Veien tilbake.

[Pinocchio]

Ja da sitter jeg her. Foran pc'en og ser at relativt få ting har endret seg.

Noen har fått virus, andre PMS. Noen har blomsterproblemer og andre sliter med å laste ned musikk.

Livet går videre.

Jeg også. Det tøffeste året i mitt manns minne er over og 2004 driver foreløbig og vifter et sted foran meg. Med meg går det nok bra. Som jeg sa en gang så har jeg ingen annen erfaring og det ser ut til at det hjalp. Jeg klarer meg og har opplevd noen seirer som kanskje hadde gjort de italienske fotballproffene sjalue.

Jeg skriver ikke mye her enda. Ville bare si at det ikke har noe med interesse men mer med tid og ork.

Jeg har nok med meg selv og jeg har sett nok kreft til å miste min medfødte optimisme og naive "alt går da bra" holdning.

Det å miste noen du begynner å bli glad i, er en prøvelse gud ville ha gitt meg NG- på.

Men optimisme rundt meg selv og min egen helse, vil jeg for alltid beholde. Og jeg VET at det hjelper. Så slapp av. Jeg klarer meg. Men det er så synd å miste noen.

For to år siden skrev jeg her inne under vi som sørger om tapet av min far. "Livet er en støvsuger." I begynnelsen av oktober skrev om en veldig god kamerat som hadde mistet kjæreten sin i en bilulykke i "tanker fra en venns dagbok." Jeg visste ikke hvordan jeg skulle klare å hjelpe han. Han gikk mer og mer inn i seg selv. Og jeg pratet bare om meg selv og det jeg skulle igjennom. Jeg måtte inn igjen 2. januar og ble på sykehuset til i går.

Der inne ble jeg kjent med så mange som forsvant. Spesielt husker jeg godt en 12 år gammel Vålerenga-fan som visste alt om den klubben. Jeg husker fra i høst at jeg prøvde å sett han fast. Jeg klarte det aldri. Aldri! Han tok med seg all kunnskapen til et annet sted. I januar var han borte.

Men jeg kom ut igjen. Med hele framtiden foran meg.

Og jeg ønsket å oppsøke en kamerat som hadde mistet sin kjæreste i en bilulykke. Jeg trengte å snakke med han igjen. Men den gang ei.

Jeg kom ut igjen med en kamerat mindre. Vi satt sammen på nyttårsaften og snakket sammen hele natten. Nå finnes han ikke lenger. Han tok sitt eget liv. Og nå er han borte. Jeg fortalte han om innlegget jeg hadde skrevet på internett for å sette meg inn i tankene hans og ha lo. Han var i storform egentlig. Vi brukte mye energi på og holde hundene mine opptatt under det værste rakett-regnet. Utrolig hvor mange teite lyder de rakettene kan lage? Jeg har sjelden sett han i så godt humør som på nyttårsaften. Men man kan ikke krype inn i hodet på andre.

Det går ikke. Så jeg vet ingenting om hva som skjedde og hva som fikk han til å ønske seg bort fra alt han kjente og istedenfor velge det mørket som jeg så hardt har kjempet for å unngå, og som jeg nå kommer til å klare å unngå.

Nå er min beste venn borte og jeg prøver litt beskjedent å kravle meg inn på et akkslerasjonsfelt og inn på veien tilbake.

Jeg klarer meg. Og jeg skal overvinne eventuelle tilbakeslag. Jeg vil takle motgangen min. Men å takle andres motgang, som min fars, min kompis og de jeg ble kjent med på sykehuset, vil jeg aldri 100% klare å takle.

Jeg vet ikke en gang om jeg ønsker å takle det.

Men jeg er her da. Og på et eller annet tidspunkt begynner jeg å skrive innlegg igjen.

[Pip]

Pinocchio - må berre seie at eg kjenner deg ikkje, men når eg les innlegga dine, får dei meg alltid til å stoppe opp og tenkje. Merkar at du har livet i deg - ta vare på det!

[Gjest Lille_my ikke pålogget]

Hei.

ville bare gi deg en

:klem2:

:trøste:

Tenker på deg.

[Tusenfryd]

Hvordan takler man å opplve å mye trist når man selv er i en situasjon som krever alt og enda litt til? :trøste:

jeg vil bare gi deg en klem - for det er så godt å se deg her igjen!

[Bettie]

Godt at du har krabbet deg inn på aksellerasjonsfeltet igjen!

Jeg tror de fleste får ng- i takling av tap når det gjelder venner og familie. Hvordan skal man egentlig takle slikt? Det er jo bare vondt og vanskelig. Og jeg tror aldri man kommer over slike tap, men at man klarer å leve med dem.

Det er synd om du mister optimismen, for man trenger daglig store porsjoner av det. Men jeg vet jo at det er dager hvor det er nærmest umulig å se noen lyspunkter. Håper likevel at du finner dem på veien din.

[Joplaya]

Vet ikke hva jeg skal si.

Men innlegget ditt var for godt og tankevekkende til at jeg skulle se ut til å ha oversett det.

Håper veien du kjører inn på dette året blir bred og god for deg å kjøre på, med få humper og enda færre brå svinger.

[Gjest gjest1]

Pinocchio, du skriver alltid sånn at jeg får gåsehud både utenpå og inni....

[*Shira*]

Det var et fint innlegg, du skriver så bra... Trist at du har mista så mye. Livet er skjørt så vi må nok bli flinkere å ta vare på de små tingene. Av motgang blir man sterkere heter det, det stemmer kanskje for deg.

Jeg ble først trist av å lese innlegget, men så kom optimismen og håpet.

Takk Pinoccio

[Mistyen]

Vet ikke hva jeg skal si.

Men innlegget ditt var for godt og tankevekkende til at jeg skulle se ut til å ha oversett det.

Håper veien du kjører inn på dette året blir bred og god for deg å kjøre på, med få humper og enda færre brå svinger.

Skriver under på denne.....

[Gjest Virvel]

Vet ikke hva jeg skal si.  

Men innlegget ditt var for godt og tankevekkende til at jeg skulle se ut til å ha oversett det.

Samme her.

Du skriver at du "klarer deg". Det er kjempefint, og jeg håper at du etter hvert går fra å bare "klare deg" til å faktisk få det bra også. :trøste:

[Gjest Meg]

Godt å se et innlegg fra deg igjen, de gir mye.

Vondt at du må igjennom så mange tap, ingen fortjener så mye motgang!

Håper du vil føle deg bedre snart, fortsett optimismen din, den er inspirerende

[Litago]

Det er godt å ha deg tilbake igjen.

Innleggene dine gir viktig balanse til våre stormende diskusjoner om brudeslør og matoppskrifter.

Er det ikke rart hvordan livet snor seg?

Klem fra kua

[Diva]

Godt å se deg her igjen :D

[Gjest Donna]

Det er så fint at du er på på bedringens vei:) Jeg ble kjempetrist da du startet tråden "kroppen min" - for jeg syntes det var så grusomt og urettferdig og trist. Du er liksom for god til å skulle gå gjennom noe slikt. Og ikke kjenner jeg deg heller *ler litt*- men det er noe med innleggene dine - måten du skriver på som får meg til å tenke slik iallefall.

Det er fint det går bedre med deg, men trist at du opplever å miste folk rundt deg. Jeg kan igrunnen ikke si så mye. Men en klem skal du få

Masse lykke til , fint å ha deg tilbake. Håper du kan bruke oss om du trenger det

[vivi]

Den gang jeg ble tipset om KG, dumpet jeg borti innlegget ditt i fjor, hvor du skrev om det å få beskjed om kreftsykdom. Det grep meg kolossalt. Har tenkt på deg etter det. Og nå kom ditt innlegg her om at det går bra med deg. Jeg ble så glad! Men at det er voldsomme følelsesmessige påkjenninger du har fått oppi dette, det er leit. Vet ikke mere å si. Glad du er her :D

[Holly Hobbie]

Har ikke lest noe av det du har skrevet før. Men i fremtiden vil jeg sørge for å følge med - du skriver så bra. Ønsker deg et GODT nytt år.

Takk for at du satte mine små og store bekymringer i perspektiv.

[Sirkeline]

Kjære deg!

Livets motsetninger..........

.........og menneskenes oppfatninger av livet, og alt det er verdt. ALT!!

Hm!!!

Man kunne ønske at man kunne krype inn i hjernen på deprimerte mennesker, og gi dem noe av sin egen "skatt". Men så lett er det ikke. Vi tar våre egne valg, uheldigvis, enkelte ganger.

Til lengre jeg lever på denne rare kloden og eksistens, jo mer forundret blir jeg over selve meningen. Alle burde noen ganger ta seg selv med til et sted, hvor man ser jorden vår og menneskene på den, med øyne "større" enn man selv har. Det er rart!!!

Dette ble kanskje rart, men i beste mening. Du har skjønt det du, Pinnochio! Og du kommer til å bli sterk av all den erfaringen du gjør, og dermed et menneske som er en stor ressurs for andre.

Vi som har mistet noen nære, lever på større og mer blomstrende enger.

Takk for at du skriver her! Det gir meg mye!!

[~Frk Amalie~]

Like før jul leste jeg ditt innlegg "kroppen min". Mine tanker har ofte gått til deg siden det, og jeg ville bare uttrykke min glede over å se at du er tilbake :D :D :D

Håper det nye året vil bringe deg den gleden du så inderlig fortjener! :blomst_opp:

[pusla]

Dette var sterk lesning. Jeg ønsker deg alt godt!

[Annevenn]

Takk for et flott og tankevekkende innlegg. Lykke til videre!