Selvvalgt dårlig økonomi - egoistisk ovenfor barn?

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i en familie sammen med to søsken. Mor jobbet til jeg gikk i 3. klasse. Har etter det hvert hjemme. Det betydde at familien klarte seg på 1 rel. lav inntekt, + noe penger fra et utleiehus. Gjennom hele oppveksten (spes. etter barneskolen) var det aldri noe å hente, hverken i form av klær, ferier , skoleturer osv. Heldigvis hadde jeg greie besteforeldre som trødte til, samt at jeg alltid har jobbet og tjent mine egene penger (fra 13. års alder). I voksen alder ser jeg tilbake og tenker at dette var et egosistk valg av min mor. Hun satte sine egne behov foran våre. At hun var hjemme mens de minste barna var små og gikk i barenskolen, helt flott... men alle årene etter det?

Mange vil si så flott at du tjente dine egen penger... jada flott det, men jeg har også fått et anstrengt forhold til penger. Syns alltid jeg har for lite, blir stresset når jeg ikke får spart nok osv.

Hva syns andre om dette..? Mulig det vare er jeg som er urimelig..

[AnonymBruker]

Jeg er oppvokst i en familie sammen med to søsken. Mor jobbet til jeg gikk i 3. klasse. Har etter det hvert hjemme. Det betydde at familien klarte seg på 1 rel. lav inntekt, + noe penger fra et utleiehus. Gjennom hele oppveksten (spes. etter barneskolen) var det aldri noe å hente, hverken i form av klær, ferier , skoleturer osv. Heldigvis hadde jeg greie besteforeldre som trødte til, samt at jeg alltid har jobbet og tjent mine egene penger (fra 13. års alder). I voksen alder ser jeg tilbake og tenker at dette var et egosistk valg av min mor. Hun satte sine egne behov foran våre. At hun var hjemme mens de minste barna var små og gikk i barenskolen, helt flott... men alle årene etter det?

Mange vil si så flott at du tjente dine egen penger... jada flott det, men jeg har også fått et anstrengt forhold til penger. Syns alltid jeg har for lite, blir stresset når jeg ikke får spart nok osv.

Hva syns andre om dette..? Mulig det vare er jeg som er urimelig..

Det kommer jo an på hva du mener med "ekstra å hente" (jeg var ikke på ferie andre steder enn på hytta før jeg var i tenårene, for eksempel. Led ikke under det) og hva som lå til grunn for at moren din ikke arbeidet, gjør det ikke? Som barn/ungdom er det jo mye man ikke får med seg fordi man fokuserer på hva alle andre har, og man må vel anta at foreldrene dine har bestemt seg for dette sammen.

Uansett er det du føler noe du bør tenke gjennom og legge bak deg. Bestem deg for at sånn skal ikke du ha det og ferdig med det. Det skaper bare problemer for deg og familien din om du skal trekke frem dette så lenge etterpå når du ikke har lidd noen nød.

[Gjest Lotte]

Hva var grunnen til din mor valgt det den veien da?

[AnonymBruker]

Hva var grunnen til din mor valgt det den veien da?

Hun har aldri gitt meg noen grunn. Missforstå meg ikke. Jeg er langt i fra sur på min mor og vi har veldig god kontakt.

Når jeg skriver at det ikke var noe å hente, betyr det at den siste ferien jeg var på sammen med dem, var til Sverige og da var jeg 13. Jeg kunne ikke være med på skoletur på videregående fordi jeg ikke fikk penger og jeg selv holdt på med lappen, sånn at jeg ikke klarte å spare opp nok... Jeg måtte "kragle" meg til en joggedrakt og ett par joggesko i . klasse på videregående, og det brukte jeg alle gymtimer alle 3 årene på videregående...

[Gjest jomfrua]

Hun har aldri gitt meg noen grunn. Missforstå meg ikke. Jeg er langt i fra sur på min mor og vi har veldig god kontakt.

Når jeg skriver at det ikke var noe å hente, betyr det at den siste ferien jeg var på sammen med dem, var til Sverige og da var jeg 13. Jeg kunne ikke være med på skoletur på videregående fordi jeg ikke fikk penger og jeg selv holdt på med lappen, sånn at jeg ikke klarte å spare opp nok... Jeg måtte "kragle" meg til en joggedrakt og ett par joggesko i . klasse på videregående, og det brukte jeg alle gymtimer alle 3 årene på videregående...

På videregående så fikk du vel stipend?? Og du jobbet, men prioriterte lappen. Ja, jeg vet mange blir støttet økonomisk i mange år. Men jeg har hatt det slik du har det - og det eneste jeg sitter igjen med av erfaringer over det - er at jeg lærte å bli økonomisk uavhengig og fornuftig.

Tror du ikke foreldrene dine har gjort det de har tenkt var til alles beste?

[Gjest Gjest]

Jeg synes heller ikke synd på deg, var samme situasjon for meg. Jeg led også under det, å ikke ha de samme muligheter som jevnaldrende, kunne ikke gå på noen aktiviteter, brukte samme vintjakka i årevis, aldri kino eller kafé eller slikt som ungdommer gjør.

Jeg ble også unødig opptatt av penger, jobbet i alle ferier, har etterhvert blitt ganske rik, bor flott, tjener bra, har råd til å være generøs og spandabel, og er det gjerne mot andre, spesielt barna mine, men synes fortsatt det er vanskelig å bruke penger på meg selv.

Jeg tror jeg har klart å komme meg på livets solside nettopp pga min bakgrunn. Jeg bestemte meg i ung alder for å komme ut av "fattigdommen" og jobbet målrettet fra 11-12 års alder for å bli god, bedre, best....og rik nok til å slippe å tenke på penger... Og det har jeg klart

Jeg elsker å spandere sydenferier på mine foreldre, for tross alt har de gjort så godt de har kunnet for meg og mine søsken.

[Bachata]

Jeg lurer også på hvorfor dine foreldre tok det valget at mor var hjemme og ikke i jobb, kjenner du årsaken? Har du snakket med dem om det?

Det er umulig å si om hun var egoisitisk eller ikke i sitt valg, og det var helt sikkert ikke bare hun som valgte det, det var nok noe DE som foreldre ble enige om. Uansett av hvilken grunn.

Er din mor ellers en egoistisk person? Ga hun lite av seg selv til dere barna og sin mann? Var hun hjemme bare fordi hun ikke gadd gjøre noe, og trosset sin mann og lot dere barna gå for lut og kaldt vann?

Det å ikke ha noe ekstra å hente er det flere av oss som er vokst opp med, noen får ett anstrengt forhold til penger pga det, andre ikke. Vi hadde ingenting når vi var små. Det vi hadde av ferieturer var via en forening, teltturer i norge, som jeg tipper mamma ikke betalte så mye for.

Også hadde vi besteforeldre vi kunne dra på hyttetur til, en fadder som tok oss med på biltur til sverige eller danmark når hun kunne det. Vi var ikke på noen andre ferieturer en slike, og vi arvet klær til vi var ganske store.

Har du snakket med dine foreldre om hvorfor de tok det valge de gjorde? Kanskje det hadde vært en ide. Først finne ut hvorfor ting skjedde, eller bare innfinn deg med at du ikke vil havne i den situasjonen, og gjør atl du kan for å unngå det.

[AnonymBruker]

Jeg ber slett ikke at noen skal synes synd på meg. Spørsmålet mitt er at jeg egentlig oppfatter det hele som egoistisk. Dette er ment som en diskusjon, ikke noe jeg skal ta opp med foreldre, søsken osv.

Ja min mor er nok en ganske egoistisk person. Har knapt fått en klem gjennom hele barndommen. Poenget er at hun valgte (uvisst av årsaker) å være hjemme, noe som medførte at vi barna ikke var på ferie (har ikke hytte) , fikk minimalt med klær (jeg fikk ingenting). Aldri støtte som ukelønn el. MEN vi hadde middag på bordet, stort nok hus, aldri vanskelig hvis vi ville ha venner på besøk (svært grei og fleksibel sånn sett).

Til deg som spurte om jeg fikk stipend. Ja det fikk jeg. Den gang var det 400 kr mnd. (klær var nesten like dyrt som idag) Stipendet gikk til å betale busskort og skolebøker. Mulig det var litt igjen. Det jeg husker er imidlertid at jeg aldri kunne gå til foreldrene mine med noen ønsker som kostet penger, og det har jeg heller aldri gjort.+

[AnonymBruker]

Hvor gammel er du nå?

Det er helt naturlig å reflektere tilbake over barndommen når man kommer inn i 20 årene. JA jeg synes det var merkelig gjort av din mor å ikke ta en jobb når dere begynte i skolen. Min mor gikk også hjemme frem til vi klarte å komme oss selv på skolen uten hjelp, og frem til da så levde vi bare på lønna til pappa som aldri har vært spesielt høy, men mamma har vært glad i å handle så hun ga oss det vi trengte. Hva med bursdager og sånt? Fikk dere leker da, eller bare nødvendige ting som klær ol ?

Det jeg har lyst å si til deg er å "la det gå" Så dere hadde dårlig økonomi når du var liten, og du ble oppdratt til å jobbe fra du var 13 år. Ikke la det påvirke livet ditt nå. Fortiden er forbi. Det er spesielt at din mor bare gikk hjemme og sendte DEG til å jobbe når du var så ung..Jeg er enig i at hun virker egoistisk.

[Trigger]

Nei, jeg synes ikke det er egoistisk ovenfor barn, at foreldrene velger å ha lav inntekt.

Man bør derimot ikke få flere barn en at man kan gi de det de trenger, både av kjærlighet og matrielle ting.

Jeg har selv valgt å bare jobbe 60-80 prosent forde jeg har villet være der for barna mine.

Jeg har vært aleine med de fra minstemann var 6 mnd, og har satt tid og kjærlighet forann penger på bok.

Det betyr ikke at barna mine har gått for lut og kaldt vann.

De har altid fått det de trenger av tøy, altid fått dratt på turer med skolen, altid fått drive med aktiviteter etc.

Jeg har bare måttet prioritere hva jeg har brukt pengene til, og spart om det var noe spesielt dyrt vi skulle gjøre.

Ferieturer til utlandet er det ikke blitt mye av, men det ser jeg ikke på som viktig.

Det jeg ser på som viktig er at ungene mine vet at jeg elsker de, og at de altid kan komme til meg om det er noe.

De får begge to 1000 kr i mnd som de kan bruke på seg selv.

Begge to har hest, hund og katt, som jeg forsørger.

De får det tøyet de trenger.

Så mye mat de orker å spise.

Julegaver og bursdaggaver til ca 1000kr.

Tak over hodet, og masse kjærlighet.

Dette får de ikke:

Sydenturer

Villa til millioner av kroner. (bor på et småbruk)

Kun merketøy til tusenvis av kroner.

Tv på rommet.

Ipad. (de har pc)

Alt dette må de selv spare til om de ønsker det.

Om dette gjør meg til en dårlig mor i andres øyne, så er det heilt greit, men det er mine prioriteringer, og jeg ville ikke valgt annerledes om jeg fikk sjansen.

At mine barn har fått nei av og til, med beskjed om at akkurat nå har jeg ikke råd til det du ønsker deg, tror jeg ikke de har hatt vondt av.

Endret 21. februar 2012 av Trigger

[AnonymBruker]

Det finnes de barna som vil mene det er egoistisk av mor å være ute i jobb, for tiden man tilbringer sammen med barna er viktigere enn det man kan kjøpe til barna.

Du ahr tydeligvis hatt en oppvekst uten mye omsorg, og derfor blir det at hun valgte å være hjemme som egoistisk. Jeg tenker at din mor kanskje har slitt med enkelte ting, og kanskje det da var lettere for henne å ikke jobbe.

Du må rett og slett aksptere at det var som det var, for du kan ikke gå tilbake og gjøre noe med det. Du kan bare gjøre med tingene du står med her i dag, og det er å ikke forkusere for mye på penger men lære deg å slappe litt av. Jeg har en holdning til penger, at så lenge jeg har til regningene mine, mat på bordet og at vi av og til kan unne oss litt ekstra, så er jeg fornøyd.

Lær deg å slappe av litt, og ikke fokuser så mye på penger. Du velger selv hvordan du vil ha det, men du kan ikke forandre andre mennesker og deres adferd, bare din egen

[AnonymBruker]

Jeg ber slett ikke at noen skal synes synd på meg. Spørsmålet mitt er at jeg egentlig oppfatter det hele som egoistisk. Dette er ment som en diskusjon, ikke noe jeg skal ta opp med foreldre, søsken osv.

Ja min mor er nok en ganske egoistisk person. Har knapt fått en klem gjennom hele barndommen. Poenget er at hun valgte (uvisst av årsaker) å være hjemme, noe som medførte at vi barna ikke var på ferie (har ikke hytte) , fikk minimalt med klær (jeg fikk ingenting). Aldri støtte som ukelønn el. MEN vi hadde middag på bordet, stort nok hus, aldri vanskelig hvis vi ville ha venner på besøk (svært grei og fleksibel sånn sett).

Til deg som spurte om jeg fikk stipend. Ja det fikk jeg. Den gang var det 400 kr mnd. (klær var nesten like dyrt som idag) Stipendet gikk til å betale busskort og skolebøker. Mulig det var litt igjen. Det jeg husker er imidlertid at jeg aldri kunne gå til foreldrene mine med noen ønsker som kostet penger, og det har jeg heller aldri gjort.+

Kjære deg. Penger er ikke alt her i livet!

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp i et hjem med lite penger - foreldrene mine har yrker hvor de i perioder tjente veldlig lite. Men det var nok til å dekke utgifter til skoleturer, noe hobbyer for oss barna o.l. I tillegg hadde de greit med tid til oss, vi ble alltid inkludert. Husker jeg syntes det var kjipt å ikke ha like klær som de andre osv, men som voksen er jeg veldig glad for at jeg vokste opp med andre verdier enn at penger og materielle ting er det viktigste. Så det spørs jo hva ANNET foreldrene gir en enn penger. Om jeg hadde hatt barn selv, ville jeg prioritert økonomisk forutsigbarhet, men ikke høy materiell standard, merkevarer osv. Jeg har ikke barn, og utdanning innen et felt jeg elsker og som også tilfeldigvis er greit betalt, så problemstillingen er ikke så aktuell for meg personlig nå

[Gjest gurimalla]

Nei, jeg synes ikke det er egoistisk ovenfor barn, at foreldrene velger å ha lav inntekt.

...

De får begge to 1000 kr i mnd som de kan bruke på seg selv.

Begge to har hest, hund og katt, som jeg forsørger.

De får det tøyet de trenger.

Så mye mat de orker å spise.

Julegaver og bursdaggaver til ca 1000kr.

Tak over hodet, og masse kjærlighet.

Dette ser ut som mye mer enn det TS fikk fra sine foreldre. Jeg synes det er egoistisk hvis moren til TS kun gikk hjemme fordi hun ikke hadde lyst til å jobbe. Jeg mener ikke at barn har rett til dyre ferier osv, men klær og noen fritidsaktiviteter bør foreldre bidra med hvis de har anledning.

[AnonymBruker]

Om det er slik at foreldrene har et valg(ikke må jobbe redusert pga sykdom) så er det egoistisk i det grad at det fører til relativ fattigdom.

Og med relativ fattigdom mener jeg at barna ikke kan delta på fritidsaktiviteter, ikke kan delta på felles skoleturer, aldri får dra på ferie, mangler basis klær.

Men med det mener jeg ikke at det er egoistisk om disse valgene fører til; telttur istedetfor sydentur, ikke kan ha alt av merketøy, ikke kan delta på veldig dyre aktiviteter(privattimer, sportsdans e.l), rett og slett må få nei med jevne mellomrom men fortsatt får normalt grunnleggende ting.

Jeg vokste opp med en rusmisbrukende foreldre og anser det som egoistisk at hun nektet å betale egenandel på tannregulering(hun gadd ikke engang søke om dekking av beløpet som tannlegen mente hun kunne gjøre), eksempelvis - blant veldig mange andre grunnleggende ting man ikke fikk.

Samtidig deltok jeg hvert år på leirskoletilbud, "ferie for alle" - hvor de barna som ikke har ferietilbud kan søke om å delta. Her må man betale egenandel.

Jeg vet at ett av disse årene ble det krise med egenandelen, og min far solgte en rekke eiendeler som betydde mye for ham(en platesamling bl.a) slik at jeg skulle kunne delta. Det var verdt mye mer enn han fikk, og han hadde samlet over flere år.

Det varmer ganske mye å tenke på idag, selv om jeg skulle ønske han slapp å gjøre det

[Gjest jomfrua]

Dette ser ut som mye mer enn det TS fikk fra sine foreldre. Jeg synes det er egoistisk hvis moren til TS kun gikk hjemme fordi hun ikke hadde lyst til å jobbe. Jeg mener ikke at barn har rett til dyre ferier osv, men klær og noen fritidsaktiviteter bør foreldre bidra med hvis de har anledning.

Hvor kommer holdningen fra at det kan være egoistisk å være hjemme med barn???

Nå må dere ikke glemme at dette er livene til foreldrene også - de har også krav på ett liv. Og de fleste foreldre gjør prioriteringer som ikke gagner bare dem - men som blir en helhet for hele familien som familien kan overleve med.

Jeg blir litt rystet jeg at argumenter om at det er egoistisk å gå hjemme blir brukt. Folk er forskjellige, folk har forskjellig kapasitet og varierende midler. De fleste foreldre gjør prioriteringer ut fra en gitt situasjon som de ser at de kan få til å fungere for alle parter og dem som en helhet.

Jeg kan ikke se at det på noen måte vil være "egoistisk" å gå hjemme og ivareta rutiner, oppfostring av barn. Skulle man vært egoistisk så hadde man vel tenkt hva vil JEG.....uavhengig av barn/omsorg.

[Gjest navnelapp]

Eg les mellom (og til dels på) linjene at di mor kan virke som ei noko kald mor, ts. Då forstår eg at det er vanskelegare å takle at ho gjorde eit slikt valg enn om ho hadde vore ei varm og kjærleg mor som la armane rundt deg og ga deg ein bamseklem når du trengte det.

Ei mor som er både fysisk og mentalt til stades i barna sine liv, og som gir den varmen og omsorga barna treng til ei kvar tid kan ein nok tole meir rare valg frå enn ei mor av den kjølege typen som slutta med nattakos ved skulestart.

[Gjest strykebrett]

Jeg er faktisk enig i at det er egoistisk dersom familien har så dårlig råd at barnet ikke kan bli med på klassetur, fotball eller andre sosiale greier. At man ikke har nyeste mote og arver klær fra søsken er jo ingen krise, men det er ille når barn blir utelatt i sosiale sammenhenger. Tenk foreksempel om en unge ikke kan gå i andre barns bursdagsselskap fordi foreldrene ikke har råd til pentøy og gave.. DA er det egoistisk etter min mening.

Selv var mor og far under utdanning da jeg var liten, og vi hadde ikke mye penger, men jeg var aldri begrenset av det. Da syns jeg ikke det var egiostisk, for jeg har aldri manglet noen ting.

[Gjest gurimalla]

Hvor kommer holdningen fra at det kan være egoistisk å være hjemme med barn???

Jeg sier ikke at det er egoistisk å være hjemme med barn, det er ikke det tråden handler om. Mor til TS var ikke hjemme med barn, hun var hjemme uten barn. Som jeg sier i mitt innlegg hvis hun var hjemme bare fordi hun ikke ville jobbe synes jeg det er egoistisk.

[Trigger]

Dette ser ut som mye mer enn det TS fikk fra sine foreldre. Jeg synes det er egoistisk hvis moren til TS kun gikk hjemme fordi hun ikke hadde lyst til å jobbe. Jeg mener ikke at barn har rett til dyre ferier osv, men klær og noen fritidsaktiviteter bør foreldre bidra med hvis de har anledning.

Endret 21. februar 2012 av Trigger