Hater jobben, men kan ikke slutte.

[AnonymBruker]

Vet ikke om dette er riktig sted å skrive dette så om det er feil så må det bare flyttes.

Jeg liker virkelig ikke jobben min. Jeg sitter her å gråter og gruer meg til å dra på jobb hver dag. Men jeg kan ikke slutte fordi jeg venter barn til sommeren. Det er ingen som vil ansette noen som allerede skal ha et år permisjon til sommeren. Ikke kan jeg si opp heller, for jeg trenger pengene til barnet blir født. Er virkelig helt ute av meg og vet ikke hvordan dette skal gå eller hvor jeg skal gjøre av meg. Det er ikke selve jobben som er ille, men menneskene som jeg jobber med. Ikke kan jeg gå til sjefen heller, da det er h*n som er værst.

Vet ikke helt hva jeg vil med dette, men er bare så fortvilet og lei meg og redd. Det tærer skikkelig på kroppen dette her. Det er nå jeg skal samle opp krefter til fødselen og tiden etterpå, men jeg føler bare at jobben tar alle kreftene mine.

Vet ikke hva jeg skal gjøre...

[AnonymBruker]

Med mindre du misliker jobben din grunnet direkte mobbing eller trakassering: Du biter tennene sammen, setter på deg et smil og gjør jobben din så godt det lar seg gjøre. Slik man har gjort i uminnelige tider.

[Rainbow]

Jeg gjorde som AB sier, jeg hadde ikke samme "kan ikke slutte-grunner" som deg, men likevel. Men jeg ble utbrent av det. Så det er ikke nødvendigvis så spesielt smart.!

[AnonymBruker]

Kan du forklare litt mer hva det er som gjør arbeidssituasjonen ille?

Er dette en større arbeidsplass med muligheter for bytte av oppgaver/overordnet - eventuelt muligheter for nytte av arbeidssted?

Har du forsøkt å ta kontakt med tillitsvalgt på arbeidsplassen og snakket om utfordringene?

[makkapakka]

Er det bra for graviditeten at du har det som du beskriver?

Hadde tatt ut sykmelding, gått ut i permisjon og sagt opp etter at permisjonen er over.

Hvis du ikke ønsker denne jobben, kan du ikke fortsette i denne etter at du har fått barn heller.

[AnonymBruker]

Det er ikke mulig å endre arbeidsoppgaver, da det kun er en ansatt på jobb om gangen (bortsett fra helger hvor det er mer folk).

Tillitsvalgt har vi ikke, da det kun er med, sjefen + en til ansatt.

Det er derfor dette virker så håpløst.

Ts.

[AnonymBruker]

Du går til legen din, og forklarer hvordan du har det. Det er ikke bra for deg, ei heller for barnet ditt at du har det som du har det nå. Det er en gdo nok grunn å få sykemelding for Psykisk ubalanse. Snakk med legen din

[AnonymBruker]

Du sier at det verste er menneskene du jobber med, men at dere kun er èn ansatt på jobb om gangen? Så det er kundene/klientellet som du mistrives med da eller?

[AnonymBruker]

Hvordan kan problemet være folka/kollegaene når du er alene på jobb?

Syns det høres ut som om gravidhormonene fucker med hodet ditt, og gjør en helt grei jobb til satan selv. Så hold ut, hormonene kommer til å finne på mye rart i tiden fremover, og det blir ikke noe bedre av at du blir gående hjemme sykemeldt fram til fødsel. For så mye alenetid gir fort paranoia når hodet allerede ikke er helt på rett plass.

[AnonymBruker]

Det kan godt være at det er graviditetshormonene som bare tuller med meg.

Han ringer meg når jeg ikke er på jobb og anklager meg for å gjøre ting jeg ikke har gjort osv. Han innser ikke at han gjør feil selv. Og uansett hvor mye bevis jeg har for at jeg ikke har gjort det så er alt bare feil.

Mulig jeg overreagerer ja, hadde bare et lite øyeblikk av maks frustrasjon. Hjalp uansett å få det ut og få litt tlbakemelding. Det ordner seg nok etterhvert.

Ts.

[AnonymBruker]

Det kan godt være at det er graviditetshormonene som bare tuller med meg.

Han ringer meg når jeg ikke er på jobb og anklager meg for å gjøre ting jeg ikke har gjort osv. Han innser ikke at han gjør feil selv. Og uansett hvor mye bevis jeg har for at jeg ikke har gjort det så er alt bare feil.

Mulig jeg overreagerer ja, hadde bare et lite øyeblikk av maks frustrasjon. Hjalp uansett å få det ut og få litt tlbakemelding. Det ordner seg nok etterhvert.

Ts.

Hvis du blir anklaget for å ha gjort ting feil når du selv klarer å bevise at du ikke har gjort det, så er det ikke bare graviditetshormonene som herjer vil jeg nok si.

Du må ta det opp med han og si at det ikke er holdbart at han anklager deg for feil når han ikke engang klarer å bevise at det er du som har gjort dem.

Heretter dokumenterer du ting du gjør, og så kan han få et lite retorisk slag i trynet når han anklager deg igjen. Funker fjell.

[AnonymBruker]

Fokuser på andre ting enn sjefen din. Hvis han er totalt dust (noe det virker som han er), så la være å bry deg med hva han sier til deg. Når han ringer deg utenom jobb, lar du være å ta telefonen! Det er fullt mulig å ikke la sånne folk gå inn på deg, du må bare finne noen gode teknikker

Og så begynner du å se deg om etter andre aktuelle jobber, som du kan begynne i etter permisjonen. Lykke til

[AnonymBruker]

Hei TS!

Jeg skjønner at du sliter litt med å si opp nå som du snart skal ut i permisjon. Jeg vil råde deg til å sykemelde deg asap!

Det kan umulig være sunt for barnet ditt å leve i magen din når du har det slik som du har det. Søk på andre stillinger når du er i permisjon, jeg vet om to som har gjort det samme!

Kom deg vekk fra den drittplassen.

Jeg har akkurat sagt opp jobben min uten å ha noe annet å gå til. Jeg har hatt det nokså likt som du beskriver, og det er ikke holdbart i lengden!Snart ferdig med oppsigelsestiden, det skal feires!!!

Jeg hadde store problemer med sjefene (3 stk), de krevde for mye av meg. Opplevde trusler, diskrimindering og utskjelling ofte. AV SJEFENE.

De har operert mye med forskjellsbehandling. Har ikke fulgt en eneste regel på hverken tariffer eller andre ting.

Resten av bedriften og kundene har jeg et supert forhold til. Det skal legges til at det er veldig stor gjennomtrekk her.

Prøvde å ta opp dette med trivsel og lederstil på medarbeidersamtale, men ble møtt med "det er du som er problemet her, og ikke oss". Jeg har holdt ut i 2 år, siste 8 mnd har jeg grått hver dag, på vei til jobb, og på kvelden ved leggetid.

Jeg vil heller plukke hundedritt i helstidsstilling enn å fortsette her.

Det finnes ALLTID noe annet å gjøre på, det ordner seg for snille jenter!

Hilsen meg