Hvilken løsning er best for barna i denne situasjonen?

[AnonymBruker]

Samboeren min har en gutt som går i 1. klasse. Pga store uenigheter med mor møtte han gutten først for 2 1/2 år siden. Han har ikke noe fast samvær, men mor og far har skværet opp og tilbringer nå enkelte ferier sammen. De bor 6-7 timer med bil fra hverandre, med tog blir det 3 timer med tog + 3 timer med bil/buss. Ingen fy i sikte. Nå som gutten går på skolen treffes de bare 1-3 ganger i året.

Gutten bor sammen med mor, hennes ektemann og deres felles barn.

Jeg og samboeren min har en gutt på 2 1/2 år sammen. Han begynner å bli stor nok til å snakke om broren sin, og han tenker mye på ham/savner ham. Sambos gutt savner nok også broren sin, men han har jo sin kjernefamilie der han bor, og har jo uansett vokst opp med at det er "han og mamma" de første åra av livet.

Mor er kjempegrei/villig til å besøke og bli besøkt, men jeg tror neppe hun ønsker noe fast samvær. Hun er klar på at det er hennes barn som er "mest søsken". Vi vil selvsagt treffe gutten så ofte som mulig, og la søsknene ha et fint forhold, men vi vil ikke ødelegge det skjøre samarbeidet vi har klart å få til.

Hvor mye bør vi møtes? Er fast samvær et alternativ for en 6-årig gutt når reiseveien er så lang? Er det noen som har noen tips/erfaringer rundt hvordan vi kan gi disse guttene et så godt forhold som mulig?

[Gjest Gjest]

alternativet er å flytte nermere. det er normalt å ha samver i ferier og hellig dager og lang helger når avstanden er stor.

Du bør nok ungå å rekne med at deres sønn og du skal vere noe annet enn pappas familie. og at sønnen er halv bror som kommer på besøk avogtil.

[Gjest meg og meg]

Hei

Hva med at dere tar inn hele gjengen på hotell/leilighet i nærheten en helg/langhelg med jevne mellomrom. Slik at dere kan treffes og omgåes. Da kan gutten sove hjemme hos mamma ( trygt og kjent) men tilbringe dagene sammen med dere. Da blir dere kjent alle sammen.

Ellers så er det jo klart at det kan avveksles med at far kan dra ned alene en gang i blant også. Senere når gutten blir større og de har fått et nærere forhold kanskje han kan tilbringe et par langhelger i året, samt vinterferien ev. høstferien og et par uker av sommerferien på besøk alene hos dere/far?

Hva med en gang pr mnd samvær f.eks. Samt at far ringer til sønnen en gang hver uke? Det er i det minste en start.