Hva legger dere i "ung mor" og hvorfor får de stempelet i panna?

[lillemilly]

Har lenge lurt på dette. Man ser jo tv-serier som unge mødre, samt bloggene deres, og jeg føler at det nesten er betegnelsen på "ung mor". Der halvparten av barna vokser opp uten far, og i morens familie. Men hva så om man ikke har utdanning, stinn av penger eller bil? Kan man ikke klare seg for det?

Så lenge man har et trygt og fast forhold, et sted å bo (om det er et digert hus med masse lån, eller en leid leilighet de første årene har vel lite å si..), nok inntekter til å få det til å gå rundt og ikke minst er ansvarsbevisste så kan jo dette være ganske likt som noen i 30 årene også?

Hva er ung mor, og hvorfor har de et såpass dumt rykte over seg?

[Zoë Castillo]

"Ung mor"-stempelet gir jeg til unge jenter (i alle aldre) som slurver med rutiner, helse og sikkerhet, som har et ustabilt/ikke-eksisterende forhold til barnefar, som shopper bort trygda og som synes at jobb og utdanning er for folk som ikke har oppdaget NAV ennå.

Det finnes imidlertid mange unge mødre som ikke passer inn i dette bildet, og de ser jeg bare på som kvinner som fikk barn i ung alder.

[Gjest Gjest]

Vel, jeg mener det er stor forskjell på unge mødre. Du har unge mødre som er sammen med barnefaren (eller i det minste gir det et realt forsøk), jobber hardt og fullfører VGS, leier leilighet og klarer seg mest mulig selv. Så har du unge mødre som bor hos foreldrene, barnefaren har de ikke sett siden ungen ble født (ikke nødvendigvis deres skyld), de driter i skole og jobb og har gjerne en helt annen mentalitet enn de førstnevnte.

Jeg ser ikke ned på noen av disse, men jeg ser definitivt opp til mødre i den førstnevnte gruppen. Kjenner selv ei som ble uplanlagt gravid på slutten av VGS. Hun og kjæresten fant seg jobb med én gang de fant det ut (for å tjene og spare penger til babyen), hun fullførte VGS og begynte å studere med én gang. Hun gjør sitt ytterste for å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon, og har tatt rollen som mamma veldig seriøst.

[AnonymBruker]

"Ung mor"-stempelet gir jeg til unge jenter (i alle aldre) som slurver med rutiner, helse og sikkerhet, som har et ustabilt/ikke-eksisterende forhold til barnefar, som shopper bort trygda og som synes at jobb og utdanning er for folk som ikke har oppdaget NAV ennå.

Det finnes imidlertid mange unge mødre som ikke passer inn i dette bildet, og de ser jeg bare på som kvinner som fikk barn i ung alder.

Akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Når jeg var 17/18 år så hadde jeg to gravide venninner. Den første var det nesten så man ikke tenkte over, det falt på en måte naturlig. Hun hadde (og har fortsatt, etter mange år) et stabilt og godt forhold. Hun syntes selv det var litt tidlig, men valgte å beholde av flere grunner. Hun syntes det var litt kjipt å gå glipp av russetida husker jeg, så hun arrangerte flere sammenkomster som ikke involverte alkohol så hun også fikk vært litt sosial og sånn. Hun fullførte videregående og fkk seg jobb så fort hun hadde mulighet til det. Lever idag et "normalt" og godt liv. Altså en dame som fikk unge tidlig.

Venninne nummer to hadde for det første tre menn å velge i når hun skulle finne ut hvem barnefaren var. Abort var ikke aktuelt fordi "bebbiser er så søøøte". Hun følte også at nå som hun var gravid så måtte hun skynde seg å feste mest mulig før hun ungen kom. Det er et under at ungen overlevde. Hun sluttet på videregående så fort hun fant ut at hun var gravid. Hun har den dag idag enda ikke fått seg jobb. Moren hennes passer ungen flere ganger i uken sånn at hun kan dra på byen. Er nå gravid med sin andre, som hun selvfølgelig beholder. Barnefar: ukjent.

Hva jeg ser på som en ung mor.

[AnonymBruker]

"Ung mor"-stempelet gir jeg til unge jenter (i alle aldre) som slurver med rutiner, helse og sikkerhet, som har et ustabilt/ikke-eksisterende forhold til barnefar, som shopper bort trygda og som synes at jobb og utdanning er for folk som ikke har oppdaget NAV ennå.

Det finnes imidlertid mange unge mødre som ikke passer inn i dette bildet, og de ser jeg bare på som kvinner som fikk barn i ung alder.

Veldig godt skrevet, og jeg syns i alle aldre godt kan utheves, for jeg har venninner i 30 åra som er mindre egnet som mødre, enn noen av de som fikk barn i tenårene/tidlig 20 åra.

Så man kan fint være ung mor uten å få "ung-mor-stempelet", akkurat som man kan være blond uten å få "blondine-stemplet"...

[Adonis]

"Ung mor"-stempelet gir jeg til unge jenter (i alle aldre) som slurver med rutiner, helse og sikkerhet, som har et ustabilt/ikke-eksisterende forhold til barnefar, som shopper bort trygda og som synes at jobb og utdanning er for folk som ikke har oppdaget NAV ennå.

Det finnes imidlertid mange unge mødre som ikke passer inn i dette bildet, og de ser jeg bare på som kvinner som fikk barn i ung alder.

Du må også nevne at de alltid har blogg.

[AnonymBruker]

Ja, dette lurer jeg også på egentlig!

Jeg har ofte fått et slik stempel i panna. Å det er ganske irriterende å få høre nedlatende ting, uten at folk kjenner vår situasjon. I den barselgruppa jeg er i nå, er vi to stk som er unge mødre, og 2 stk som nermer seg 30. Å vi alle sammen snakker godt sammen, deler erfaringer. Hun ene som er 30år og har fått sin første, spør meg om råd. (selv om man har mer livserfaring som 30åring enn en 18åring, så er det ikke sikkert man har mer erfaring med barn. Ingen som er 1.gangsfødene vet hvordan det er å bli mor.)

Jeg er ung mor. Jeg er 22år (i juni), har en gutt på 3,5år og en gutt på 8mnd.

Jeg og mannen min, på 25år (som er far til begge ungene) leier en enebolig, har stasjonsvogn og hund.

Om litt under 2år er jeg ferdig utdannet sykepleier. Da skal vi kjøpe eget hus, nå er det litt trangt med bare en orntlig inntekt.

Men vi klarer oss godt med å leie i 2år til.

Tror det negative ryktet kommer av alle de dumme tvserine man ser på tv.

Alle som er med der, er jo fantastisk dumme.

[AnonymBruker]

Ja, dette lurer jeg også på egentlig!

Jeg har ofte fått et slik stempel i panna. Å det er ganske irriterende å få høre nedlatende ting, uten at folk kjenner vår situasjon. I den barselgruppa jeg er i nå, er vi to stk som er unge mødre, og 2 stk som nermer seg 30. Å vi alle sammen snakker godt sammen, deler erfaringer. Hun ene som er 30år og har fått sin første, spør meg om råd. (selv om man har mer livserfaring som 30åring enn en 18åring, så er det ikke sikkert man har mer erfaring med barn. Ingen som er 1.gangsfødene vet hvordan det er å bli mor.)

Jeg er ung mor. Jeg er 22år (i juni), har en gutt på 3,5år og en gutt på 8mnd.

Jeg og mannen min, på 25år (som er far til begge ungene) leier en enebolig, har stasjonsvogn og hund.

Om litt under 2år er jeg ferdig utdannet sykepleier. Da skal vi kjøpe eget hus, nå er det litt trangt med bare en orntlig inntekt.

Men vi klarer oss godt med å leie i 2år til.

Tror det negative ryktet kommer av alle de dumme tvserine man ser på tv.

Alle som er med der, er jo fantastisk dumme.

Høhø, jeg har ikke blogg, bare for å ha sakt det

[otilie]

er enig i de som skriver over her... jeg gikk også på skole med noen jenter som fikk barn rundt 16-17 års alderen... hun ene klarer seg relativt greit, men hun har jo bare NAV å få penger fra.. selv om hun fint kunne skaffet seg jobb og sendt ungen i barnehage.

En annen jente ga bare faen i ungen og oppførte seg som en fjortiss leeeenge (jeg har ikke sett henne på 2 år nå da. Men var litt med henne noen av årene etter at hun fikk ungen).

Jeg var på besøk hos henne engang... skitt og mugg og rot overralt.. hasj lå strødd på stuebordet...

møtte henne en byen en gang der hun var sammen med ei på 15 (hun var 20 da). de gikk rundt med hver sin svære stokk og fniste at de skulle finne noen å slå....

Hun sendte alltid ungen til mora si eller til barnefar, som var spilleavhengig....

Tror hun ser ganske lite til den ungen nå om dagen.... lurer på om hun mista foreldreretten tilslutt... det var jo bare festing, dop og all slags tull

kjenner ingen unge mødre som ikke er på NAV, men selvfølgelig, det finns nok noen som er fantastiske mødre der ute også

Men det er nok mange av de forferdelige også.... det er vel de som skaper mest oppmerksomhet.

[Andrea89]

Hvor ung må man egentlig være for bli beregnet som en "ung mor"?

Jeg føler meg ofte ganske ung, men likevel ikke ung nok til å bli kalt "ung mor". Jeg har kanskje fylt 23 når babyen kommer.

Min mor var 22 da jeg ble født, og jeg har aldri tenkt på henne som en spesielt ung mor.

[Gjest Solsmil]

når jeg tenker på en ung mor, så tenker jeg en tenåringsmor, altså under 20. etter det er man jo selvsagt fortsatt veldig ung, men likevel litt eldre og forhåpentligvis litt mer moden. jeg tenker at det ikke nødvendigvis er noe galt i å være en ung mor etter min definisjon, men mange er nok ikke voksne nok til å takle det ansvaret et barn innebærer.

[lillehval]

Folk skal passe seg for å snakke for høyt mener nå jeg, tipper de fleste ikke engang tør å si dette til den det måtte gjelde en gang Jeg ville ikke sagt at en uansvarlig mor er ung, men umoden

[Labello]

Akkurat som jeg skulle sagt det selv.

Når jeg var 17/18 år så hadde jeg to gravide venninner. Den første var det nesten så man ikke tenkte over, det falt på en måte naturlig. Hun hadde (og har fortsatt, etter mange år) et stabilt og godt forhold. Hun syntes selv det var litt tidlig, men valgte å beholde av flere grunner. Hun syntes det var litt kjipt å gå glipp av russetida husker jeg, så hun arrangerte flere sammenkomster som ikke involverte alkohol så hun også fikk vært litt sosial og sånn. Hun fullførte videregående og fkk seg jobb så fort hun hadde mulighet til det. Lever idag et "normalt" og godt liv. Altså en dame som fikk unge tidlig.

Kan jeg få spørre, uten å høres fordomsfull ut, hvilke jobber de skaffet seg, og hvilke de har i dag?

[AnonymBruker]

Tenåringsmødre er alltid unge mødre i mine øyne, uansett hvor ansvarlige de er.

I alderen 20-25 kommer det an på modenheten. En umoden mor i starten av 20-årene vil jeg se på som ung mor. En umoden mor i 30-årene vil jeg ikke kalle ung uansett, bare umoden.

[kmsv91]

Jeg hadde ikke noe i mot å være ung, helt til jeg ble mor som 18 åring, for fy... så mange fordommer folk har å komme med!

Ungdomstiden min er helt over og jeg føler meg nærmest som en 40 åring til sinns, så nå kan alderdommen bare komme slik at jeg slipper å høre flere fordommer om meg som "ung" mor.

Glad for å se at folk her inne ikke automatisk skjærer alle under én kam. :-)

Når det er sagt, så ser jeg jo såklart bekymringene til folk for barnet. Vi er ikke ferdigutdannet, vi har såvidt begynt på livet og "hvordan skal nå dette gå?", men vi får det til om vi vil.Finnes dessverre nok av de som ikke vil.

[AnonymBruker]

Jeg blegravid da jeg var 16 1/2, flyttet da sammen med barnefar, og vi var sammen helt til han var utro når barnet vårt var 6mnd.

Jeg fant meg en større leilighet i nærheten av mine foreldre, tok et års permisjon fra videregående, fullførte og begynte direkte på høyskole. Har i dag bachelorgrad. Kjøpte meg eget hus når jeg var ferdig på skolen.

Jeg og barnefar/hans familie har veldig god kontakt, og hjelper hverandre når det trengs.

Det var mye fordommer ute og gikk, men jeg har alltid fulgt han godt opp. Bare fått positive tilbakemeldinger på helsestasjon etc, han har alltid ligget langt fremme, ift språk feks. De hadde aldri hatt en to åring som pratet så godt. Jeg øvde mye med han på dette.

Nå er han 10 år, og er en veldig intelligent gutt (iflg skole/lærere), så jeg må vel si at jeg har fulgt han godt opp/stimulert han godt siden han var liten.

Jeg sitter bedre i det enn de fleste som "så ned på meg" på den tiden! Jeg eier hus, bil og har en god jobb.

SÅ, ikke alle unge mødre bor hos mamma og er bloggere! Jeg fikk jo overgangsstønad når jeg ble alene med han, men jeg brukte den riktig, til å ta meg en høyere utdannelse og kjøpe hus!

Det har kommet folk til meg i etterkant og unnskylt seg for de fordommene de hadde.

[AnonymBruker]

Jeg blegravid da jeg var 16 1/2, flyttet da sammen med barnefar, og vi var sammen helt til han var utro når barnet vårt var 6mnd.

Jeg fant meg en større leilighet i nærheten av mine foreldre, tok et års permisjon fra videregående, fullførte og begynte direkte på høyskole. Har i dag bachelorgrad. Kjøpte meg eget hus når jeg var ferdig på skolen.

Jeg og barnefar/hans familie har veldig god kontakt, og hjelper hverandre når det trengs.

Det var mye fordommer ute og gikk, men jeg har alltid fulgt han godt opp. Bare fått positive tilbakemeldinger på helsestasjon etc, han har alltid ligget langt fremme, ift språk feks. De hadde aldri hatt en to åring som pratet så godt. Jeg øvde mye med han på dette.

Nå er han 10 år, og er en veldig intelligent gutt (iflg skole/lærere), så jeg må vel si at jeg har fulgt han godt opp/stimulert han godt siden han var liten.

Jeg sitter bedre i det enn de fleste som "så ned på meg" på den tiden! Jeg eier hus, bil og har en god jobb.

SÅ, ikke alle unge mødre bor hos mamma og er bloggere! Jeg fikk jo overgangsstønad når jeg ble alene med han, men jeg brukte den riktig, til å ta meg en høyere utdannelse og kjøpe hus!

Det har kommet folk til meg i etterkant og unnskylt seg for de fordommene de hadde.

Gikk litt fort, så BEKLAGER SÅ MYE for skrivefeilene! For da har jeg jo ikke vært en god, ung mor

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke på meg selv som en "ung mor", og jeg tror egentlig ikke andre gjør det heller (?) Aldri fått noen negative kommentarer eller noe sånn.

Jeg ser på meg selv som en mamma, en kvinne som har fått barn tidlig. (var 18, min samboer var 25).

Jeg gikk på allmen påbygg, og fullførte påbygning mens jeg var gravid).

Jeg tok deretter to års pause fra skole, fordi min datter ikke fikk barnehageplass før hun var 2 år.

Da begynte jeg på sykepleien. Nå går jeg 2. året på sykepleien, min mann jobber og har relativt god inntekt. Vi har kjøpt oss hus og bil.

Jeg vil si at jeg er en like god mor som eldre mødre.

[AnonymBruker]

Kan jeg få spørre, uten å høres fordomsfull ut, hvilke jobber de skaffet seg, og hvilke de har i dag?

Den sistnevnte har såvidt jeg vet aldri hatt jobb, ikke nå heller. Hun første jobbet et par år i butikk før hun begynte på farmasiutdanning Tror hun er ferdig med den til våren.

[AnonymBruker]

Jeg skrev et innlegg tidlig her med eksempler på to jenter som ble mor tidlig. Men vil bare gå litt off-topic; jeg tror det er veldig lett å få fordommer mot unge mødre, nettopp på grunn av jenter som hun ene jeg nevnte som eksempel.

Uansett da, så er jeg mektig imponert over dere som får barn tidlig og som får alt til å gå rundt. Som fortsetter i skolen og som får dere utdanning og jobb Jeg tror ikke jeg hadde taklet det selv om jeg hadde fått barn som tenåring. Dere er flinke!