Vil jeg ikke ha barn lengre?

[AnonymBruker]

Etter 1,5 år, 3SA og en hvor det satt i eggleder'n (måtte fjerne denne) så har jeg plutselig mistet lysten på barn! Det var etter operasjon at jeg ikke lenge føler noe behov etter å få barn lengre.. jeg vet ikke om det er hormoner eller hva det er, men jeg føler nå at jeg kan leve et lykkelig liv uten noen barn. Er det noen som har opplevd noe lignende? Mannen min vurderer å gå i fra meg pga dete, for han ønsker seg veldig barn.

[Pria]

Mannen din kan neppe ha mye forståelse for det du har gjennomgått så første punkt vil være å kvitte deg med det droget. Er han muslim eller ekstremt kristen?

Endret 21. februar 2012 av Pria

[AnonymBruker]

Mannen din kan neppe ha mye forståelse for det du har gjennomgått så første punkt vil være å kvitte deg med det droget. Er han muslim eller ekstremt kristen?

Hva har dette med saken å gjøre?? Utrolig!

[AnonymBruker]

Hva har dette med saken å gjøre?? Utrolig!

Lover ikke godt når mannen er så oppsatt på å få barn at han vil gå i fra henne hvis hun ikke "gjør sin plikt som kvinne".

[Athene]

Dette er vanlige følelser å ha når man har hatt så mange nedturer, og vært prøver så lenge. Din manns reaksjon er også "naturlig", selvfølgelig noe avhengig av hva han legger i det og hvordan han har kommunisert det til deg.

Jeg vil anbefale to ting. At dere setter prøvingen på vent noen måneder/ett år. Og at dere kontakter fastlege og får hjelp til samtaler. Lite er så belastende for egen psyke og for parforholdet som det å være prøvere, så verken dine eller hans følelser er nok rasjonelle akkurat nå. Så ingen av dere bør ta noen drastiske beslutninger de neste månedene, ikke det å gå fra hverandre og ikke slå fra dere barn helt.

[Gjest Marmot]

Lover ikke godt når mannen er så oppsatt på å få barn at han vil gå i fra henne hvis hun ikke "gjør sin plikt som kvinne".

Hvorfor ikke? Det å ønske seg barn er da helt legitimt, og for mange er det en veldig avgjørende ting i valg av partner. Det handler ikke om plikt hverken for kvinner eller menn, men om at det å få barn er noe som ligger sterkt i veldig mange av oss.

Vår vei som prøvere var også veldig lang og vanskelig, og hadde mannen sluttet å ville ha barn med meg i løpet av den, vel, da hadde jeg ikke blitt hos ham. Men det teller jo inn hvordan man har kommunisert dette også, selvsagt.

[AnonymBruker]

Lover ikke godt når mannen er så oppsatt på å få barn at han vil gå i fra henne hvis hun ikke "gjør sin plikt som kvinne".

Kvinner blir rådet til å gå i fra mannen sin, om han ikke ønsker barn emd henne. Hvorfor er det annerledes med en gang en mann ønsker barn, men kvinnen ønsker det ikke? Det handler ikke om at hun skal gjøre sin plikt som kvinne, men enkelte menn føler en sterk trang til å få barn, på samme måte som kvinner føler det.

Hver og en må velge selv hva de ønsker, og ønsker den ene barn og den andre ikke, bør de finne ut hva som er viktigs for dem, forholdet eller det å evetnuelt få barn. For noen er det å få barn det viktigste, og for de er det riktig, men for andre kan et slikt valg bli feil. Men ingen andre mennesker har rett til å fortelle andre hva de får og ikke får føle, for våre følelser er helt og holdent våre egne.

[AnonymBruker]

Rett før jeg ble gravid hadde jeg gitt opp. Innsett at vi blir lykkelige uten barn eller vi kunne jo søke om adopsjon.

Tror det var dette som virkelig gjorde at det løsnet for oss - for en liten stund etter satt jeg der med positiv test