Ikke svigermor som er problemmet men svigerinne

[Gjest 89-modell]

....

Endret 19. september 2016 av 89-modell

[Gjest lilly]

Leit. :/ Trist når man faller ut.

Kansje du skal prøve å ikke ta henne så seriøst, og heller diskutere der og da når hun sårer deg? Si at, nei sånn er det faktisk ikke med den sykdommen, men jeg forstår at noen kan tro det. Ikek send meldinger, men ring heller i så fall. Meldinger kan alltid tolkes feil.

Aldri si noe som er sårende,frekt eller noe annet hun kan "ta" deg på - og om hun kommenterer noe som sårer deg så kan du ta hennes kort og si "vet du hva Siri, det diskuterer vi ikke."

(Noe som man forresten kansje ville ha sagt til en barn... ?)

[Gjest 89-modell]

 

....

 

Endret 19. september 2016 av 89-modell

[Gjest lilly]

Det var angående lundekreft da, faren min døde av det, så sier hun at om man har det kan man bare fortsette å røyke, ignen vei tilbake, jeg sier nei,d et stemmer ikke, man står i kø på nye lunger og må holde ut så lenge man kan.. Noen er heldige å overleve køen.

Jeg synes ikke jeg har vært noe frekk mot hun, men har jo involvert hun en del, det er fordi jeg trodde det var greit når vi var veninner i starten av vårt forhold og drakk kaffe sammen osv :s nå er hun jo bare sær.

Kan f.eks. være sånn at hun gir alle hei og hadet klem utennom oss.. Merkelig. Og bare skriker inn fra gangen hadet til oss... (meg og broren hennes).

Meg igjen her som svarte deg,

Jeg kjenner frustrasjonen da det er også noen i min familie som er noe kjølig mot meg.

Det er ikke så mye du kan gjøre utenom å blåse i hva de tenker, og heller prøve å ikke bry deg med at hun er kjølig mot deg. Vær blid og glad og heller bruk energi på de andre, slik at hun blir den som ser dum ut.

[Gjest 89-modell]

Ja, for svigermoren min liker meg jo.

bare synes familie er så viktig iopgmed at jeg ikke har så mange nærme igjen selv...

Jeg VIL hun skal like meg, og vil ikke hun skal være sånn mot meg når vårt vennskap startet så bra.

Mener dere det er mitt ansvar å ingnoerer , eller min samboers ansvar å ta det med henne??

[AnonymBruker]

Du må lære deg å leve med at hun er som hun er nå, og at det vennskapet du trodde dere hadde ikke er der likevel. Forhold deg rolig til henne når du må, og ellers lever du ditt eget liv uten henne. På meg virker det som hun ikke er interessert i noe vennskap med deg, og man kan ikke tvinge noen til å være våre venner. Men treffes dere i selskaper ol, så oppfører du deg høflig mot henne men ellers ville jeg gitt blanke effen i henne

[Gjest lilly]

Ja, for svigermoren min liker meg jo.

bare synes familie er så viktig iopgmed at jeg ikke har så mange nærme igjen selv...

Jeg VIL hun skal like meg, og vil ikke hun skal være sånn mot meg når vårt vennskap startet så bra.

Mener dere det er mitt ansvar å ingnoerer , eller min samboers ansvar å ta det med henne??

Man kan desverre ikke gjøre så mye med at hun velger å oppføre seg kjølig, eller at hun har valgt å ikke like deg. Det er trist og leit, men hun høres ikke særlig hyggelig ut uansett.

Kansje det er noe som plager henne, noe hormonellt, at hun er gravid feks ol.

En svigerinne ble skikkelig bitch mot meg når hun var gravid. Vær som vanlig du, men ikke send meldinger, heller ring om du vil snakke med henne.

[Gjest 89-modell]

....

Endret 19. september 2016 av 89-modell

[AnonymBruker]

Ja, for svigermoren min liker meg jo.

bare synes familie er så viktig iopgmed at jeg ikke har så mange nærme igjen selv...

Jeg VIL hun skal like meg, og vil ikke hun skal være sånn mot meg når vårt vennskap startet så bra.

Mener dere det er mitt ansvar å ingnoerer , eller min samboers ansvar å ta det med henne??

Dette er ikke din samboer sitt ansvar, og man kan ikke tvinge noen til å være ens venner. Forstår heller ikke hvorfor du mener det er din samboer sitt ansvar, for du har jo bevist selv at han ikke hadde noe med deres vennskap å gjøre da du kritiserte han til henne. Av og til må man akseptere at man mister venner på veien, og siden dette er din svigerinne blir det litt mer slitsomt siden du må forholde deg til henne. Men du kan samtidig oppføre deg høflig når dere møtes, men ellers kan du ignorere henne. Hun viser med hele seg at hun ikke ønsker å være venner, og det må du lære deg å leve med uansett hvor sterkt du måtte ønske å være hennes venn. Men bland ikke inn resten av familien, for dette er mellom deg og henne. Du skal ikke sette de andre familiemedlemmene imellom der de eventuelt må velge side. Du skal akseptere at dere ikke er venner lengre, men oppføre dere høflig når dere møtes.

Om hun vil skrike hadet til dere, så kan dere fint bare gå uten å si noe eller gå inn igjen og si hadet på en hyggelig måte. Vis deg som en større person

[Gjest 89-modell]

Dette er ikke din samboer sitt ansvar, og man kan ikke tvinge noen til å være ens venner. Forstår heller ikke hvorfor du mener det er din samboer sitt ansvar, for du har jo bevist selv at han ikke hadde noe med deres vennskap å gjøre da du kritiserte han til henne. Av og til må man akseptere at man mister venner på veien, og siden dette er din svigerinne blir det litt mer slitsomt siden du må forholde deg til henne. Men du kan samtidig oppføre deg høflig når dere møtes, men ellers kan du ignorere henne. Hun viser med hele seg at hun ikke ønsker å være venner, og det må du lære deg å leve med uansett hvor sterkt du måtte ønske å være hennes venn. Men bland ikke inn resten av familien, for dette er mellom deg og henne. Du skal ikke sette de andre familiemedlemmene imellom der de eventuelt må velge side. Du skal akseptere at dere ikke er venner lengre, men oppføre dere høflig når dere møtes.

Om hun vil skrike hadet til dere, så kan dere fint bare gå uten å si noe eller gå inn igjen og si hadet på en hyggelig måte. Vis deg som en større person

Du misforsto litt der, hun som sa hadet til alle utennom oss, vi ble sittende lenger...

Jeg snakket ikke stygt om han heller, bare rådførte meg med hvordan jeg skulle takle ting, helt i begynnelsen av vårt forhold, men ikke lenger nå, ønsker ikke blande hun inn i det lenger heller...

Ønsker bare at hun skal snakke ordentlig til meg.

Si ordentlig hadet og behandle meg på lik linje som de andre.

Jeg er sammen med broren hennes og vil ikke at hun skal la være å snakke med han pga. meg.

Og uansett vil jeg bli inkludert.

Sammenhenger som at f.eks vi skal planlegge selskap for noen, da er det jo en selvfølge at jeg er med når hennes samboer er med, sånne ting.

Redd det blir et dilemma med fremtidlig familie osv.

[Quijote]

Jeg synes egentlig dere høres ganske slitsomme ut begge to.

Hvorfor er det så viktig at dere er venninner?

Jeg er ikke venninne med søstrene til kjæresten min. Vi sender ikke meldinger, eller henger sammen uten kjærester. Egentlig forholder vi oss bare til hverandre fordi jeg er en del av deres familie. Og jeg ser da ikke noe problem i det?

Man trenger ikke alltid være venn med alle.

Jeg tenker at du bare bør slutte og diskutere ting med henne. Det er ikke vits å sløse bort masse energi på et menneske som i bunn og grunn ikke er så veldig viktig.

Dessuten kommer det nok til å bedre seg etterhvert dersom du tar litt avstand du også. Men da i forhold til at dere kommer til å oppføre dere greit mot hverandre, ikke i forhold til at dere må være venninner.

[Gjest 89-modell]

Ja, kanskje jeg skal tenke sånn da.

Bare ønske om at vi kan besøke hverandre med familie osv i fremtiden...

[AnonymBruker]

Ja, kanskje jeg skal tenke sånn da.

Bare ønske om at vi kan besøke hverandre med familie osv i fremtiden...

Jeg er enig med hun over,

Det er i fremtiden, så prøv å ikke la det plage deg så mye. Kansje det hele vil ordne seg til da. Det tar jo lang tid å lage barn!

Men jeg forstår helt klart at det er sårende og vondt for deg å bli utelatt, men det aller verste du kan gjøre er å ikke inkludere deg selv i sosiale situasjoner - det kan godt være hun er misunnelig for ett eller annet. Vær deg selv og vær som vanlig, det er ikke din feil at hun er så rar og kjip ihvertfall.

-Lilly

[Gjest 89-modell]

Takk, for det :-)

[Gjest 89-modell]

Igår ringte hun til min SAMBOER og ikke meg for å si hun ville ha en periode UTEN KONTAKT, men hun ville GJERNE møte broren sin (altså min samboer).

Jeg snakket med uhn etterpå og hun mente jeg ikke ville snakke med henne, noe jeg faktisk ville.

Jeg spurte om grunn for at hun ikke ville snakke med meg, ingen grunn.

Hun mente hun ikke hadde klikket med meg fra første stund, SELV om hun drakk kaffe med meg osv...

Hun hadde bare prøvd å liksom være vennine med meg, men det er da ikke rart jeg blir forvirret heller når jeg tror det er realiteten at hun faktisk liker meg ? Blir helt overgitt av sånt her jeg altså..

På meldingene sist som jeg beskrev her så sa jeg jo at de bare måtte komme på besøk osv, uten svar også ringte hun etter å vært psykisk nedbrutt i en uke å sier vi ikke kan ha kontakt..

Hun skrek til meg når jeg spurte hvorfor hun ikke likte meg, for det hadde hun IKKE sagt.

Blir helt forvirret.

[Stinelin]

Av og til må man bare innse at man ikke kan være venner med alle. Jeg har ei svigerinne som veldig gjerne skal være sammen med oss hele tiden, og prøver alltid å bli tettere venninne enn jeg liker. Vi er forskjellige, hun sliter meg ut, og jeg trives med å ha henne på en armlengdes avstand. Jeg omgås dem som familie, og etterstreber å holde en god tone, men ikke noe mer.

Men det er jo ikke nødvendig å bli ufin da, hun høres litt vanskelig ut.

[Gjest 89-modell]

Hun sier u ikke vil omgås oss alene uten annen familie enda, jeg sier hva skal til for at vi skal det osv osv..

Og hun sier det vet jeg ikke, jeg vet ikke hvordan det blir i fremtiden osv osv... Dårlig gjort.. Hun gjør seg selv til sjef over alt..

Jeg VIL bare omgås greit, men hun har vært kjølig mot meg i nesten to år nå.

[AnonymBruker]

Hun sier u ikke vil omgås oss alene uten annen familie enda, jeg sier hva skal til for at vi skal det osv osv..

Og hun sier det vet jeg ikke, jeg vet ikke hvordan det blir i fremtiden osv osv... Dårlig gjort.. Hun gjør seg selv til sjef over alt..

Jeg VIL bare omgås greit, men hun har vært kjølig mot meg i nesten to år nå.

Åkei, du må slutte å "krype" Jeg vet du ikke gjør det, jeg vet at du bare øsnker å være venner, men det blir bare verre ved at du spør og gjør deg så ydmyk.

Vær litt tøff, det er HUN som taper på å være å ikke ville vær evenner med dere. Du høres jo hyggelig ut, men det gjør ikke hun! Gi slipp på henne, du kan ikke tvinge henne til å ønske å være sammen med dere.

[Gjest ai ai]

Hun sier u ikke vil omgås oss alene uten annen familie enda, jeg sier hva skal til for at vi skal det osv osv..

Og hun sier det vet jeg ikke, jeg vet ikke hvordan det blir i fremtiden osv osv... Dårlig gjort.. Hun gjør seg selv til sjef over alt..

Jeg VIL bare omgås greit, men hun har vært kjølig mot meg i nesten to år nå.

Jeg tror du skal slippe taket i dette, ikke spør henne mer om hvorfor ditt og hvorfor datt. Noen personer har man ikke kjemi med, og man omgås kun fordi man er i familien og noen ganger må det være greit. Det er ganske slitsomt med folk som ikke klarer å slippe, men må "gnage" og "gnage" hele tiden, beklager at jeg sier det på den måten men kanskje det er grunnen til at hun trenger en pause? Ta tiden til hjelp, snakk om andre ting når dere må møtes og prøv å ignorere enkelte ting. Jeg har en svigerinne som er verdensmester, som ikke klarer å glede seg på andres vegne men vi klarer å prate sammen. Jeg fokuserer på at hun og min bror har det fint sammen og at de har vært sammen lenge og det er det viktigste. Min andre bror har presentert oss for svigerinner etter svigerinner og har barn med flere av dem, jeg forholder meg til barna og har jo likt alle svigerinnene mine men knytter meg ikke til dem fordi jeg ikke vet hvor lenge det vil vare. Å være i familie kan noen ganger bety å svelge en del kameler, man er forskjellige personligheter og det må man nesten lære seg å leve med selv om det ikke er lett. Jeg bor laangt unna og ser mine familiemedlemmer sjelden og det merker jeg hjelper på

[Gjest 89-modell]

Nei altså,

et lite sammendrag her:

* Startet med at vi omgås i familie selskaper, avtalte å drikke kaffe mens jeg ventet på min samboer f.eks.. Da gikk vi på kaffe, har skjedd noen ganger..

* Fest med hennes venner hjemme hos min svigerfar uten han til stede.

* Vi var GODE venner etter min mening , jeg spurte henne om råd med teite ting jeg og min samboer kanskje kunne diskutere, eller sånn som venniner gjør, jeg FORSTÅR dette ble for nært, og jeg sluttet med det etter hun ba meg om dette. Hun ga sin mening og jeg tok dette som en aksept på at det var OK å spørre.

* Ting utviklet seg og hun begynte å bli kjørlig når hun var sammen med oss i familieselskaper, typisk sitte andre veier enn oss, la være å snakke til meg, snakke nedlatende til meg osv.

Eks: "Hvor skal du feire jul da?" Når man vet man feirer med sin samboer og at det er en selvfølge min samboer er med, og HUN VET DET. Andre reagerte også på det.

* Være nesten aggrediv når min samboer spøker med henne HOS OSS. Gå uten å si ordentlig hadet.

* Mange småting, men generelt merker jeg at hun ikke liker meg, og ettersom jeg tidlig fikk AKSEPT på vennskap og AKSEPT på å betro meg til personen reagerer jeg jo på det.

Jeg lurer jo på hvorfor ting har blitt sånn, og trenger svar på TING.

* Vi ble enige om å snakkes hyggelig i fam. selskaper osv.

* Se over.

* Hun ringer min samboer fordi hun tror jeg ikke vil snakke med henne, jeg ber han si jeg VIL det, og hun ringer igjen.

*Vi snakker og jeg gråter, hun gråter vel også..

* Hun sier hun ikke vet hvordan ting blir i fremtiden, jeg sier at det må da bli bra om jeg oppfører meg slik du VIL. Hun kan fremdeles ikke svare uten at jeg må mase ja, jeg måtte det.

*SKREK til meg når jeg sa at hun ikke hadde grunn til å mislike meg når jeg alltid prøver å være omgjengelig med hun , MEN sende meldinger etter selskaper når det er noe, noe som er dumt, må heller ringe.

*Har nok nebbet litt når hun har sagt tåpelige ting, men forklart etterpå på melding...

Som det med lungekreft: har nok sagt : du det vet vel jeg bedre.. (stille)...

Jaja, er et evig rot, hun er generelt KALD og jeg reagerer jo på det når ting var så greit.

Jeg lurer på hvordan ting blir i fremtiden...