Min manns eks har fått magekreft

[AnonymBruker]

Skriver som anynym nå siden dette er sensitivt. Min manns eks. (som vi begge har et godt forhold til) fikk i forrige uke konstatert magekreft etter måneder med sterke smerter. det var min mann som mer eller mindre tvangsfraktet henne til legen.

Hun og min mann har en felles datter på 10 år som nå naturlig nok ikke kan bo hjemme på fast basis i en god stund fremover så for å unngå å rive henne opp fra nærmiljøet har vi foreslått at hun kan bo hos oss og dermed være nær skolen sin, vennene sine og ikke minst sykehuset. Jenta er veltilpasset med mange venner, flink på skolen og har et godt nettverk rundt seg selv om hun nå selvsagt har det tøft. Vi har i samråd med hennes mor vært åpne om situasjonen og hva slags behandling/operasjoner hun må gjennomgå og hvorfor hun midlertidig må flytte hjemmefra så hun ikke skal gå å gruble på ting og ha følelsen av at vi holder ting hemmelig for henne.

Men problemet er jentas besteforeldre som mildt sagt lynforbanna over at de ikke får ha henne. For det første bor de over en time unna med bil så jenta må pendle og for det andre har jentas bestefar store drikkeproblemer, noe bestemoren glatter over så godt hun kan men som er godt kjent i hele slekta. Nå er det et evig mas med daglige telefoner, løfter om gaver til jenta mm. og vi ser at hun blir sliten av dette maset.

Noen råd til hvordan vi skal gripe dette an? Det siste vi trenger nå er mer bråk.

[AnonymBruker]

Samtalen med disse besteforeldrene, må sønn/datter ta. Dere som ikke er i familie med disse, må bare holde dere unna. Å blande seg inn i dette, vil bare gjøre vondt verre.

[AnonymBruker]

De vil jo aldri komme noe vei i en rettsak all den tid faren er inne i bildet og er en naturlig omsorgsperson.

Ikke bra at de er vrange i en slik situasjon når alt tyder på at dere samarbeider godt med barnemor og i tillegg bor i nærmiljøet.

[SmallTalk]

Så lenge barnet har en far som er villig og skikket til å ta ansvar på fulltid, jenta kan fortsette å bo i nærmiljøet sitt og å fortsette på den samme skolen, så vil ikke beteforeldrene ha nubbsjanse. Uansett så er dette en kamp moren må ta, ikke dere, og den bør hun ta så fort som mulig.

Lykke til! Håper det ordner seg for dere.

[Gjest Consensio]

Det kan hende at de er "vrange" fordi de nå føler at de kan miste sin datter og derfor vil ha barnebarnet hos seg som er så nære datteren deres som mulig.

Regner med at besteforeldrene er mormor og morfar da.

Tror det er best om moren til jenta tar seg en prat med foreldrene sine og setter foten ned.

At andre blandet seg inn tror jeg bare kan gjøre ting verre

[AnonymBruker]

Hennes far og mor må ordne opp med foreldrene hennes. Du skal selvfølgelig slippe å si noe på dette Datteren deres synes jeg også skal få ha noe å si. En ti åring vet godt hva hun ønsker.

[AnonymBruker]

Skriver som anynym nå siden dette er sensitivt. Min manns eks. (som vi begge har et godt forhold til) fikk i forrige uke konstatert magekreft etter måneder med sterke smerter. det var min mann som mer eller mindre tvangsfraktet henne til legen.

Hun og min mann har en felles datter på 10 år som nå naturlig nok ikke kan bo hjemme på fast basis i en god stund fremover så for å unngå å rive henne opp fra nærmiljøet har vi foreslått at hun kan bo hos oss og dermed være nær skolen sin, vennene sine og ikke minst sykehuset. Jenta er veltilpasset med mange venner, flink på skolen og har et godt nettverk rundt seg selv om hun nå selvsagt har det tøft. Vi har i samråd med hennes mor vært åpne om situasjonen og hva slags behandling/operasjoner hun må gjennomgå og hvorfor hun midlertidig må flytte hjemmefra så hun ikke skal gå å gruble på ting og ha følelsen av at vi holder ting hemmelig for henne.

Men problemet er jentas besteforeldre som mildt sagt lynforbanna over at de ikke får ha henne. For det første bor de over en time unna med bil så jenta må pendle og for det andre har jentas bestefar store drikkeproblemer, noe bestemoren glatter over så godt hun kan men som er godt kjent i hele slekta. Nå er det et evig mas med daglige telefoner, løfter om gaver til jenta mm. og vi ser at hun blir sliten av dette maset.

Noen råd til hvordan vi skal gripe dette an? Det siste vi trenger nå er mer bråk.

Om de er forbannet over at de ikke får ha jenta boende hos seg må moren og faren ta denne kampen, og aller helst moren om hun makter. Samvær med besteforeldrene bør jo kunne inngås. De er sikkert vant ha henne rundt seg og de er nok nå redd for å miste både sin datteren og sitt barnebarn.

[AnonymBruker]

Har ikke mye greie på slikt egwntlig, men er det ikke mest logisk at faren til jenta har henne? Besteforeldrene har vel ingen rett på henne? Og når bestefaren også har et drikkeproblem så vil jeg da tro at det er tryggest at hun er hos ts.

[Gjest Gjest]

Mora er ikke død ennå, hun blir sykemeldt, og sannsynlig skal hun vel ha stråling og cellegift før operasjon, hvis operasjon er aktuelt ? Mener bare at hun må få lov til å være så mye sammen med datteren som hun kan klare, slik at dere må vurdere nærmest fra dag til dag hvor jenta skal være. Morforeldrene treffer hun når hun er hos mora.

Hvis sykdommen er langtkommet, vil jo jenta etterhvert bli boende 100% hos dere. Vær snill og god mot morforeldrene, de er nok fullstendig ute av seg nå.

[SmallTalk]

Mora er ikke død ennå, hun blir sykemeldt, og sannsynlig skal hun vel ha stråling og cellegift før operasjon, hvis operasjon er aktuelt ? Mener bare at hun må få lov til å være så mye sammen med datteren som hun kan klare, slik at dere må vurdere nærmest fra dag til dag hvor jenta skal være. Morforeldrene treffer hun når hun er hos mora.

Hvis sykdommen er langtkommet, vil jo jenta etterhvert bli boende 100% hos dere. Vær snill og god mot morforeldrene, de er nok fullstendig ute av seg nå.

Da burde kanskje besteforeldrene starte med å være snille og hyggelige selv?

[AnonymBruker]

TS her, takk for innspill. Vi er begge fullstendig klar over at dette er en sak mellom far og hans eks. deres felles datter og hennes foreldre. Men datteren skal nå engang bo her, hun vet hvorfor hun ikke kan bo hos besteforeldrene og er klar over bestefars problemer med alkohol.

Dette er en fortvilet situasjon for hele familien og det siste vi har bruk for er krangling. Min mann foreslår at mamman hennes snakker rolig med sine foreldre selv. Tror kanskje det er best at de får høre det fra henne selv om hun nå er fryktelig syk.

[kaprifolen]

Hvorfor i all verden skulle det vært aktuelt at hun bodde hos besteforeldrene så lenge hun har en far?

[Gjest Gjest]

Da burde kanskje besteforeldrene starte med å være snille og hyggelige selv?

Hvor lett tror du det er, når barnet ditt (selv om hun er voksen) holder på å dø fra deg? TS og mannen kan takle situasjonen, dattera, mora og morforeldrene trenger all den støtte - og tålmodighet - de kan få!

[Gjest MorAase]

Hvor lett tror du det er, når barnet ditt (selv om hun er voksen) holder på å dø fra deg? TS og mannen kan takle situasjonen, dattera, mora og morforeldrene trenger all den støtte - og tålmodighet - de kan få!

Da bør kanskje morfaren være sitt ansvar bevisst og legge flaska på hylla?

[Sweet77]

Uff, for en j****g siruasjon...

TS, høres ut som det med hvor hun skal bo er en grei sak - både praktisk og juridisk. Foreldreretten er delt likt selv om den ene i utgangspunktet har omsorgsrett, så der kommer ingen andre noen vei om man er klar i sine tilbakemeldinger.

Men jeg tenker på jenta, og opplever at det kanskje er din største bekymring også. Hun er viktigere enn besteforeldrene i denne saken. Og det burde besteforeldrene forstå, ikke drive å ringe henne ned med pressmidler som løfter og gaver. Greit, de er redde, men det her er ganske egoistisk og lite gejnnomtenkt. Jenta må bli forferdelig sliten!

Som nevnt over, få mannen din til å snakke med dem, hvis moren ikke orker. I den samtalen tror jeg han eller hun må være helt klar på at om de skulle få jenta til å gi etter, så er det likevel ikke aktuelt, og forklare dem at de bare gjør henne enda tristere i en situasjon der hun trenger ro. Og fortelle dem at dere ønsker at de skal være like mye en del av hennes liv som de alltid har vært, at dere ser dem som verdifulle for henne. Prøv å appellere til medfølelsen med jenta, og ikke bare seg selv.

Gir det seg ikke innen kort tid tror jeg faktisk jeg ville satt en stopper for den ringingen, men på en pen måte så de forsto at det er helt opp til dem selv. Bare å slutte med å mase henne ut, så er det greit igjen.

Vet du prøver å unngå konflikt, men for meg ser det ut som den er der alt, og akkurat nå er den største taperen den stakkars jenta. Så spørsmålet er vel mer hvordan dere kan løse konflikten, uten at hun lider mer overlast enn hun allerede har gjort. Men for dere voksnes del ser det nesten ikke ut som dere kan unngå en konfrontasjon dersom ikke jenta skal fortsette å oppleve det hun gjør.

Hvem vet. Kanskje en sånn samtale vil få dem til å ta fornuften fangen, også. Så løser det seg jo.

[AnonymBruker]

Besteforeldrene er jo helt irrasjonelle her - og det finnes nok ingen god måte å løse det på ovenfor dem egentlig.

Dere kommer alle til å gi et svar de ikke vil ha, og de kommer til å bli misfornøyde med svaret.

Dere kan nesten ikke gjøre annet enn å holde fast ved avtalen, og svare de konsekvent at slik blir det.

Det er foreldrene som er hennes mor og far - ingen andre, og det er ikke naturlig at besteforeldre skal ta et omsorgsansvar. Dette er jo ikke naturlig selv om de ikke hadde hatt avhengighetsproblemer.

[Gjest Gjest]

Da bør kanskje morfaren være sitt ansvar bevisst og legge flaska på hylla?

Jo selvsagt, men her snakker vi vel antagelig om noen som ikke er helt oppegående, med dårlig gangsyn og lite omløp... Hjelper liksom ikke å henge seg opp i slike folk, man må jo prøve å være overbærende og holde ut, hele gjengen får jo noen vanskelige uker/måneder framover...

[Sophie-Ann]

Min første tanke her er at de er livredde for at de skal miste datteren sin for deretter miste kontakten med barnebarnet sitt. I sånne situasjoner handler man dessverre til tider irrasjonelt. De er sikkert dypt fortvilet over sin datters situasjon, og da er det lett å ta det ut på andre. Jeg forsvarer ikke måten de gjør det på, jeg sier bare at jeg kan forstå dem.

Her må mor og far sette seg ned og ta en alvorsprat med besteforeldrene. Fortelle dem at de ikke kommer til å miste kontakten, og forklare dem hvordan ting skal være fremover. Det er viktig at dere opprettholde kontakten, for både barnets del og for besteforeldrene, hvis dette ikke skulle få en god slutt. Gud forby, selvfølgelig.

Ønsker dere masse lykke til i en vanskelig situasjon.

[AnonymBruker]

Hvor lett tror du det er, når barnet ditt (selv om hun er voksen) holder på å dø fra deg? TS og mannen kan takle situasjonen, dattera, mora og morforeldrene trenger all den støtte - og tålmodighet - de kan få!

Nei det er jeg ikke enig i. Uansett hvor fælt man har det er det ingen unnskyldning for å oppføre seg dårlig og skape problemer. Og ja, jeg har selv opplevd kreft og det å miste noen. Nettopp fordi man er i en slik situasjon burde man se verdien av å ta vare på hverandre istedet for å slå seg vrang og skape kvalme.

[AnonymBruker]

Ts her igjen, min mann og hans ekskone har blitt enige om å ta en felles prat med jentas besteforeldre på sykehuset i morgen når de skal oppom på besøk. Jeg skal ikke være med for å markere at dette er deres business og ikke min.