Gode tips?

[Gjest happy_me]

Vi har en slitsom periode nå, det ha pågått noen måneder (3-4?), og jeg håper det snart går over. For her får guttungen reneste angstanfallene når noen forlater rommet. Det er ikke mulig for noen å få gå på do, uten å ha en fortvilet, hylende og skrikende unge utenfor dodøra.

Og det er altså uansett. Det kan være full stua med mennesker, men han reagerer på når enten jeg eller pappaen går på do, selv om den andre er igjen der med han.

Er det vanlig? Hva gjør dere?

Det kunne vært løst med å rett og slett ta ham med inn på do, men av og til er det greit å få sitte i fred på do også...

Han er også sånn om noen skal gå ut for å røyke/måke etc.. Han skjønner fortsatt ikke når vi forklarer at "han kommer tilbake". Det er så hjerteskjærende hver gang, og det er altså mange ganger om dagen.

Tips mottas med STOR takknemlighet.

Av og til er det lettere for de utenfra å se hvor problemet ligger

[Gjest navnelapp]

Dette er ei heilt normal fase. Han må lære at folk går og kjem tilbake. Bø-tittei-leiken er ein del av dette, noko er borte, og så kjem det fram igjen. "Kvar er mamma, kvar er mamma, der er mamma!"-leiken fungerer også, du står gøymer deg bak ei dør, kjem fram att, og så er det hans tur. Å kalle det angst er vel å ta litt i, men han er altså redd for at du skal bli borte.

[La Guapa]

Helt normalt

Vår gutt gråter ikke lenge for han er stor-gutt sier han selv ( han er 3 år)

Men fremdeles er det slik at han må sjekke hvor jeg er hvis jeg forlater rommet.

Går jeg opp i 2 etg f.eks går det ikke lenge før jeg hører små fottrinn i trappen.

Skal mamma dusje vil gjerne lillebror sitte på en krakk på badet

Når han har mareritt merker jeg hvordan hele kroppen hans faller til ro straks han får snuse inn lukten av mamman sin.

Tror de er instinktivt veldig knyttet til mamma og pappa.

Tror det å øve seg som beskrevet over her med "borte - titttitt" kan være en fin start.

Lykke til- det går seg nok til skal du se

[Gjest happy_me]

Tusen takk for svar Vi har lekt masse "borte-tittit", men må nok gjøre det mer da

Det går vel over av seg selv antar jeg, håper det er snart for og si det sånn

[Gjest navnelapp]

Prøv å leike "borte-borte" med ei dør. Då forstår han kanskje sammenhengen fortare. :-)

[Gjest happy_me]

Jeg må bare få takke de som rådet til å "leke" at jeg ble borte bak døra , for så å komme fram igjen, og så skulle guttungen gjemme seg, og titta fram igjen osv!

Det har ikke vært ETT eneste angstanfall ved dodøra siden jeg tok meg god tid med ham EN dag, til han skjønte at jeg ikke er borte selv om jeg er på do!

Må fortsatt snakke til ham mens han står utenfor døra og venter på meg, men jeg får ihvertfall være alene på do!

SÅ enkelt kan ting løses av og til

[Britt Banditt]

Så bra!

[Gjest navnelapp]

Så flott at det virka! Han kjenner konseptet "borte-borte" frå puter og andre ting, og så overfører han kunnskapen til døra. Logisk eigentleg, men når ein står midt oppi det er det ikkje så lett å tenke over samanhengen.