Å savne noen

[charlieb]

Nå er det 1 år og 7 måneder siden min kjære storebror døde brått.

Men allikevel er sorgen intens til tider, kjenner en klo i brystet som strammer til med jevne mellomrom. Fant ett fint ordtak som jeg føler treffer følelsene mine akkurat slik de er:

Sorg går ikke over. Den tar bare en annen form.

En sorg ligner på havet. Til å begynne med er bølgene veldig krappe. Så kommer dønningene, men det blir aldri mer havblikk.

Jeg syns det er vanskelig og tungt at livet mitt aldri blir slik det var før. Jeg vil alltid ha en form for sorg hengende over meg selv om hverdagen har vendt tilbake for lenge siden etter min brors død. Noen dager skulle jeg ønske at jeg klarte å holde tankene helt borte fra broren min, men han faller alltid innom tankene mine. Da kommer den kloen i brystet...

Måtte bare få det ut litt idag

[AnonymBruker]

Varme tanker til deg <3 Be strong

[AnonymBruker]

Sorgen må vi bære resten av livet...Men så trist, vondt og meningsløst alt sammen er...Og den kloa...jeg føler nesten at jeg mister pusten av og til før jeg bare gråter og gråter og gråter...

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg så godt. Jeg mistet også storebroren min brått, brutalt og meningsløst, og jeg føler meg like forvirret i dag som den dagen det skjedde. Jeg klarer ikke, og vil ikke, ta innover meg at han er borte. Jeg veksler mellom å fornekte det totalt, og å få angstanfall fordi jeg innimellom ikke klarer å flykte fra virkeligheten lenger, og sjokket kommer på en måte over meg på nytt igjen, hver gang.

Jeg kommer aldri til å bli den samme igjen, det er iallfall helt sikkert...