AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #1 Skrevet 20. februar 2012 Jeg føler behov for å si følgende: Jeg er alenemor Jeg forsørger meg selv og de to barna mine Far stiller ikke opp, og betaler ikke det han skal til barnas forsørgelse. Nav gir barna et minstebidrag, men det er veldig lavt siden jeg selv har forsørgingsevne. Jeg kunne i en periode "valgt" å gå på overgangsstønad, istedet jobbet jeg og tjente mindre. Men forsørget meg selv! Jeg har solgt leilighet med fortjeneste, kjøpte meg en mindre leilighet for at vi skulle ha bedre råd. Hva får jeg ekstra fra Nav ift de som er to foreldre? Jo, 940 kroner i måneden, som er en ekstra barnetrygd. Og så lignes jeg i skatteklasse 2, som gir meg et fradrag på 10.000 i året. Med andre ord, det er ingen snylting eller gullkantede nav-avtaler her i gården... Jeg skriver dette fordi jeg tror at jeg ikke er et enketltilfelle, jeg tror de aller fleste alenemødre forsørger seg selv. Jeg er møkk lei stigmatiseringen. 21
lulle Skrevet 20. februar 2012 #2 Skrevet 20. februar 2012 (endret) Jeg er alenemor selv, og er usikker på hva du mener med stigmatisering? Du skriver at du klarer deg selv, samtdig som du mottar minstebidrag fra staten, periodevis overgangsstøtte og skattefradrag i form av skatteklasse 2, og så får du vell dobbel barnetrygd (eller en bt mer enn du har barn+) Dette er nøyaktig det samme som alle andre alenemødre, inkludert meg. Beløpet tilsvarer 4000 for ett barn og 5000 for 2 barn. Når det er sagt, tror jeg de fleste i samfunnet syns dette er helt greit. Jeg har aldri følt meg stigmatisert. Mulig du har i tankene alle diskusjonene det har vært rundt alenemødre bloggene... ? Jeg tror mammaene i disse bloggene hører til mindretallet, og at de ikke representerer den "vanlige" alenemoren. Kan du utdype litt hva som du mener med å klare seg selv? Edit.. ser at du ikke mottar overgangsstødnad. Endret 20. februar 2012 av lulle 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #3 Skrevet 20. februar 2012 Jeg er alenemor selv, og er usikker på hva du mener med stigmatisering? Du skriver at du klarer deg selv, samtdig som du mottar minstebidrag fra staten, periodevis overgangsstøtte og skattefradrag i form av skatteklasse 2, og så får du vell dobbel barnetrygd (eller en bt mer enn du har barn+) Dette er nøyaktig det samme som alle andre alenemødre, inkludert meg. Beløpet tilsvarer 4000 for ett barn og 5000 for 2 barn. Når det er sagt, tror jeg de fleste i samfunnet syns dette er helt greit. Jeg har aldri følt meg stigmatisert. Mulig du har i tankene alle diskusjonene det har vært rundt alenemødre bloggene... ? Jeg tror mammaene i disse bloggene hører til mindretallet, og at de ikke representerer den "vanlige" alenemoren. Kan du utdype litt hva som du mener med å klare seg selv? Edit.. ser at du ikke mottar overgangsstødnad. SOm du ser, så valgte jeg bort overgangsstønad, selv om jeg hadde muligheten til å velge den løsningen. Minstebidraget fra staten får absolutt alle ene-foreldre, uansett om de tjener 1 million, det er altså ingen almisser fra staten det er snakk om her. Det er fordi BARNA har krav på et bidrag fra den andre forelderen, når den andre ikke betaler så er det nav som trår til med et lite bidrag til barna. Dette er ikke noe man får fordi man har lav økonomi... 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #4 Skrevet 20. februar 2012 Lulle, med stigmatisering mener jeg den generelle oppfatningen av at alenemødre er en slags lavkaste, langt nede på den sosiale rangstigen, trygde-snyltere og grådige bidragsmottakere, late kvinner som prøver å dra mest mulig ut av nav-systemet istedet for å tjene penger selv. Har du virkelig gått glipp av alle "hat"-trådene her inne om aleneforeldre? 4
Mamma1 Skrevet 20. februar 2012 #5 Skrevet 20. februar 2012 Jeg er også alene, med tre barn. I bidrag får jeg 2000. Har vært hjemme tilsammen 2.5 år med barna. Tok utdannelse og har klart meg selv. Men ja, jeg benyttet meg av OS for å ta utdannelsen min.
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #6 Skrevet 20. februar 2012 Single Mothers 'Bad For Society', Pew Research Center's Latest Poll Finds What was the most surprising finding? That Americans attitudes towards single motherhood were so negative-- by negative I mean, nearly seven out of ten said that single women raising a child without the benefit of a male partner was bad for society. When we did the cluster analysis, we found something even more surprising: there was one group--the "Skeptics"--who by and large were very tolerant on every measure except for that one. It separated an otherwise tolerant group from those who were accepting of all the changes in family life http://www.huffingtonpost.com/2011/02/21/single-mothers-bad-for-so_n_825446.html 2
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #7 Skrevet 20. februar 2012 Er "alenemor" selv (pappaen er til stede, så helt alene er jeg ikke). Jobber 100%, har ikke bedt om bidrag fra pappaen (og får ikke en krone til noe som helst derfra), men han har barna akkurat når han og de vil. Får skatteklasse 2 og ekstra barnetrygd, og fikk støtte til barnehage en stund (60% av makspris) mens jeg jobbet redusert (6 mnd) pga minsten. Dette tar jeg i mot uten å verken være flau eller å føle meg som noen snylter. Jeg betaler mer skatt hver mnd enn jeg noen gang får fra NAV. Alenemødre er en gruppe det er mye negativitet mot. Og jeg har full forståelse for det, når de vi ser og hører om er bloggere og snyltere. Men de fleste av oss kan holde hodet høyt og ikke bry oss. Vi vet bedre.
Britt Banditt Skrevet 20. februar 2012 #8 Skrevet 20. februar 2012 Du er klar over at du kan få redusert OS mens du jobber? Dette er bare til de som tjener maks ca 400 000, men om du tjener så lite som du sier så er det vel greit med et par tusen ekstra i måneden? Støtte til barnetilsyn også, hvis du har barn i barnehage. Syns det er rart å si nei til velferdsgoder man tross alt har rett på (da mener jeg ikke at man skal la være å jobbe, jeg snakker om det du har rett på hvis du tjener lite, men hadde du vært syk hadde du vel ikke sagt nei til sykepenger ? Eller arbeidsledighetstrygd hvis du har arbeidsledig?) 3
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #9 Skrevet 20. februar 2012 Du er klar over at du kan få redusert OS mens du jobber? Dette er bare til de som tjener maks ca 400 000, men om du tjener så lite som du sier så er det vel greit med et par tusen ekstra i måneden? Støtte til barnetilsyn også, hvis du har barn i barnehage. Syns det er rart å si nei til velferdsgoder man tross alt har rett på (da mener jeg ikke at man skal la være å jobbe, jeg snakker om det du har rett på hvis du tjener lite, men hadde du vært syk hadde du vel ikke sagt nei til sykepenger ? Eller arbeidsledighetstrygd hvis du har arbeidsledig?) Ja, jeg er klar over det, og jeg har valgt å klare meg uten. OS er en stønad til livsopphold, og jeg har valgt å ikke benytte meg av den så lenge jeg fint klarer å brødfø meg og barna uten å bruke OS-kvoten. Jeg ser ikke noe poeng i å be om livsoppholds-stønader så lenge jeg klarer meg selv. Du må gjerne synes det er rart, mitt poeng var at ikke alle er opptatt av å suge ut mest mulig av systemet. 9
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #10 Skrevet 20. februar 2012 Ja, jeg er klar over det, og jeg har valgt å klare meg uten. OS er en stønad til livsopphold, og jeg har valgt å ikke benytte meg av den så lenge jeg fint klarer å brødfø meg og barna uten å bruke OS-kvoten. Jeg ser ikke noe poeng i å be om livsoppholds-stønader så lenge jeg klarer meg selv. Du må gjerne synes det er rart, mitt poeng var at ikke alle er opptatt av å suge ut mest mulig av systemet. Jeg synes det er strålende at du klarer deg så bra jeg. Men de fordommer som går mot singelmødre baserer seg jo på det at "man må være en mamma og en pappa, hvis ikke blir barna skadde og går en kriminell fremtid i møte". For all del, det handler også, i mindre grad, om at singelmødre skulle snylte på staten. -Selv om det egentlig er slik at fedrene som la halen mellom bena så snart det ble graviditet, er de som snylter og holder seg unna til barnet er ni, da skal de plutselig dukke opp på døren og ta med barnet på alt mulig, men betale moren for noe som helst? Glem det. En kan jo heller lure på hva det er som gjør faren så viktig? Hva er det en mann, en far, har å bidra med som en mor ikke kan gi på egen hånd? Som regel blir det jo bare et barn ekstra i husholdningen når man har en mann i huset. Så hva har faren egentlig å bidra med som er så viktig? 2
kmsv91 Skrevet 20. februar 2012 #11 Skrevet 20. februar 2012 Jeg er alenemor til ett barn, får ikke bidrag fra barnefar (han har søkt om fritak pga utdanning) og får tilsammen ca. 17.000 i måneden som vi skal klare oss på. Det er såvidt det går, men det går! Hadde jeg hatt tid til jobb ved siden av skole, så hadde jeg definitivt hatt en, men dessverre. Skjønner hva du mener med stigmatiseringen, vi er både horer og trygde-snyltere, var det ikke så? Jeg er både ung og alenemor, så fordommene kommer fra begge kanter. Da jeg f.eks har vært med på alenemødre grupper, så ville plutselig ikke halvparten av de andre mødrene snakke til meg etter de fikk vite at jeg var 20. Før de fikk vite det, så var det helt greit. Hehe :-)
Tolly Skrevet 20. februar 2012 #12 Skrevet 20. februar 2012 Jeg vil bare si at jeg har fått stor respekt for aleneforeldre, særlig de som fullfører utdanning eller er i jobb! 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #13 Skrevet 20. februar 2012 Singelmødre gjør en fantastisk jobb! Dere fortjener virkelig all mulig respekt. 3
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #14 Skrevet 20. februar 2012 Hvorfor bidrar ikke fedrene her? Bare lurer. 2
Gjest Gjest Skrevet 20. februar 2012 #15 Skrevet 20. februar 2012 Jeg er også alene, med tre barn. I bidrag får jeg 2000. Har vært hjemme tilsammen 2.5 år med barna. Tok utdannelse og har klart meg selv. Men ja, jeg benyttet meg av OS for å ta utdannelsen min. Er nesten bare alenemødre som kan gå gjennom studiet uten studiegjeld... 4
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #16 Skrevet 20. februar 2012 Hvorfor bidrar ikke fedrene her? Bare lurer. Det lurer jeg på og. Både jeg og andre har spurt mitt barns "far" flere ganger men svarene hans er ganske så motstridende. 1
Gjest Gjest Skrevet 20. februar 2012 #17 Skrevet 20. februar 2012 Jeg er alenemor til ett barn, får ikke bidrag fra barnefar (han har søkt om fritak pga utdanning) og får tilsammen ca. 17.000 i måneden som vi skal klare oss på. Det er såvidt det går, men det går! Hadde jeg hatt tid til jobb ved siden av skole, så hadde jeg definitivt hatt en, men dessverre. Jeg er både ung og alenemor, så fordommene kommer fra begge kanter. Da jeg f.eks har vært med på alenemødre grupper, så ville plutselig ikke halvparten av de andre mødrene snakke til meg etter de fikk vite at jeg var 20. Før de fikk vite det, så var det helt greit. Hehe :-) Legg merke til hva du skriver: Du FÅR 17000... Det er faktisk ganske mye, og ja: du fortener å være i den " stigmatiserte " snyltegruppa.. Tenk de som har " kontroll" på sexuallivet sitt, venter med barn til de selv har råd til det, de må betale sin egen utdannelse, og betale for livets opphold til seg og barna+ delta i spleiselaget for å holde liv i deg og avkomet ditt, som du def ikke burde født enda.. 10
xinnia Skrevet 20. februar 2012 #18 Skrevet 20. februar 2012 Legg merke til hva du skriver: Du FÅR 17000... Det er faktisk ganske mye, og ja: du fortener å være i den " stigmatiserte " snyltegruppa.. Tenk de som har " kontroll" på sexuallivet sitt, venter med barn til de selv har råd til det, de må betale sin egen utdannelse, og betale for livets opphold til seg og barna+ delta i spleiselaget for å holde liv i deg og avkomet ditt, som du def ikke burde født enda.. Er helt overbevist om at man må være 2 for å lage barn.. 1
Gjest Gjest Skrevet 20. februar 2012 #19 Skrevet 20. februar 2012 Er helt overbevist om at man må være 2 for å lage barn.. Må normalt være to for å gi muligheten til å skape et barn, men å bære frem den befruktede eggcellen som festet seg i mors liv er ene og alene jentas valg... Gutten har ikke annet valg enn å 1) velge å stille opp eller 2) ta avstand og ikke ha noe med avkommet å gjøre... Ingen av de to valgene er mer feil eller riktig... Og det er det eneste en gutt kan velge... Er han bidragsdyktig MÅ han betale for knullet han hadde seg - i 18 år... 1
AnonymBruker Skrevet 20. februar 2012 #20 Skrevet 20. februar 2012 Må normalt være to for å gi muligheten til å skape et barn, men å bære frem den befruktede eggcellen som festet seg i mors liv er ene og alene jentas valg... Gutten har ikke annet valg enn å 1) velge å stille opp eller 2) ta avstand og ikke ha noe med avkommet å gjøre... Ingen av de to valgene er mer feil eller riktig... Og det er det eneste en gutt kan velge... Er han bidragsdyktig MÅ han betale for knullet han hadde seg - i 18 år... Akkura! Man er to om å lage et barn! 1
Anbefalte innlegg