Jeg er trygdet, kan jeg ha barn som eneforsørger?

[haven]

Jeg kan først starte med å si at jeg for tiden går på Arbeidsavklaringspenger og skal over på Ung Ufør nå, pga kronisk sykdom jeg fikk for 7 år siden.

Har blitt gravid, og det som holder meg igjen er redselen for at jeg ikke skal klare å ta vare på barnet, siden jeg selv er syk og ikke kan yte 100%, men særlig dette med om jeg i det hele tatt vil få råd?

Ikke bare de første årene når barnet skal ha bleier og babymat, men også når det blir eldre og trenger større rom, klær, hobbyaktiviteter osv... Vil man i det hele tatt kunne ha noe til overs, enten til oppsparing, egenbruk eller for eksempel om man vil ha hund i tillegg?!

Hvor mye og hvor lenge mottar man barnepenger fra staten når man er ufør?

Og hvor mye penger går i mnd på et barn egentlig?

Spør her for å få høre deres erfaringer, før jeg skal til sosionom og jordmor samtale neste uke

Endret 20. februar 2012 av haven

[Gjest Mina]

Jeg kan først starte med å si at jeg for tiden går på Arbeidsavklaringspenger og skal over på Ung Ufør nå, pga kronisk sykdom jeg fikk for 7 år siden.

Har blitt gravid, og det som holder meg igjen er redselen for at jeg ikke skal klare å ta vare på barnet, siden jeg selv er syk og ikke kan yte 100%, men særlig dette med om jeg i det hele tatt vil få råd?

Ikke bare de første årene når barnet skal ha bleier og babymat, men også når det blir eldre og trenger større rom, klær, hobbyaktiviteter osv... Vil man i det hele tatt kunne ha noe til overs, enten til oppsparing, egenbruk eller for eksempel om man vil ha hund i tillegg?!

Hvor mye og hvor lenge mottar man barnepenger fra staten når man er ufør?

Og hvor mye penger går i mnd på et barn egentlig?

Spør her for å få høre deres erfaringer, før jeg skal til sosionom og jordmor samtale neste uke

[Gjest Gjest]

hei!

Du får barnetillegg på ca 2500 når du er ufør. Pluss barnetrygd for et ekstra barn tilsammen 1900 Kr. Du har også krav på bidrag fra faren eller minstebidrag på rundt 980 kr.

Du blir skattet i klasse to som betyr et fradra på 10 000 i året.

Du kan søke på redusert betaling om barnet skal i barnehage..

Det finnes mange muligheter for deg.

Vanskelig å gi et svar på hva det koster å ha barn, men det skal gå ann å finne ut av det på Sifo sine sider...

[AnonymBruker]

Jeg kan først starte med å si at jeg for tiden går på Arbeidsavklaringspenger og skal over på Ung Ufør nå, pga kronisk sykdom jeg fikk for 7 år siden.

Har blitt gravid, og det som holder meg igjen er redselen for at jeg ikke skal klare å ta vare på barnet, siden jeg selv er syk og ikke kan yte 100%, men særlig dette med om jeg i det hele tatt vil få råd?

Ikke bare de første årene når barnet skal ha bleier og babymat, men også når det blir eldre og trenger større rom, klær, hobbyaktiviteter osv... Vil man i det hele tatt kunne ha noe til overs, enten til oppsparing, egenbruk eller for eksempel om man vil ha hund i tillegg?!

Hvor mye og hvor lenge mottar man barnepenger fra staten når man er ufør?

Og hvor mye penger går i mnd på et barn egentlig?

Spør her for å få høre deres erfaringer, før jeg skal til sosionom og jordmor samtale neste uke

Betyr det at det ikke er noen far i bildet? Hvor langt på vei er du? Det ser ikke bra ut å bli mor i den situasjonen du befinner deg i! Som ung ufør kan du neppe forvente en god økonomi.

[AnonymBruker]

Heisann, gratulerer med graviditeten

Du har like mye rett til å få barn som alle andre, så lenge du kan ta deg av barnet, og da mener jeg ikke økonomisk. I Norge så er vi så heldige at vi har ordninger som gjør at mennesker med dårlig økonomi også får muligheten til å oppleve gleden ved å bli foreldre. Uansett så vil du ha nok penger til både deg og barnet.

[Sulosi]

Som ung ufør er du bedre stilt en mange andre trygdede som forsørger barn

[loffen]

Gratulerer med graviditeten!

Jeg håper dårlig økonomi ikke er det avgjørede om du skal beholde barnet eller ikke.

Et barn er velkomment uansett, og du får sikkert hjelp så dere greier dere. Ikke 'alle' har råd til hund eller f.eks slalomutstyr uansett, selv om man jobber 100%.

Lykke til!

[AnonymBruker]

Å velge å få barn under slike forhold kommer bare til å skade deg selv. Du blir alene om ansvaret og denne byrden skal du bære i de neste 18 årene av ditt liv! Du syns kanskje det høres hyggelig ut med en baby. Hverdagen vil nok bli anderledes.

Hva skal det bli av ditt eget liv? Å finne en ny partner vil også unektelig bli vanskeligere med eneansvaret for et barn. Jeg tror selv du forstår hva dette vil innebære.

[Sulosi]

Å velge å få barn under slike forhold kommer bare til å skade deg selv. Du blir alene om ansvaret og denne byrden skal du bære i de neste 18 årene av ditt liv! Du syns kanskje det høres hyggelig ut med en baby. Hverdagen vil nok bli anderledes.

Hva skal det bli av ditt eget liv? Å finne en ny partner vil også unektelig bli vanskeligere med eneansvaret for et barn. Jeg tror selv du forstår hva dette vil innebære.

Det står ikke noe sted at ts er alene om ansvaret. Og om hun er alene er det jo godt mulig hun har foreldre og annen familie som mer enn gjerne stiller opp.

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på hvorfor du er ufør.

Om du er lam fra halsen og ned er det kanskje litt kinkig å ta seg av et barn, for å sette det veldig på spissen...

Hva angår det økonomske - det er nå én ting. Viktigere er det hvorvidt du er i stand til å ha omsorg for barnet, når du er som du sier syk.

[AnonymBruker]

Du bør tenke deg nøye om før du setter et barn til verden.

[AnonymBruker]

Du bør tenke deg nøye om før du setter et barn til verden.

Korrigerer: Du bør tenke deg nøye om før du blir gravid.

Jenta er allerede gravid.

[AnonymBruker]

Du bør tenke deg nøye om før du setter et barn til verden.

Nå er hun allerede gravid.

[Gjest Gjest]

Gratulerer med graviditeten!

Du høres fornuftig ut som undersøker mulighetene dine.

Om du vil bli alene med barnet er det nok lurt om du har et nettverk som kan avlaste deg.

Økonomisk kan det selvfølgelig bli tøft, men det er det også for mange i jobb. Følg mavefølelsen din.

Lykke til, om det er dette du ønsker så går du for det. Det er sjelden man angrer på barn man fikk, tror jeg.

[AnonymBruker]

Korrigerer: Du bør tenke deg nøye om før du blir gravid.

Jenta er allerede gravid.

Det er vel åpenbart at hun opprettet tråden fordi hun vil ha råd om hvorvidt hun skal gjennomføre svangerskapet eller ta abort?

Hun kommer til å få det tøft hvis hun beholder det!

[AnonymBruker]

Nå er hun allerede gravid.

Og? Hun bør tenke seg nøye om før hun setter det til verden, hørt om abort eller?

[AnonymBruker]

Korrigerer: Du bør tenke deg nøye om før du blir gravid.

Jenta er allerede gravid.

hun bør tenke seg om før hun setter barnet til verden - det finnes noe som heter abort.

Innlegget er redigert for personangrep. Iah, mod

Endret 21. februar 2012 av Iah

[AnonymBruker]

Vent med å få barn til du har funnet en partner som ikke gjør deg til eneforsørger!

[AnonymBruker]

Tja vet ikke hva jeg vil si... Tror selv jeg ville beholdt barnet. På den annen side er det svært dyrt med barn. Ikke nødvendigvis de første årene, men sånn etter hvert. Som du sier, større rom, klær, fritidsaktiviteter osv. Alt koster. Tror ikke jeg overdriver når jeg sier at det går ut 4--5000 til min tenåringsdatter hver mnd. Da er ikke mat inkludert.

Jeg er eneforsørger, har inntekt på rundt 500 K, samt lite boliglån (ca. 700 K). Likevel synes jeg aldri pengene strekker til. Ikke har vi dyre matvaner heller.

Likevel... jeg tror jeg ville beholdt , er så uendlig mye kos med et barn. Ofte blir veien også til mens man går :- ) Lykke til .

[Gjest Gjest]

Kommer helt an på hva slags sykdom du har.

Noen sykdommer egner seg dårlig å kombinere med foreldreansvar, med mindre du har en partner som kan være der for barnet.

Jeg har selv en venninne med vanskelig kontrollerbar sukkersyke. Hun er alene med et barn. Har ikke tall på alle de gangene jeg har henta jenta, livredd og forskremt, etter at mora har fått føling. Jenta var bare 3år da hun lærte seg å bruke mobil for å ringe etter hjelp. Tenk deg å være 3 år og se sin egen mor helt bortreist og ikke ha en annen voksen til å ordne opp. Det er ikke riktig å ha barn i en slik situasjon.

Men hvis sykdommen f.eks er en kronisk tarmsykdom som kommer og går anfallsvis, og hvor du selv er i stand til å ringe familie og venner og be om hjelp til barnet - da er det jo en helt annen sak!!!

Hvis det er snakk om en sykdom med reduserte leveutsikter, f eks kreft, da ville jeg nok også vurdert abort hvis jeg var alene, men hvis jeg var sammen med barnefar tror jeg jeg ville beholdt barnet.