Gjest House Skrevet 19. februar 2012 #1 Skrevet 19. februar 2012 Har registrert at enkelte er inne er eller har vært i forhold der den ene parten er en god del eldre og gikk inn i dette forholdet i relativt ung alder. Jeg tenker hovedsaklig på de som var 15-20 år og gikk inn i et forhold med en person som var 7-10-15 år eldre. Jeg leser her inne at det er veldig mange som mener dette er fyfy, at den yngste blir utnyttet, er et objekt for den eldste og kommer til å bli styrt i forholdet. Det er også veldig mange som ikke kan forstå hvorfor noen vil være i et forhold med noen som er såpass mye yngre da man er på forskjellige stadier i livet, umulig kan omgås hverandres venner og umulig kan ha ting til felles. Hvordan har dere som har vært i slike forhold opplevd slike og andre ting? Hva var positivt med aldersforskjellen og hva var negativt? Er det spesielle fallgruver man må være ekstra obs på om man går inn i et slikt forhold? Og er dere fortsatt sammen, har dere gjort det slutt på grunn av ting som har med aldersforskjellen å gjøre eller helt andre ting? Alle er selvsagt velkomne til å dele sine synspunkter, men vennligst ikke la dette bli en tråd der man bare må få frem at slike forhold ikke har livets rett og at den eldste er en syk pervo.
Gjest alille Skrevet 19. februar 2012 #2 Skrevet 19. februar 2012 Jeg ble sammen med min kjæreste da jeg var 20, han 35. Det er fem år siden. Det var aldri meningen at vi skulle ha et seriøst forhold, vi ville bare treffes og ha det gøy sammen (felles interesser ), jeg hadde aldri trodd det skulle bli noe seriøst. Men 5 år senere er det ganske seriøst, ja. Vi er på forskjellige stadier i livet, ja, men jeg ser på det som positivt. Når jeg er ferdigutdannet og klar for en spennende jobb vil han være mer fleksibel, fordi han med sin erfaring lettere kan skifte jobb og flytte etter meg. Han har ikke det samme behovet for en spennende karriere som meg. Han har 20 år med arbeidserfaring, og skulle vi få barn har han sagt at han gjerne er hjemme med barnet (gjerne til det blir 2 år), fordi han ikke trenger å bekymre seg like mye over hva en eventuell arbeidsgiver vil si. Jeg vil som nyutdannet ikke ha samme mulighet til å plutselig ta to år med permisjon, uten at det blir sett ned på. Han har også veldig mange gode erfaringer fra arbeidslivet som han deler med meg, så forskjellen i erfaring kan man se på som noe positivt! Det som er negativt: -noen reagerer negativt på aldersforskjellen (men det er sjelden) -sannsynligheten for at jeg må tilbringe store deler av pensjonisttiden min alene er ganske stor -hvis vi skal ha barn haster det litt, og jeg er ikke helt klart for det. Helt klart min største bekymring! -jeg kan fint være med hans venner, men når han er sammen med mine går det ikke like greit, særlig med tanke på at noen av mine venner er 4-5 år yngre enn meg igjen. I hverdagen preger ikke aldersforskjellen oss i det hele tatt. 1
Gjest House Skrevet 22. februar 2012 #3 Skrevet 22. februar 2012 Takker for bra innlegg. Drar denne opp igjen i et håp om å få flere erfaringer
Essie_ Skrevet 22. februar 2012 #4 Skrevet 22. februar 2012 (endret) Jeg er 24, kjæresten min er 38. Vi har vært sammen i 6 mnd, og enn så lenge går det kjempefint. Tenker ikke på aldersforskjellen i hverdagen. Han har naturligvis mer seksuell erfaring enn meg (ikke det at jeg var jomfru...), og det er deilig å ha en kjæreste som også har lært seg å tilfredsstille en jente - selv om dette selvfølgelig er individuelt, og har ikke kun med erfaring å gjøre. Mentalt føler jeg at vi matcher bra, og det føler han også. Generelt sett må jeg si at gutter på min egen alder er barnslige. Aldersforskjellen er noe negativ når det gjelder barn, er redd han blir en "gammel" far. Men enn så lenge er det ikke noe vi tenker på. Og som det nevnes over er sannsynligheten større enn hos jevnaldrende par for at han dør en del år før meg. Når vi er sammen med hans venner fungerer det veldig fint, kanskje fordi han har en del yngre venner. Mine venner syns han er en koselig fyr, men vi har ikke vært så mye sammen med dem ennå... Det handler kanskje om at mine venner ikke er så etablerte selv, og at vi ikke har for vane å invitere "med følge". Tror ikke han noen gang har hatt noen perverse baktanker rundt forholdet vårt, men kompisene hans har kommentert på fest at han er heldig. Jeg har også blitt spurt om jeg har noen single, søte, sykepleievenninner... Edit: kanskje ikke jeg var ung nok til å svare her..... Endret 22. februar 2012 av Anemsi 1
AnonymBruker Skrevet 22. februar 2012 #5 Skrevet 22. februar 2012 en av mine yngre venninner ble kjæreste med en som var 48 når hun selv var 22. riktig nok ser han ut som en gresk gud og er (veldig)langt sprekere enn den gjennomsnittlige 25åring, men det var ikke det hun falt for. nå har de 5 unger og vært sammen i 10 år og et lykkeligere par har jeg aldri sett. selv blir jeg vanligvis(burde kansje si alltid) tiltrukket av eldre, og hun jeg er hodestups forelsket i nå er 31 år eldre enn meg. 2
Gjest "gjest" Skrevet 22. februar 2012 #6 Skrevet 22. februar 2012 Fyrer over18 år som blir ilag med noen de må hente på ungdomsskolen er pedofile i boka mi. 1
RockyRose Skrevet 22. februar 2012 #7 Skrevet 22. februar 2012 Veninna mi var 13 og vart ilag med ein på 19. Det var skandalaust. Han var utro heile tida, behandla ho forferdeleg. Ho måtte lyge til foreldra kva ho skulle, og drog veninnene(oss) inn i det.. Han øydelag sjølvtilliten hennar og store delar av ungdomstida hennar, pga. eit dumt forhold som ho no angrar bittert på.
Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2012 #8 Skrevet 24. februar 2012 Veninna mi var 13 og vart ilag med ein på 19. Det var skandalaust. Han var utro heile tida, behandla ho forferdeleg. Ho måtte lyge til foreldra kva ho skulle, og drog veninnene(oss) inn i det.. Han øydelag sjølvtilliten hennar og store delar av ungdomstida hennar, pga. eit dumt forhold som ho no angrar bittert på. Dette hørtes iallfall ikke bra ut. Jeg er åpen for de fleste aldersforskjeller, men da kan ikke den ene parten være et lite barn. 13 år kan fortsatt bety barneskolen.. Har hun kommet seg videre eller sitter det fortsatt i? Hvor gammel er hun i dag? 1
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2012 #9 Skrevet 24. februar 2012 Har ikke erfaring med så stor aldersforskjell (som mann), men det bør gå fint dersom den yngste er 20+ vil jeg si.
AnonymBruker Skrevet 24. februar 2012 #10 Skrevet 24. februar 2012 Jeg var 18, han var 26. To år siden nå, og alt er fortsatt like bra som tidligere. Vi var alltid åpne om hvor vi var i livet. Iforhold til bosituasjon, studier osv. Han ble ferdig med sin master samtidig som jeg fullførte vgs. Han var jo da avhengig av å flytte dit han fikk jobb, noe som jeg alltid hadde vært innforstått med, men jeg hadde ingenting mot å flytte siden jeg også var ferdig og følte jeg ikke kunne utrette mer der jeg bodde, så da ble det til at vi flytta sammen når han fikk jobb. Begge har slektninger og venner som har godtatt det, uten en eneste negativ kommentar. Eneste negative for min del var overgangen fra å bo hjemme hos mamma og pappa til å bli mer selvstendig. Men jeg tror ikke jeg hadde greid det like bra uten ham. Det var vel nesten som å få et lite barn i hus i begynnelsen, men han var utrolig snill, hjelpsom og ikke minst tålmodig. Det viktigste er vel at begge er åpne om alt iforhold til hvor man står, hva man forventer å få ut av et forhold, og hvor langt man er villig til å "strekke seg".
Gjest Sobril Skrevet 24. februar 2012 #11 Skrevet 24. februar 2012 (endret) Jeg var bare femten-og-et-halvt da jeg ble sammen med en som var fire år eldre. Forholdet varte i 2 år. For det første kan jeg ikke fatte og begripe hva han ville med meg, og nå årevis etter setter jeg "slike" i et veldig dårlig lys. For det andre mister man mye av ungdomstiden. Det var ikke måte på hvor høyt han elsket meg osv. Ble rent latterlig hele opplegget. Endret 24. februar 2012 av Sobril
Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2012 #12 Skrevet 24. februar 2012 Har registrert at enkelte er inne er eller har vært i forhold der den ene parten er en god del eldre og gikk inn i dette forholdet i relativt ung alder. Jeg tenker hovedsaklig på de som var 15-20 år og gikk inn i et forhold med en person som var 7-10-15 år eldre. Jeg leser her inne at det er veldig mange som mener dette er fyfy, at den yngste blir utnyttet, er et objekt for den eldste og kommer til å bli styrt i forholdet. Det er også veldig mange som ikke kan forstå hvorfor noen vil være i et forhold med noen som er såpass mye yngre da man er på forskjellige stadier i livet, umulig kan omgås hverandres venner og umulig kan ha ting til felles. Hvordan har dere som har vært i slike forhold opplevd slike og andre ting? Hva var positivt med aldersforskjellen og hva var negativt? Er det spesielle fallgruver man må være ekstra obs på om man går inn i et slikt forhold? Og er dere fortsatt sammen, har dere gjort det slutt på grunn av ting som har med aldersforskjellen å gjøre eller helt andre ting? Alle er selvsagt velkomne til å dele sine synspunkter, men vennligst ikke la dette bli en tråd der man bare må få frem at slike forhold ikke har livets rett og at den eldste er en syk pervo. Vil råde deg til å ikke gjøre det. jeg var 18..han var... 39-40 angrer veldig mye, men må bare godta at jeg var ung og dum. med eldre menn blir det mer som en rollemodell. en framtid sammen er jo ikke heller veldig realistisk da han sansynligvis vil dø 30-40 år før deg. finn en på din egenalder +- 5-7år, mer sansynlig at dette forholde holder og dere kan dele fremtidsutsikter sammen og er på omtrent samme livsnivå.. slik at personen ikke blir en farsfigur. håper du tar mitt råd og ikke gjør det, du gjør deg selv en stor tjeneste. har gjort mye dumme ting, men dette angrer jeg mest på. ... min mening ijallefall
solch Skrevet 24. februar 2012 #13 Skrevet 24. februar 2012 Er en smule forelsket i en i begynnelsen av 30-årene. Jeg er 17. Selv om vi ikke er sammen eller noe har vi kjent hverandre en god stund nå, og kan avkrefte at jeg noen gang har blitt utnyttet og manipulert. Vi har overraskende mye til felles og storkoser oss i lag. Tror (og håper) han liker meg! Når jeg var 14 år var jeg sammen med en på 21. Varte ikke så alt for lenge da, mest fordi han hadde store alkoholproblemer og drev med stoff, noe som ofte gikk utover forholdet. Følte at jeg alltid var den eldste i forholdet faktisk.. Han var lille gutten min, som jeg alltid tok så godt vare på..
Gjest "gjest" Skrevet 24. februar 2012 #14 Skrevet 24. februar 2012 Solchs: fyrer som den der 30-åringen er ikke godt papir, hold deg unna. 2
Gjest Gjest Skrevet 24. februar 2012 #15 Skrevet 24. februar 2012 Er en smule forelsket i en i begynnelsen av 30-årene. Jeg er 17. Selv om vi ikke er sammen eller noe har vi kjent hverandre en god stund nå, og kan avkrefte at jeg noen gang har blitt utnyttet og manipulert. Vi har overraskende mye til felles og storkoser oss i lag. Tror (og håper) han liker meg! Herlig følelse når man har noe på gang med noen Stor aldersforskjell, men du er gammel nok til å vite hva du selv vil. Lykke til Solchs: fyrer som den der 30-åringen er ikke godt papir, hold deg unna. Har du ærlig talt ikke noe grunnlag for å uttale deg om. Det er snakk om én mann her, et individ, og eneste som kan få deg til å komme med en slik kommentar er trangsynthet og fordommer. 1
RockyRose Skrevet 24. februar 2012 #16 Skrevet 24. februar 2012 Dette hørtes iallfall ikke bra ut. Jeg er åpen for de fleste aldersforskjeller, men da kan ikke den ene parten være et lite barn. 13 år kan fortsatt bety barneskolen.. Har hun kommet seg videre eller sitter det fortsatt i? Hvor gammel er hun i dag? No er det heldigvis ikkje sånn i alle slike forhold, men ungdomstida blir uansett riven vekk frå ein vil eg tru.. Ho er 20 no, og har nettopp fått seg ny kjærast Men det har jammen tatt lang tid!
RockyRose Skrevet 24. februar 2012 #17 Skrevet 24. februar 2012 Har du ærlig talt ikke noe grunnlag for å uttale deg om. Det er snakk om én mann her, et individ, og eneste som kan få deg til å komme med en slik kommentar er trangsynthet og fordommer. Tja, er litt einig med Solch eigentleg. Dersom det hadde vore ein kvalitetsfyr som var vaksen i alder til å vere 30, ville han då funne seg ei på 17 år? Kanskje du er vaksen i alder, men... 1
Gjest "gjest" Skrevet 24. februar 2012 #18 Skrevet 24. februar 2012 Tja, er litt einig med Solch eigentleg. Dersom det hadde vore ein kvalitetsfyr som var vaksen i alder til å vere 30, ville han då funne seg ei på 17 år? Kanskje du er vaksen i alder, men... Er det ikke meg du er enig i?
Gjest Levitate Skrevet 24. februar 2012 #19 Skrevet 24. februar 2012 Jeg er i et forhold med en som er en god del år eldre enn meg. Grunnen til at jeg er sammen med en som er eldre enn meg, er fordi jeg ikke trives med de på min egen alder. Jeg har ingenting til felles med dem og er ikke tiltrukket av gutter på min egen alder. Har aldri vært seksuelt tiltrukket av dem på min egen alder heller. De jeg har vært tiltrukket av har alltid vært eldre, fra 4-5 år eldre til nesten 10 år eldre. Han jeg er sammen med nå er 6 år eldre. Har tidligere fått høre "han bruker deg" og "utnytter deg bare for sex", har også fått hørt den typiske kommentarer "det varer ikke lenge", men tror de har fått seg en liten støkk de som kom med slike beslutninger. Jeg og kjæresten min har det fantastisk sammen, og han sier nesten til meg hver dag at han overhodet ikke har tenkt til å gå ifra meg. Vi er svært glade i hverandre og har tenkt til å være sammen en god stund til. Å være sammen med en som er eldre og eventuelt har mer erfaring, gjør at forholdet kanskje kan gå bedre enn det hadde gjort med en på ens egen alder. Husker jeg var sammen med en på min egen alder, det forholdet gikk overhodet ikke bra. Det var egentlig ikke et forhold engang, for vi begge var så uerfarne og vi visste egentlig ikke hva vi drev med. Nå når jeg er sammen med en som er eldre enn meg, så vet jeg hva som skal gjøres og hva som er fy-fy, for å si det slik. Høres ut som jeg er 14-15 år gammel, men det er jeg da ikke. Jeg har iallefall bare funnet positive sider ved å være sammen med en som er eldre.
Chiquita Skrevet 24. februar 2012 #20 Skrevet 24. februar 2012 Var 16 da jeg fant min 26-åring. Hva han tenkte med på den tiden kan det ikke være stor tvil om, og jeg kunne aldri i verden vurdert å gå ti år ned i alder selv, da jeg var 26. Nå er jeg 30, og er faktisk sammen med denne «gamlingen» enda ;-) godt gift og har barn. I hverdagen vår har aldri aldersforskjellen vært merkbar
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå