Gjest MA Skrevet 9. januar 2004 #1 Skrevet 9. januar 2004 Så var jeg her igjen! TAkker for all fin informasjon jeg fikk sist. HAr faktisk kommet lenger med min sønn på nå over 17 år. Holder på å utrede for ADHD og går faktisk på medisiner. Nok om det...... Det jeg nå lurer og funderer på er hva kan jeg bli stilt til ansvar for om han skulle gjøre noe tull? Som f.eks. stjele og andre kriminelle ting. Han er jo gammel nok til å ta ansvar for sine egen handlinger, men kan jeg allikevel bli stilt til ansvar økonomisk for det han gjør, fordi han er under 18 år? Jeg har gitt han ut januar på å møte på skolen hver dag eller finne seg en jobb. Gjør han ikke det kan han ikke bli boende her hos meg. Dette fordi vi er en familie som prøver å fungere og han tapper oss for energi fordi han ikke gidder og ikke vil. Om han da ikke klarer, LEs. gidder, å gjøre annet enn å sove hele dagen, kaster jeg han ut 1.februar! Håper noen også denne gangen kan hjelpe meg litt...... Veldig sliten og lei mor
Snuppelure Skrevet 9. januar 2004 #2 Skrevet 9. januar 2004 Som foreldre/foresatt har du nok fult forsørger ansvar frem til han fyller 18 år. Du kan også stilles økonomisk ansvarlig for hans handlinger frem til den dagen. Dersom du ikke makter, eller av andre grunner ikke kan oppfylle dine forpliktelser må barnet overføres til barnevernet. Det kan ikke forventes at noen umyndig person kan / skal / burde stå på egne ben før selvstendig myndighet intreffer. Her var det ikke mange trøstende ord. Men jussen inneholder desverre sjelden det. Sender deg en klem i stedet jeg. Vet at en slik hverdag du beskriver kan være tøff.
Gjest Poirot Skrevet 9. januar 2004 #3 Skrevet 9. januar 2004 Du har et forsørgeransvar til han er 18, ihvertfall så lenge han ikke har jobb. Her er loven: http://www.lovdata.no/all/tl-19810408-007-008.html § 51. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet. Foreldra skal bere utgiftene til forsyting (forsørging) og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne. § 53. Kor lenge fostringsplikta varer. Skyldnaden til foreldra etter §§ 51 og 52 varer til barnet er 18 år når ikkje anna er avtala eller fastsett etter paragrafen her. Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen. Vet imidlertid om adhd-barn som får leilighet av sosialen, men dette er vel helst ikke så godt signal å gi til en som bør gjøre noe nyttig med livet... Ikke alle barn kan bo hjemme pga sin oppførsel. Jeg ville kanskje kontaktet barnevernet for å høre om regler osv. Om han gjør noe galt , må dere erstatte inntil 5.000 kr, men kun om han bor hjemme. http://www.lovdata.no/all/tl-19690613-026-001.html § 1-2. (foreldres ansvar m.v.) 1. Foreldre plikter å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år, såfremt de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller på annen måte ikke har gjort det som etter forholdene er rimelig å kreve av dem for å hindre skadeforvoldelse. 2. Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og har omsorgen for, med inntil 5.000 kroner for hver enkelt skadevolding. Kriminelle ting ellers må han selv stå til ansvar for, han er over 15 som er lavalderen. Du kan kreve at han skal følge reglene som gjelder i ditt hus. Lykke til, det er ikke lett med adhd....
Tusseline Skrevet 9. januar 2004 #4 Skrevet 9. januar 2004 Jeg har gitt han ut januar på å møte på skolen hver dag eller finne seg en jobb. Gjør han ikke det kan han ikke bli boende her hos meg. :o
Gjest sexysadie Skrevet 9. januar 2004 #5 Skrevet 9. januar 2004 :o Enig med MA Gutten kan ikke bare henge rundt mora og forvente å bli oppvartet og fødd på. Er d ikke lov å sette krav til ungdommen?
Tusseline Skrevet 9. januar 2004 #6 Skrevet 9. januar 2004 Man kaster ikke sin egen unge på dør, vel? Uansett hva det måtte innebære (utenom kriminelle tilfeller og den slags)? Har ikke lest ditt forrige innlegg MA, men dersom gutten din sliter med noe- ville jeg heller vurdert å være der for ham/hjulpet ham. Det må da finnes andre muligheter? Det er iallefall mitt point of view. Dessuten er gutten under 18 år- ergo, verken myndig, og i teorien, enda ikke "voksen".
Gjest Brunhilde Skrevet 9. januar 2004 #7 Skrevet 9. januar 2004 Man kaster ikke sin egen unge på dør, vel? Uansett hva det måtte innebære (utenom kriminelle tilfeller og den slags)? Har ikke lest ditt forrige innlegg MA, men dersom gutten din sliter med noe- ville jeg heller vurdert å være der for ham/hjulpet ham. Det må da finnes andre muligheter? Det er iallefall mitt point of view. Dessuten er gutten under 18 år- ergo, verken myndig, og i teorien, enda ikke "voksen". Jo, av og til har faktisk ikke foreldre annet valg enn å sette foten ned! Det er kanskje trist -men allikevel et faktum, spesielt hvis det er flere barn i familien. Et barn som setter alt på hodet kan gjøre livet så slitsomt for foreldrene at det går ut over de andre barna, og da må man av og til bare ta det valget...
Gjest Anonymous Skrevet 9. januar 2004 #8 Skrevet 9. januar 2004 Takk for tilbakemeldinger. Jeg fikk svar på det jeg lurte på. Jeg vet at det ser helt villt ut når jeg skriver det jeg skriver, at han ryker ut i februar. Denne historien er lang, veldig lang. Barnevernet har vært inne mange ganger, sammen med alternative skoler og annet, psykologer, PPT, politiet, ja, ALT. Dette handler om at han må forstå at vi er en familie og ikke bare han. Han har tre søsken som går for "lut og kaldt vann" fordi han er så krevende. Alternativet hans er jo bare at han gidder å stå opp om mornigen å komme seg på skolen/jobb. Han trenger penger til mob, røyk og en bil han skrur på, førerkort.....mm. Hvordan skal han lære at man må jobbe for å få penger til alt dette. Han har, før jul, fått fatt i et bankkort som jeg desverre ikke visste jeg hadde og tatt ut 4200,-., i 150,- og 200,- da synes det ikke så godt....... og viser ingen anger. Dette handler om å ta ansvar for seg selv og forstå at det er ikke bare å forsyne seg fra andre og å bo på hotel, LES: hjemme. Jeg vet at det er mitt ansvar at han ikke "blir fristet", hadde jeg enda visst at et nytt bankkort lå slik at han fikk tak i det. Alt annet vi har her taes med opp på soverom om natten, slik at han ikke skal bli fristet!!! Han har fått minst 1000 sjangser........ dette gjøres ikke med lett hjerte, men etter råd..... Fortvilet mor, fremdeles
tenker Skrevet 9. januar 2004 #9 Skrevet 9. januar 2004 Det ser ut til at du enten må true med å overlate han til barnevernet, eller strekke dette tidsperspektivet med utkastelse fram til han fyller 18, da. Vil også benytte anledningen til å uttrykke :trøste:, og samtidig si at jeg beundrer og støtter din avgjørelse når det gjelder å sette foten ned. Jeg kjenner selvfølgelig ikke hele historien, men har et liknende tilfelle i nær familie. Denne gutten er i dag 21 år, har ikke fullført noe videregående skolegang, er hjemme og sover/spiller dataspill og nasker/stjeler fra foreldrene og folk som måtte komme på besøk. Allikevel utsetter foreldrene hans gang på gang å gjøre noe drastisk, han er ikke engang skikkelig utredet ennå. Det er grusomt å se på at noen ødelegger sitt eget og andres (guttens) liv slik.
ehu Skrevet 9. januar 2004 #10 Skrevet 9. januar 2004 Han trenger penger til mob, røyk og en bil han skrur på, førerkort.....mm. Hvordan skal han lære at man må jobbe for å få penger til alt dette. Vel, dette burde du ha lært ham for lenge siden ! Har du ikke lært ham det får du ta skylden selv. Slutt å gi ham penger til slikt så han lærer ansvar ! Foreldreansvar betyr ikke at du trenger dekke utgifter til mobil,røyk,bil,førerkort etc. Mat,klær og utdannelse,ja, men foreldreansvar er også å lære ungene sine at de må jobbe for ting de vil ha. Alle mine barn vet at de må dekke slike utgifter selv, (vel, bortsett fra førerkort som jeg har lovet å betale dersom de ikke begynner med røyk og alkohol før de er 18,fordi jeg håper de har mere vett når de er 18 år) 15 -åringen min satte alle konfirmasjonspengene sine i banken for å spare til bil.Han betaler mobil utgiftene sine selv og er han så dum å begynne å røyke så må han også betale selv, + at han mister støtten til kjøretimer. 13 -åringen min , (som også har AD/HD), vil ikke ha mobil fordi han vil ikke bruke penger på det. Han sparer alle pengene sine til å kjøpe seg ting han ønsker eller tar ekstrajobber her hjemme om han vil tjene litt ekstra. Kan du ha skjemt han bort ?
Gjest Poirot Skrevet 9. januar 2004 #11 Skrevet 9. januar 2004 Selv hadde vi sikkerhetslås (sånn man putter inni nøkkelhullet så den ikke kan dirkes opp) på alle dørene vi ikke ønsket at min bror (med adhd) skulle gå inn i når vi ikke var hjemme (eller i samme etasje...). Problemet var jo selfølgelig at han i ny og ne heller sparket ned døren.... Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg vil heller ha et barn i rullestol enn med adhd.
Gjest sexysadie Skrevet 9. januar 2004 #12 Skrevet 9. januar 2004 Nå er d ikke alle m ADHD som blir kriminelle og utidige da.
MA Skrevet 9. januar 2004 #13 Skrevet 9. januar 2004 Bare til en kort info: Jeg har aldri betalt røyk, mobil etc. for han. Det eneste han får av meg er mat, vaskepulver og klær. Resten må han finansiere selv. Noe han gjør ved å stjele fra meg og andre. Det han er bortskjemt med er at jeg ikke har satt foten skikkelig ned før nå. Kanskje en ide å skaffe seg info om hvordan ADHD fungere.......særlig når det ikke blir gjort noe med før i så sen alder.
ehu Skrevet 9. januar 2004 #14 Skrevet 9. januar 2004 Jeg har sagt det før og jeg sier det igjen: Jeg vil heller ha et barn i rullestol enn med adhd. Vel, min 13-åring er sosialt velfungerende,høflig,sjarmerende og vet at regler er til for å overholdes. Det var en hard kamp å lære ham det. Tiden fra 3 - 8 år var særdeles slitsom, men han lærte at de samme regler for oppførsel og adferd gjelder for ham som for andre og at han må ta konsekvensene når han bryter de. Ville ALDRI ha ønsket ham et liv i rullestol istedenfor !
MA Skrevet 9. januar 2004 #15 Skrevet 9. januar 2004 Nei det er ikke alle med ADHD som er sånn og godt er det.
ehu Skrevet 9. januar 2004 #16 Skrevet 9. januar 2004 Bare til en kort info: Jeg har aldri betalt røyk, mobil etc. for han. Det eneste han får av meg er mat, vaskepulver og klær. Det han er bortskjemt med er at jeg ikke har satt foten skikkelig ned før nå. Kanskje en ide å skaffe seg info om hvordan ADHD fungere.......særlig når det ikke blir gjort noe med før i så sen alder. OK,da misforsto jeg hva du dekket av hans utgifter.Sorry! Og ,ja jeg har info om hvordan AD/HD fungerer, har levd med det i snart 14 år. Men jeg satte ned foten MEGET bestemt fra han var 2-3 år og det er jeg veldig glad for i dag !
Gjest Poirot Skrevet 9. januar 2004 #17 Skrevet 9. januar 2004 Vel, min 13-åring er sosialt velfungerende,høflig,sjarmerende og vet at regler er til for å overholdes. Det var en hard kamp å lære ham det. Tiden fra 3 - 8 år var særdeles slitsom, men han lærte at de samme regler for oppførsel og adferd gjelder for ham som for andre og at han må ta konsekvensene når han bryter de. Ville ALDRI ha ønsket ham et liv i rullestol istedenfor ! Fint for deg. Min bror er 22 og har ikke lært disse reglene enda, og familien er lei av å få politiet på døren. JEG ville heller hatt et barn i rullestol enn min bror (og han er jo ikke av de verste!) Ikke alle barn lar seg styre av konsekvenser. Trekk i lommepenger= butikktyveri eller stjele fra andre Ikke få viljen sin= banke nærmeste familiemedlem, eller knuse ruter Husarrest=hoppe ut fra vinduet i 2 etasje Ikke få de klærne han vil= klippe i stykker mine klær Prøv 15-20 år med dette.....
MA Skrevet 9. januar 2004 #18 Skrevet 9. januar 2004 Jeg har stått på med disse problemene siden ha gikk i 3.klasse. Først nå skjer det noe!! Jeg har selv vært nødt til å få ha til lege for å få utredning. I alle rapporter opp igjennom skoleårene står det at han har store konsetrasjonsvansker og dårlig selvbilde, sinne etc...... men det har ikke blitt gjort noe før nå...... det er ganske fortvilet. og ikke minst det er jo egentlig syndt på sønnen min som ikke har fått faglig hjelp før nå
ehu Skrevet 9. januar 2004 #19 Skrevet 9. januar 2004 Fint for deg. Min bror er 22 og har ikke lært disse reglene enda, og familien er lei av å få politiet på døren. JEG ville heller hatt et barn i rullestol enn min bror (og han er jo ikke av de verste!) Ikke alle barn lar seg styre av konsekvenser. Trekk i lommepenger= butikktyveri eller stjele fra andre Ikke få viljen sin= banke nærmeste familiemedlem, eller knuse ruter Husarrest=hoppe ut fra vinduet i 2 etasje Ikke få de klærne han vil= klippe i stykker mine klær Prøv 15-20 år med dette..... Tviler absolutt ikke på at det har vært tøfft ! Styrken,staheten,villheten jeg så i min sønn som liten kunne absolutt ført til et lignende liv. Han hadde det absolutt i seg. Og,ja du kan godt si at min oppdragelse av ham var så streng at jeg kuet raseriet og utfoldelsen av dette ukontrollerte raseriet, men når jeg ser hvor godt han fungerer så kan jeg ikke tro at jeg gjorde så alt galt alikevel.
ellapille Skrevet 9. januar 2004 #20 Skrevet 9. januar 2004 Synes EHU ikke har rett når hun kritiserer og sier at gjest skulle ha lært ham det for lenge siden. Noen unger er enkle,noen er krevende og noen vil faktisk ikke finne seg i de regler og normer som gjelder uansett tiltak og oppfølging. At søsknene går for lut og kalt vatten på grunn av denne 17 åringen er faktisk helt forferdelig,men er det MAMMAN sin feil? Man har lov til å forlange ting av 17 åringer altså. Stjeling er ikke noe han lærer hjemme. Det å være forelder til vanskelige tenåringer er et slit. Man gjør de rette tingene,snakker til ungene,forklarer,ber om hjelp og virkelig står på. Men hva gjør man når ungdommen ikke vil da? Kanskje ikke det er så ille å be 17 åringen flytte ut. Hvis det er med på å redde resten av familien og få 17 åringen på rett kjør,så synes jeg absolutt at det skal gjøres. Resten av familien skal også få lov til å leve et normalt familieliv. Og det er ikke å kaste ut. Denne 17 åringen har fått et ultimatum,han/hun har et valg og må ta konsekvensene deretter. Det er så lett å kritisere,så forbasket lett å parkere folk,men dette er fryktelig tøft. Jeg har en 16 åring i huset som også er vanskelig til tider og det går også utover resten av familien. Og 17 åringen mister ikke familien sin,de er fortsatt glad i ham og hvis han må flytte så får han også hjelp fra barnevernet. med hybel og tilsyn. Det er jo ikke snakk om å slå hånden av denne tenåringen. Det er snakk om å redde det som reddes kan tror nå jeg. Lykke til,du har min fulle støtte og forståelse.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå