Er psykisk syke mer egoistiske enn andre?

[AnonymBruker]

Jeg signerer de som mener det kommer helt an på sykdom og hva som førte til sykdom:)

Jeg, for eksempel, er av den egoistiske typen. Dessverre...

Det ble slik etter en lang stund med dyp depresjon, hvor jeg tilslutt havnet så langt nede at jeg ikke klarte å bry meg lengre om andre menneskers problemer lengre. Jeg klarte ikke bry meg følelsesmessig, eller å involvere meg som venn. Da handlet alt om meg mens det pågikk som verst.

Jeg gikk ikke rundt og sa "Hold kjeft, JEG har det slik og slik!".

Men da jeg var barn var jeg egoistisk ift det å dele godteri og leker med mine søsken, så har alltid hatt det i meg. Selvsagt delte jeg, kom ikke unna med det. Tenkte at jeg skulle nevne hvordan jeg var som barn, ettersom jeg fikk denne siden frem for fullt igjen etter jeg prioriterte andre så lenge at jeg selv falt ned i depresjonen.

Så, for min del stemmer det ihvertfall at jeg er egoistisk. Holder det på et sunt nivå nå, da depresjonen har begynt å slippe litt:)

Anonym poster: 6ad56b09bd89d687b9cfcc45c39d71ee

[AnonymBruker]

Om man sliter med depresjon, angst el tror jeg det er vanskelig å se og delta i verden rundt seg, man har ofte mer enn nok med seg selv. Kan nok framstå som egoistisk, men hvilke muligheter har man egentlig?

Jeg opplevde at et nært familiemedlemm slet tungt; depresjon, lite søvn, lite mat; så ille at det ble en psykose av det. Jeg stod midt i eksamensoppgave, og denne personen kom allikevel på døren til meg til alle døgnets tider. Etter flere runder på legevakt og tilslutt tilsyn av lege hjemme ble han tilslutt innlagt. Eksamen gikk ikke så bra, og denne personen klarte å lire utav seg; må jo lese slik at man kan stoffet skikkelig". Vel, jeg kunne pensum; men ble avbrutt hver time, og mistet mye tid på å ringe, være med til legen osv. Han var så syk, og hans verden var så liten at han ikke skjønte at jeg kunne ha vansker med å skrive en hjemmeoppgave samtidig som jeg jeg skulle hjelpe ham.Men jeg tror ikke det var vondt ment, og egentlig ikke så veldig egoistisk heller. Han forstod rett og slett ikke at hans sykdom og adferd påvirket min mulighet til å skrive en god besvarelse.

Anonym poster: d6c2078cf215e7848a0649023c4d8690

[AnonymBruker]

Om man sliter med depresjon, angst el tror jeg det er vanskelig å se og delta i verden rundt seg, man har ofte mer enn nok med seg selv. Kan nok framstå som egoistisk, men hvilke muligheter har man egentlig?

Jeg opplevde at et nært familiemedlemm slet tungt; depresjon, lite søvn, lite mat; så ille at det ble en psykose av det. Jeg stod midt i eksamensoppgave, og denne personen kom allikevel på døren til meg til alle døgnets tider. Etter flere runder på legevakt og tilslutt tilsyn av lege hjemme ble han tilslutt innlagt. Eksamen gikk ikke så bra, og denne personen klarte å lire utav seg; må jo lese slik at man kan stoffet skikkelig". Vel, jeg kunne pensum; men ble avbrutt hver time, og mistet mye tid på å ringe, være med til legen osv. Han var så syk, og hans verden var så liten at han ikke skjønte at jeg kunne ha vansker med å skrive en hjemmeoppgave samtidig som jeg jeg skulle hjelpe ham.Men jeg tror ikke det var vondt ment, og egentlig ikke så veldig egoistisk heller. Han forstod rett og slett ikke at hans sykdom og adferd påvirket min mulighet til å skrive en god besvarelse.

Anonym poster: d6c2078cf215e7848a0649023c4d8690

Det er dette jeg på min klønete måte har prøvd å formidle tidligere i tråden.

Jeg snakker ikke om å takke nei til invitasjoner, eller om å fokusere på å "fikse" seg selv.

Mange forstår ikke at deres sykdom og adferd påvirker andres hverdag, og mange ser ikke hva andre gjør for dem, kun hva de gjør for andre.

Ikke fordi de er egoistiske, men fordi de har nok med seg selv (er egosentrerte).

Anonym poster: 4ddff22c486847c0f846b7e0798bc57e

[Gjest Uanonymbruker]

På enkelte områder er jeg nok mere egoistisk enn andre. Tidvis har jeg mere enn nok med å holde mitt eget hode over vannet og da blir det lite til overs for andres problemer.

[Gjest Nenya82]

Ja,man er nok ganske egosentrisk når man sliter psykisk,men det er vel gjerne sykdommen som gjør at man fokuserer veldig mye på seg selv.

For min del har jeg et voldsomt fokus på meg selv,og jeg blir veldig i min egen verden og i mitt eget hode.

Det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om andre og deres problemer,men noen ganger har det vært veldig vanskelig for meg å fokusere på andre.Er man langt nede i sin egen dritt,så er man ikke spesielt til hjelp for andres problemer,men jeg forventer ikke at alle skal ta hensyn til meg og mine problemer.

Jeg vet jo at jeg er syk,men jeg kan kanskje virke egoistisk på den måten at det virker som jeg er mer opptatt av egne behov enn andres.

[Dragonfly84]

Jeg ble utbrent av alt jeg gjerne ville bidra med og av å være altfor lite lat og egoistisk, så nei, alle psykisk syke er ikke egoister.