger er flinke til å ta seg av gravide og fødende, de plukker raskt opp komplikasjoner og problemer.

Selv fikk jeg svangerskapsforgiftning, måtte ha hastesnitt og mistet masse blod under KS og fikk et prematurt barn med pustevansker pga KS. Men det gikk utrolig bra fordet.

Snakk med legen din eller jordmor om at du er redd.