Forskjell hos mor og far

[Gjest Jente23]

Hei, jeg er en jente på 23 år og har en datter på 6 år, og jeg er ikke sammen med barnefaren. Vi var veldig unge når jeg ble gravid og vi visste i grunnen at det i lengden ikke ville funke mellom oss, vi skilte lag for 4 år siden..

Men vi har god kontakt og han er en kjempe flink far for datterne vår, og har mye samvær med henne. Han har aldri sviktet en avtale eller noen ting, kort sagt så forguder han datteren vårs, og vi bor bare 1 km fra hverandre. Og begge settene med beste foreldre bor innen 5 km..

Men det er ett problem når det gjelder økonomi, vi jobber begge full tid og eier egen leilighet begge to, men hans er mye større enn min og er gjeldfri, han kommer fra en meget rik familie, foreldrene hans har mye penger, og da mener jeg veldig mye.. Ikke det at jeg har rett på noe der, men xèn har jo fått en stor dyr leilighet, og jeg vet han får en del utenom hver måned, og jeg føler at jeg ikke kan gi dattern vår det samme som han, i sommer var de i spania i foreldrene hans sitt hus der i 3 uker, og en sånn ferie har ikke jeg råd til, jeg har lån på leilighet og bil + alle andre utgifter, jeg klarer meg fint, men har langt på nær råd til samme leve standard som faren. Og slike ting som han kjøper til henne titt å stadig har ikke jeg råd til, jeg vet at kjærlighet til barn ikke måles i materielle ting, men jeg synes kdet ikke er rett når barnet får så mye mer materielt hos den ene forelderen, hvis dere skjønner hva jeg mener.

Jeg vil ikke ha penger av han, bare så det er sagt, men kan jeg ta dette opp med ham, at det ikke bør være så stor forskjell om hva hun får hos meg og hos han, er litt redd for å si det, for er redd han kanskje tar det ille opp og vi mister den fine tonen vi har.

Dette ble litt mye rot men..

Håper på svar, og skal prøve å fylle litt mer ut etterhvert..

[Gjest Kajsa-krabat]

Jeg hadde det slik som barn, både før og etter at foreldrene mine skilte lag så var pappa mer "raus" med materielle ting. Jeg har alltid visst at både mamma og pappa er glad i meg og har aldri oppfattet det som noe negativt at det var denne forskjellen. Hvis datteren din er 6 år så vil jeg nok tro at det går å forklare noe av dette til en viss grad. Jeg synts du skulle ta det opp med pappaen, det virker jo som om dere er gode venner, så kan du høre om han har reflektert over saken og hva han syntes. Lykke til da...

[la Flaca]

La pappan skjemme bort datteren sin du, jeg kan love deg at han går rundt med konstant dårlig samvittighet for at han ikke er tilgjengelig for henne hver eneste dag. Vær glad for at han kan tilby henne ting som sydenturer, som hun ellers ikke hadde fått oppleve. Hvorfor vil du ta fra henne noe sånt?

[wok]

Jeg husker en ting fra min barndom: Min far hadde anledning til å ta meg med på sydentur, og han fortalte over telefon at han planla tur. Jeg vle kjempeglad, og fortalte det til min mor og stefar. Min stefar ble sint! Vi skulle hvertfall ikke få noen lommepenger fra dem. I ettertid har jeg jo forstått at han på en måte ble sjalu. Min mor og stefar hadde (har) ikke like god råd, men hadde den daglige omsorgen og utgifter. Da skjønner jeg jo at det kan føles sårt å ikke får den samme gleden som jeg viste min far. Skjønner du hva jeg mener? Men jeg mener nå at dette var en lite voksen reakjson fra min stefar, jeg ble jo veldig lei meg. Jeg var glad for noe, men den gleden ble på en måte forbudt... Pappa var jo sjalu på min stefar, som var sammen med meg mer og så meg i hverdagen... Jeg ser i ettertid at det var veldig vanskelig for begge parter, og at de nok burde ha pratet om dette, og ikke la følelsene gå ut over meg. Fremdeles selv om jeg er voksen, er jeg veldig var på dette, og merker at de fremdeles kan "konkurrere" litt.

Mitt råd er at du ikke viser din datter at du blir sint, lei deg eller sjalu når hannes far kan gi henne mer. Det vil gi henne dårlig samvittighet. Synes du det virker som han bevisst "kjøper" henne for å vise henne at han er bedre enn deg? I tilfelle bør dere kanskje ta en prat. Vær glad på hennes vegne, og fortell henne at du er glad i henne, selv om du ikke har like mye penger som pappa har.

Håper dette gir mening...

[Gjest Madam Felle]

Selv om du har dårligere økonomi enn det faren har, kan du ikke kreve at han ikke skal bruke penger på henne. Du kan fortsette å gi henne mye kjærlighet, og fortsett med det, men se på det som noe positivt at hun får oppleve mer enn det du kan gi henne.

Tror ikke hun tar skade av det, for hun lærer jo fra deg at en ikke bare kan få alt hun vil ha. kanskje hun også lærer det fra faren, men på en litt annen måte siden han har økonomi til å gi henne mer.

Hvordan ville du ha reagert om faren ikke tok henne med på ferie?

Tror dette bunner i sjalusi fra din side, om at du ikke kan gi henne det som faren gir henne. Men om du snur flisen litt da. Hva om det var du som hadde kunnet gi henne alt det faren gir henne, og faren kom til deg og sa det du vil si til han, hvordan ville du ha reagert da?

Eller hvordan ville du ha tenkt om dere begge hadde lik økonomi, hadde det da vært ok at faren tok henne med overalt, siden du også kunne gjøre det? Skal alt være likt hos begge foreldrene? og bør det være det?

Har ikke barn godt av å lære at vi er ulike alle sammen? Noen har god økonomi, mens andre har dårlig. Jeg ser heller på det som en god og lærerik barndom for barnet.

Hver glad for det barnet ditt får oppleve, så ordner det seg sikkert for alle parter.

[Gjest Jente 23]

Jeg som starta innlegget igjen, jeg vil ikke nekte han å reise til syden med henne.. Til sommeren skal de til disneyland og jeg er jo glad for at hun får oppleve slike ting, og han gjør ikke sånt for å sette meg i ett dårlig lys, han er ikke den typen.. Og i vinter ferien skal de på hytta til foreldrene hans på hovden, han har til og med spurt om jeg vil være med. Men jeg er ikke helt sikker på om det er riktig, hva mener dere, men jeg må innrømme at jeg har veldig lyst.. :oops:

Off, dette høres jo bare dumt ut.. :oops:

[Gjest agurk]

Vis du har lyst så hvorfor ikke?

[spinnvil|]

Han gjør det jo tydeligvis ikke for å "kjøpe" henne, som du selv sier Synes det er kjempefint at hun får de opplevelsene sammen med pappan sin. Du kommer aldri til å bli en dårlig mor av den grunn. Og du, dra på hyttetur sammen med dem, det setter dere sikkert pris på alle sammen..

Om du ikke kan gi henne alt pappan kan gi henne så gir du henne likevel kjærlighet og omsorg. Og kvalitetstid!

Det virker nesten som om du plutselig ble litt usikker på deg selv et øyeblikk her

Barna mine var litt hos pappan til min yngste før. Ofte sendte jeg med penger til mat (melk, brød ol.) siden de ofte ikke hadde penger til det. De dro på skiturer i skogen og grilla pinnebrød. Det kostet ikke mye, og ungene var kjempefornøyde når de kom hjem.. :D