et lite hundeproblem.

[AnonymBruker]

Heisan.tenkte å bare høre ang.meningene dere har om denne saken.

For 2 år siden så flyttet lillesøsteren til typen min ut av huset til svigermor.og da klaget hu litt på at det ble så ensomt i huset siden hu da var helt aleine i huset.Eg kom med en ide,som eg synes da var en god ide.Som var å tipse om at hu kunne skaffe seg en hund.for det er det veldi mye selskap i.Hu jobber offshore,så da sa eg at vi kunne nok passe på hunden di to ukene hu var på jobb.Denne løsningen har fungert veldi bra helt fram til nå.

Eg tenkte da absolut ikke hvordan våres livssituasjon kom til å vere alle di årene hunden kom til å leve.som vanligvis pleier å bli opp i 12-13 år.

Nå er altså saken det at vi har flyttet inn i nytt hus og fått barn for noen mnd siden.

Eg har ikke lenger lyst å passe på denne hunden da det blir nok arbeid med lite barn som snart skal lære seg å krype og krever mye oppmerksomhet.og i tilleg vaske hus og ellers husarbeid,og så ønsker eg jo litt avslappningstid også,pluss at eg begynner på jobb igjen om noen mnd.så har lite lyst til å ha den hunden rundt i huset både pga eg ikke trur vi kommer til å vere flinke nok til å gå lang tur kver dag og så er det ekstra styr med tanke på at den er blitt ganske bortsjemt med å vere oppi sofaen og ellers bli dullet med hele dagen.eg har ikke tenkt å ha hunden i sofaen.men da må den heller vere nede i vaskekjelleren eller i gangen.

Men svigermor mener at dette har vi sagt ja til.så vi er nødt til å ta hunden når hu reiser på jobb.Men eg sa ja for 2 år siden for da passet det bra.man kan jo ikke planlegge fram i tid.og akurat nå føler eg det ikke passer med hund.og eg og samboeren er enig om at vi vil vente med å kjøpe hund til vi er klar for det.men akurat nå så må vi jo ha hund litt alikevel.

Ble litt langt innlegg dette her..

Men syns dere eg er uretferdig som ikke ønsker å ha hunden? eg har sagt at vi kan nok ha hunden seinere når ting har roet seg med innflytting,og ungen kan gå og er blitt litt eldre..

[AnonymBruker]

Dårlig planlegging av dere, må jeg si. Men gjort er gjort, og dere sitter igjen med en hund dere faktisk har sagt at dere skal ta dere av de to ukene hun er bortreist. Du sier dere kan ta hunden senere når ting har roet seg - hvor skal hunden være i mellomtiden? Er det noen andre som kan passe på den når hun er på jobb?

[MichelleBelle]

Dette er ingen lett problemstilling. Din svigermor har et poeng når hun sier at du har takket ja til å hjelpe henne. At du ikke tenkte på at hunden kom til å leve i mange år, synes jeg ikke er noe godt argument fra din side.

Samtidig så har din livssituasjon endret seg. Det er slikt som kan skje og det bør din svigermor kunne vise forståelse for.

Det er vanskelig å gi deg et godt svar på hvem som har rett, og et konkret råd for hva du skal gjøre. Kanskje du kan hjelpe henne med å finne noen andre som kan passe hunden når hun trenger det?

[AnonymBruker]

Synes det er en dårlig unskyldning med det at dere har fått barn. Mange som bruker den unskyldningen for å gi bort hunden sin. Det går fint ann med både hund og barn.

Be henne finne andre løsninger, men still opp til noe er i boks. Kan være noen som vil ha hund på halv tid, men som ikke vil ha det fulle ansvaret når det gjelder tid og økonomi. Du kan jo bare si at siden du nå har fått barn så er det vanskeligere å gi hunden lange turer, men at dere selvfølgelig passer den videre. Kan jo være en ide at eieren betaler en person for å gå en lang tur hver dag. Mange som gjerne vil ha seg en turkamerat uten å ha hund.

Det finnes mange løsninger på dette. Dere må bare være litt kreative, eier må kanskje betale litt ekstra og du får noen lufteturer med barnet.

[Gjest Regza]

Du var vel klar over at du ønsket barn en dag? Og du var vel sikkert klart over at du ønsket barn før 13 år var omme.

Dette er noe du lett kunne forutsett. Du er deltids eier av en hund, og du kan jo ikke akkurat bare legge vekk det ansvaret uten videre.

Hva skal hun gjøre med hunden den tiden hun er borte nå da? Omplassere den bare fordi du ikke orker akkurat nå?

Syns du virker litt egoistisk her.

Du kan i det minste hjelpe henne å finne noen som kan ta over for deg.

[AnonymBruker]

Din idiot, selvsagt går det an å planlegge frem i tid!

[Gjest Wolfmoon]

Du sier at dere vil vente med hund til alt er i boks, og dere er klare for det. Kan jeg be deg om en tjeneste? Når du etter to år har ombestemt deg med hensyn til en hund du har sagt ja til å ta ansvar for, vær så snill aldri ta på deg en hund på fulltid. Altfor mange hunder blir utlyst på finn som "forandring i familiesituasjonen" eller "familien flytter utenlands" eller den ultimate "plutselig allergi i familien".

Når det er sagt, hvis du virkelig føler at dere ikke kan ta godt nok vare på hunden, så bør dere sette dere ned sammen med svigermor og svigerinne for å komme fram til en løsning. Hunden er fortsatt litt deres ansvar, og dere bør derfor være veldig behjelpelige med å finne en løsning!

[kulu-kulu]

Som man reder..ligger man

Du går sikkert trilletur med barnet ditt? Om ikke så kan du starte nå. Da får hunden en langtur,og hunder trenger kun en langtur om dagen. De korte turene,tar jo ikke så lang tid. Kanskje det kan være godt å komme seg ut en tur,og klarne hodet sitt på ettermiddagen/kvelden,bort fra babyen. Ta med deg en venninne innimellom,godt med litt trim. Og kjæresten din er da vel kapabel til en liten tur i ny og ne han også. Ikke se problemene,se løsninger!

[AnonymBruker]

Her er det du som eventuelt må ordne en annen løsning for hunden de ukene hun jobber... Det er absolutt ikke hennes problem at du som har sagt deg frivillig som hundevakt i 12-13 år backer ut allerede etter 2år...

Dumt? Vel, bare av deg...

[vinterspeil]

Jeg synes som de fleste andre at dette var utrolig korttenkt av deg !

Jeg vet ikke hvordan du/dere blir til å løse det, men jeg håper hunden får et godt alternativ.

[AnonymBruker]

Korttenkt av både deg og svigermoren din, synes jeg.

Jeg ville aldri skaffet meg hund under sånne forutsetninger - man kan faktisk ikke regne med at folk skal stille opp for alltid (tydeligvis). Dere skulle aldri tilbudt dere noe sånt uten å ha sagt noe om at det kun var aktuelt så lenge det passet for dere/til dere flyttet/fikk barn, what ever. Da hadde hun antagelig aldri skaffet seg den hunden...

Sånn det er nå får dere søren meg stille opp, evt hjelpe henne å skaffe et ok alternativ.

[CathFoto]

Mtp at det var ditt forslag i utgangspunktet så synes jeg du er urimelig. I og med hun jobber offshore og dere passer hunden to uker av gangen så har dere jo i prinsippet takket ja til 50% av hunden, og når dere i tillegg ikke hadde barn når dere inngikk avtalen så burde dere tenkt dere at barn kunne komme i løpet av hundens levetid. Så jo, dere burde kunne tenkt dere frem til denne situasjonen, og det er dårlig gjort å gå tilbake på avtalen.

[Sulosi]

Jeg vil vel ikke kalle dette et lite hundeproblem. For din søster er dette garantert et stort et.

[vinterspeil]

Jeg vil vel ikke kalle dette et lite hundeproblem. For din søster er dette garantert et stort et.

[AnonymBruker]

Man løper ikke bare fra ansvar man frivillig har tatt på seg fordi man vil noe annet. Det er snakk om et levende vesen her, og det at dere har fått barn er da ingen unskyldning for å ikke ha hunden som avtalt lenger. Hvordan tror du andre småbarnsfamilier med hund ordner seg?

[Gjest uAnonymBruker]

Enig med alle andre over her.

[gærne ko]

Hei

Eg er enig med dei som har svart her at dette var dårlig planlegging av deg. Du har i prinsippet foreslått at dokke skal dele hunden 50 % og den er like mykje ditt ansvar. Hunder er greie dyr, og dei fleste tilpasser seg fint forandringer i familien. Eg trur at om du gir det en sjanse så går det her fint. Den klarer seg med litt mindre oppmerksomhet og litt mindre tur i en periode, men det er selvfølgelig ikkje ok å stenge den inne på vaskerommet. Den må få fortsette å vere en del av familien. Ta hunden med når du triller tur, la hunden stå ute i bånd av og til dersom det er mulig. La den følge dokke rundt i huset når du skal skifte bleie, lage mat, slappe av, gi den aktiviseringsleiker inniblant (f.eks en kong med leverpostei i). En hund er et flokkdyr og liker seg best der familien er. Hunden er ikkje en kvalp lenger, siden den er 2 år, og er vel også roligare enn den har vore hittil?

Vi har hund, og den har måtte ta til takke med mindre oppmerksomhet og mindre tur, men den får vere der den vil i huset, og så lenge den får vere med oss der vi er, så er den rolig. En kveldstur og litt ekstra kos på kvelden når barnet er i seng og så er lykken fullkommen for hunden

[AnonymBruker]

Du tar nok ikke like lett på det når barnefaren møter en annen dame og får den samme holdningen ovenfor deg og ungen som du har for hunden...

Og tenk deg hvor grusomt svigermor har det nå, som muligens mister hunden sin pga deg! Hadde jeg vært i hennes situasjon hadde jeg vært helt ødelagt nå! Tenk å miste det kjæreste du har fordi noen andre ikke holder avtaler... Og avtalen dere imellom var jo din idé til og med...

[Trigger]

Stå for det du har lovet.

Ungen har ikke vondt av frisk luft, så ta med både hund og barn på tur.

Om du ikke vil ha hunden over alt begynn å sette grenser for den, og sett eventuelt opp en grind som hindrer den i å løpe rundt baby`en når h*n ligger på gulvet

[AnonymBruker]

Fy flate! Kjenner jeg blir irritert.

Her i huset har vi to bikkjer og venter barn om bare noen få uker. ALDRI skal jeg gi fra meg disse to bare fordi det blir mye jobb en periode. De er familiemedlemmer og jeg elsker dem.

Hundene våre kommer til å få turer når vi triller vogn. Ungen skal jo ha frisk luft og jeg skal ha tilbake kroppen min! (Kommer aldri til å bare sette vogna utendørs for å sitte å daffe i sofaen selv inne...)