Fjerning av galleblære

[Gjest Delphina]

Hei,

jeg skal gjennom en operasjon for å fjerne galleblæren etter at de har funnet en del gallestein. Jeg er spent og nervøs på en gang. Jeg lurer litt på hvordan folk har opplevd operasjonen.

[Gjest Mikako]

Hei!

Jeg fjernet galleblæra i november, etter de fant en stein på 2 cm i diameter. Anfallene mine var lange og smertefulle og jeg fikk diare etter store eller fettrike måltid.

Operasjonen gikk veldig greit. Smertene etterpå var litt værre enn jeg hadde sett for meg, men man får heldigvis mye smertestillende

Etter en uke var jeg tilbake i jobben som lærer, men følte meg egentlig ikke helt klar for det. Det var vanskelig å bøye seg ned og et var vanskelig å løfte ting, men ellers gikk det greit.

Nå er jeg helt smertefri, men sliter en del med luft og diare. Krysser fingrene for at dette blir bedre etterhvert!

Lykke til med operasjonen! Det er verdt strevet!

[Gjest Delphina]

Hei!

Jeg fjernet galleblæra i november, etter de fant en stein på 2 cm i diameter. Anfallene mine var lange og smertefulle og jeg fikk diare etter store eller fettrike måltid.

Operasjonen gikk veldig greit. Smertene etterpå var litt værre enn jeg hadde sett for meg, men man får heldigvis mye smertestillende

Etter en uke var jeg tilbake i jobben som lærer, men følte meg egentlig ikke helt klar for det. Det var vanskelig å bøye seg ned og et var vanskelig å løfte ting, men ellers gikk det greit.

Nå er jeg helt smertefri, men sliter en del med luft og diare. Krysser fingrene for at dette blir bedre etterhvert!

Lykke til med operasjonen! Det er verdt strevet!

Tusen takk for svar!

Det høres virkelig ut som det er verdt det, og det er ikke akkurat så veldig mye å slite med (ikke for å gjøre det mindre, men heller litt luft og diaré enn anfall vil jeg nå tro).

Det eneste jeg legger merke til av problemer med gallestein er at jeg har en smerte under ribbena (det er fra gallesteinene) som kommer og går. Nå i det siste har det blitt sterkere.. Vi fant de tidlig, derfor har jeg heldigvis ikke opplevd noe skikkelig anfall (enda).

Gjør meg litt mindre nervøs å høre andres historier, selv om det kanskje ikke er helt likt for meg.

Igjen, takk

[AnonymBruker]

Litt off-topic, men hvordan er det egentlig man merker et sånn anfall eller at man har gallestein? Og hva kommer det av?

[Gjest Delphina]

Litt off-topic, men hvordan er det egentlig man merker et sånn anfall eller at man har gallestein? Og hva kommer det av?

Det eneste jeg kjenner er at det er smerte under ribbena (edit: på høyre side) som bygger seg opp, blir der en liten periode og forsvinner igjen. Kan skje flere ganger daglig.

For min del er det mest trolig lenket til svangerskapet, da det ikke er så lenge siden jeg fødte datteren min og jeg har hatt et rimelig sunt kosthold uten alt for mye fett. Andre årsaker til gallesten kan være:

- fet kosthold

- hormonelt betinget (gallestein forekommer oftere hos kvinner enn menn)

- genetisk betinget

Endret 24. februar 2012 av Delphina

[LilleBille]

Operasjonen var mye enklere enn jeg trodde.

Kikkhullsoperasjon.

Det eneste var at jeg måtte ha dobbelt snitt i navlen for å få ut galleblæren da den var smekkfull av store (og små) stener. (Fikk beskjed om at de da hadde justert for navlebrokk - som jeg ikke visste jeg hadde i samme slengen )

Kjørte selv hjem dagen etter operasjonen.

Hadde veldig lite vondt i etterkant av operasjonen - og tok vel snaut nok en eneste smertestillende. Eneste problemet var at jeg ble forkjølet dagen etter operasjonen - og det å hoste med nye operasjonsarr var ingen fornøyelse.

Har ikke hatt noen problemer i etterkant - annet enn at det føles som det er et "tomrom" der galleblæresmertene satt, noe som nok er mest psykisk.

Det er forresten en tråd til om nesten det samme Her

[Gjest Delphina]

Operasjonen var mye enklere enn jeg trodde.

Kikkhullsoperasjon.

Det eneste var at jeg måtte ha dobbelt snitt i navlen for å få ut galleblæren da den var smekkfull av store (og små) stener. (Fikk beskjed om at de da hadde justert for navlebrokk - som jeg ikke visste jeg hadde i samme slengen )

Kjørte selv hjem dagen etter operasjonen.

Hadde veldig lite vondt i etterkant av operasjonen - og tok vel snaut nok en eneste smertestillende. Eneste problemet var at jeg ble forkjølet dagen etter operasjonen - og det å hoste med nye operasjonsarr var ingen fornøyelse.

Har ikke hatt noen problemer i etterkant - annet enn at det føles som det er et "tomrom" der galleblæresmertene satt, noe som nok er mest psykisk.

Det er forresten en tråd til om nesten det samme Her

Takk for både svar og lenke

Jeg søkte, men fant ikke noen lignende tråder da jeg søkte. Derfor opprettet jeg ny.

[Gjest uAnonymBruker]

Lå på sykehuset i nesten en uke etterpå og hadde mye mye vondere enn jeg trodde, klart knapt å gå på to uker OG legen sydde igjen navlen min. Men greit å få den ut da

[Gjest Mikako]

Litt off-topic, men hvordan er det egentlig man merker et sånn anfall eller at man har gallestein? Og hva kommer det av?

Mine anfall kan beskrives som om noen strammer et belte rundt mellomgulvet. Utrolig smertefullt, vanskelig å puste, og smerten var konstant. Jeg hadde svært få korte anfall, de fleste varte i omtrent et halvt døgn, gjerne om natta. Noen ganger kasta jeg også opp på grunn av smertene. Sånn i det daglige var jeg veldig plaget med ryggsmerter i skulderbladene og rett under.

En uke på sykehus? Jeg ble sendt hjem samme dag, selv om det var bare så vidt jeg greide å gå ned til bilen. Helt fra jeg våknet fikk jeg beskjed om at jeg burde reise meg fra senga. Noen andre skulle nemlig ha senga jeg lå i! Men jeg hadde jo heldigvis god hjelp hjemme også..

[Gjest uAnonymBruker]

En uke på sykehus? Jeg ble sendt hjem samme dag, selv om det var bare så vidt jeg greide å gå ned til bilen. Helt fra jeg våknet fikk jeg beskjed om at jeg burde reise meg fra senga. Noen andre skulle nemlig ha senga jeg lå i! Men jeg hadde jo heldigvis god hjelp hjemme også..

Ja, fem dager lå jeg, så nesten en uke.

Men det som nesten var verst var at hver eneste kveld så sa legen at jeg skulle få dra hjem "imorgen" så jeg trodde jo hele tiden jeg skulle hjem.

På sykehuset vårt så prøver de visst å beholde en så lenge som mulig, jeg tok gastroskopi i narkose og fikk beskjed om at jeg godt kunne overnatte på sykehuset om jeg ville det (jeg bor 15 minutter unna)

[LilleBille]

Jeg skjønner jeg var heldig. Var forresten også veldig imponert over sykehuset i ettertid. De ringte meg først dagen etter operasjon og så etter en ukes tid el. for å sjekke om alt var gått greit.

Snakket med hun jeg delte rom med i ettertid - og hun hadde også samme opplevelse som meg, selv om hun hadde mer uflaks med operasjonstidspunktet. Jeg var første operasjon om morgenen, og hun skulle inn rett etterpå, men hun ble utsatt til sen ettermiddag pga øyeblikkelig hjelp, så hun slapp ikke ut av sykehuset før på ettermiddagen dagen etter. Jeg "slapp ut" etter frokost (de måtte bare ha bekreftet at mage/avføring fungerte som normalt).

[daemonia]

Hei

Jeg opererte i September i fjor, og jeg gruet meg jeg også selv om jeg gledet meg til å få det overstått.

Det verste var vel å vente på at narkosen skulle virke. Det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Lå på bordet der med ledninger over alt og intravenøsen i hånda og merket ingenting før jeg plutselig følte meg nummen i bakhodet og tenkte at "åja, det er sånn det er å dø altså!".

Under narkosen og operasjonen drømte jeg faktisk, og det føltes som noen sekunder bare selv om det tok over halvannen time

Jeg var veldig trøtt etter operasjonen, og jeg sov vel nesten hele tiden de første to dagene. Smertene var litt verre enn jeg hadde trodd, men det var ikke selve sårene som var verst. Det var luftsmertene etter gassen de blåste opp magen med som var verst.

De første 4-5 dagene kunne jeg ikke le eller puste tungt uten at det gjorde vondt, men selv om det føltes helt forferdelig der og da så gikk det jo fort over og var fort glemt.

Etter operasjonen så får jeg ikke så vondt lenger hvis jeg spiser chips, kake, og liknende, men jeg blir kvalm og mister all energi hvis jeg går over min toleransegrense.

Men det trenger ikke gjelde deg. Noen tåler alt etterpå, andre får veldig vondt og blir skikkelig dårlige av nesten ingenting. Det er derfor de sier at en skal bruke skjønn etter operasjonen, og ikke gir noen direkte kostholdsråd

Lykke til med operasjonen, uansett hvordan du får det i ettertid så vil det i hvertfall ikke være farlig å ha vondt lengre, og bare det er verdt det

[Gjest Delphina]

Takk for svar alle sammen!

Jeg har fått mer vondt nå i det siste, det ligger under høyre ribbeinsbue, og kommer og går. Det var noen som skrev dette med en følelse av et belte, har den følelsen også, men ikke i forbindelse med vondtene jeg får. Det murrer, bygger seg opp og så forsvinner det igjen (litt som rier. ). Så, vi får se hva som skjer på torsdag.