Føler det er tabu å være kristen.........

[AnonymBruker]

Som jeg skriver i tittelen.......

Hvorfor skal en føle det som om det er tabu å være kristen og tro på Jesus?

Jeg har en tro, jeg misjonerer ikke, men jeg svarer ærlig og oppriktig på min tro hvis noen spør meg. Jeg er ikke helt ekstrem, jeg snuser og tar meg noen glass vin i ny og ne, men jeg har ei tro som jeg føler hjelper meg igjennom vanskelige dager og situasjoner...

[loraine]

Som jeg skriver i tittelen.......

Hvorfor skal en føle det som om det er tabu å være kristen og tro på Jesus?

Jeg har en tro, jeg misjonerer ikke, men jeg svarer ærlig og oppriktig på min tro hvis noen spør meg. Jeg er ikke helt ekstrem, jeg snuser og tar meg noen glass vin i ny og ne, men jeg har ei tro som jeg føler hjelper meg igjennom vanskelige dager og situasjoner...

Jeg er kristen selv, men ikke ekstrem. Føler at når jeg "ber til gud", er det som å bli 10 kilo lettere, føler meg litt tryggere.

De fleste bryr seg ikke, men skjønner folk kan rynke litt på nesen om man blir helt nonne.

[Kite]

Jeg og

[Gjest hogwash]

Jeg oppfatter det på ingen måte som tabu å være religiøs i Norge.

Dog, jeg gjør mine tanker om dem som danner sitt verdenssyn uten å kunne komme med en rasjonell begrunnelse.

[skruf]

Jeg krysset av på anonym bruker i ren feighet.......men det er jeg som startet emnet........

Føler bare det er så vanskelig av og til, og folk er full av fordommer! Min mann og hans familie er kristne (pinsevenner), min mor og to av mine søsken har meldt seg ut av statskirken.

Jeg tok et valg i fjor, og døpte meg i pinsemenigheten.

Det er så godt å be og få utløp for sine tanker og vanskeligheter!

[skruf]

Jeg dro til Uganda ifjor med mange forskjellige mennesker, både troende og ikke-troende. Målet var ikke å "frelse verden", men rett og slett å gjøre en innsats. Opplevelsen av å være på barnehjem, skoler, fengsler, stasjon for hiv og aids-syke kvinner og barn var så sterk! Som tidligere skrevet så misjonerte vi ikke, men gjorde en innsats for å bedre levevilkårene der vi var.......

[Gjest SemperFi]

Jeg er ikke kristen selv.

Har ingen religion, men tror på mennesket og at det finnes en godhet i mennesket.

Mine fleste venner er kristne, jeg deltar ofte på f.eks KRIK treninger og ble med i dag på kristen "hangout" der vi spilte Alias, scrabble, biljard, airhocky, etc.

Jeg sitter med et godt inntrykk av de kristne menneskene jeg har møtt og blitt kjent med, virkelig gode folk.

[AnonymBruker]

Jeg tror tabuet ligger i at folk som ikke er kristne selv, ser på det som overtro. Og dermed stempler troende som naive/dumme. Jeg har møtt MYE fordommer selv, så mye at jeg nå faktisk kvier meg for å svare ærlig på spørsmålet om jeg er kristen. Jeg føler rett og slett at folk ikke tar meg seriøst etter at jeg har svart "ja" på det spørsmålet.

[Conuren]

Jeg skjønner hva du mener, samtidig så er det mye lettere å si "jeg er kristen" enn en at en tilhører hvilken som helst annen religion, særlig islam.

Hvorfor det skal være sånn? Aner ikke. Det er helt teit, men jeg kan forstå hvordan det har blitt sånn likevel. Selv om mange kristne lever i fred med sin tro så er det en del der ute som dømmer og skal prakke på andre en tro og da skjønner jeg godt at ikke-kristne får fordommer.

[skruf]

Jeg tror på at Gud ga mennesket sin frie vilje. Jeg tror på godhet, samhold og nestekjærlighet. Jeg tror på at Gud ikke er en dømmende Gud, men en tilgivende Gud. Jeg tror på en kjærlig Gud. På mennesket og samholdet.........

[AnonymBruker]

Jeg skal forklare hvorfor jeg ofte har fordommer mot kristne:

Dere tilber en gud som er oppdiktet av primitive stammer i midtøsten for flere tusen år siden. Selvsagt skal ikke alder og geografi ha noe å si om hvorvidt guden er "sann" eller ikke... Men jeg vil gjerne peke ut hvorfor jeg ikke har respekt for denne religionen.

Har du lest gamle testamentet? Første og andre mosebok strider imot all moderne vitenskap, men har merket at kristne nå tolker disse historiene som "metaforiske", selv om Jesus selv snakket om dem som virkelige hendelser.

Så la oss skyve bort den historiske upåliteligheten, og se på etikken heller.

Har du sett lovene denne guden påla folket?

- Dødsstraff for homofili (3. mosebok 20:13)

- Hvis en jomfru blir voldtatt må hun gifte seg med overgriperen (3. mosebok 22:28)

- Detaljerte beskrivelser om behandling av slaver, salg av din egen datter, etc. (2. mosebok kapittel 21)

Gamle testamentet er full av slike grusomme lover.

Og Gud selv blir beskrevet som et brutalt vesen som får det stakkars folket sitt til å utføre forferdelige handlinger (massedrap på landsbyer, utrydding av folkeslag). Han utfører slike handlinger selv også... bare se på syndefloden, er det virkelig en fin historie? En gud som drukner tusenvis av mennesker og dyr fordi han ikke var helt fornøyd med skaperverket sitt? Det er absolutt ingenting vakkert eller lærerikt med denne historien, eller noen av de andre historiene (sanne eller ei) i mosebøkene.

Jeg vet at kristne ikke er glad i at vi snakker om gamle testamentet - den boken er jo ikke helt relevant, er den? Jeg var kristen selv en gang i tiden, og det var først da jeg leste gamle testamentet at jeg begynte å sette spørsmålstegn ved troen min. Og jeg vet at mange kristne unngår disse skriftene i frykt for å rokke ved sin egen tro. Tingen er den at gamle testamentet ikke er irrelevant for kristne.

Gamle testamentets gud er Jesu gud. Jesus henviser til gamle testamentet gjennom hele sin misjonering. I alle fire evangeliene finner man sitater fra Jesus der han kaller mosebøkene for Guds ord. Disse grusomme bøkene er GUDS ORD, ifølge Jesus. (Jeg kan ikke understreke det nok.)

Men jeg trenger ikke en gang å gå til gamle testamentet for å finne ut at Jahve er ond.

Jo, Jesus sier noen fine ting, ting som man forventer at en god Gud skal si (elsk din neste som deg selv, elsk dine fiender, vend det andre kinnet til, gi dine jordiske eiendeler til de fattige, etc.), og dette er vel og bra, dog slikt er moralske selvfølger for oss i den moderne verden.

Fjern disse fine og rosenrøde versene, som forresten utgjør en veldig liten del av det nye testamentet, så sitter du igjen med dette budskapet:

- Alle mennesker er født med synd (arvet Adams synd), og lever i synd hele livet

- Ingen syndere kan arve Guds rike, så Gud skaper et sted hvor syndere vil bli dømt til å tilbringe evigheten i, et sted med evig tortur og pine

- Gud lar ett menneske bli pint for at menneskehetens synder skal bli tilgitt

- Et menneskes synd blir kun tilgitt dersom han/hun tror på dette budskapet

Vær så snill og reflektér over dette. Gud skaper Helvete, et sted hvor han sender ugudelige til å bli brent TIL EVIG TID. Det er ikke de onde som blir straffet; selv det snilleste menneske vil bli straffet dersom han/hun ikke tror på Jesus, for tro er eneste vei til frelse. Jeg synes ikke selv de ondeste mennesker fortjener ikke evig pine... en evighet er veldig lenge.

Og at tro er eneste kriterium for frelse?

Din tro er resultatet av omstendigheter du selv ikke har noen kontroll over. Ytre omstendigheter som samfunn og familie, er det mest avgjørende sterkest når det gjelder en persons tro. En som vokser opp i jungelen i Afrika vil tro på den lokale folkereligionen. En som vokser opp i Midtøsten vil sannsynligvis tro på islam... det er indoktrinering fra barndommen av, noe som har ekstremt vanskelig for å prelle av. Mange av disse vil ikke engang bli eksponert for det kristne budskap, og om de så gjør det har de blitt programmert til å slå det fra seg.

En person kan, i de fleste tilfeller, ikke selv stå ansvarlig for den troen de har. Likevel er det DETTE som er Guds kriterium for å avgjøre hvor et menneske skal tilbringe evigheten.

Dette er Jesu lære.

Om så det fantes grunner til å tro at denne guden eksisterte... er det en gud du ønsker skal eksistere? Er det en gud du ville tilbedt?

At voksne mennesker, i vår tid og i vår del av verden, virkelig kan tro på disse historiene... og attpåtil forventer å bli respektert for det...

Dette ble et litt langt innlegg. Jeg prioriterte å bruke min tid på dette, for jeg synes det er et utrolig viktig emne. Det er ikke sånn at jeg synes det er gøy å sitte her og kritisere, eller at jeg synes det er morende å såre folk.

Å angripe en persons religion, er å angripe den ene tingen en person ofte har bygget hele sitt liv på. Hele sitt virkelighetsbilde, all mening og alle verdier.

Selv om jeg risikerer å såre noen, synes jeg absolutt det er verdt det. Jeg ønsker kun å opplyse. Jeg ønsker dem som er troende (og gjerne ikke-troende også) til å faktisk utforske sin egen religion. Les Bibelen, både det nye OG det gamle testamentet... og prøv å lese hva som faktisk står der, og ikke kun det du selv ønsker å se.

Det er vondt å gå fra det mest kostbare man har i livet. Man går inn i en fase uten håp og mening. Men jeg lover, jeg GARANTERER at livet ditt etter hvert blir rikere enn det noen gang har vært.

Jeg lover at virkeligheten blir vakrere enn noen gang.

Jeg lover at livet blir mer verdifullt enn noen gang.

[Gjest gurimalla]

Jeg dro til Uganda ifjor med mange forskjellige mennesker, både troende og ikke-troende. Målet var ikke å "frelse verden", men rett og slett å gjøre en innsats. Opplevelsen av å være på barnehjem, skoler, fengsler, stasjon for hiv og aids-syke kvinner og barn var så sterk! Som tidligere skrevet så misjonerte vi ikke, men gjorde en innsats for å bedre levevilkårene der vi var.......

Hva har dette med at du er kristen å gjøre. Reise til Uganda og hjelpe mennesker gjør da både kristne og ikke kristne. Tror du at din opplevelse var sterkere?

[Sweet77]

En del kristne greier ikke la være å utrrykke sin misnøye med "ukristen" oppførsel, eller å motstå fristelsen til å fremstå som bedre, nærmest i enhver sosial sammenheng. Litt demonstrativt, nesten.

Dette blir litt latterlig for oss som ikke tror på dette. Litt som at det å ha en oppskrift på livet er en enkel greie som er lett å ty til, det å følge den avgjør om du er venner med det store alt eller ikke, og gir deg rett til å dømme. Istedenfor å tenke selv.

Ødelegger en god del for de som ikke har denne holdningen, men er kristne på et personlig og mer ydmykt plan der de finner sin trøst, men ikke ser sin egen tro som den eneste rette og derfor heller ikke dømmer. Selv om en slik holdning hos en kristen i utgangspunktet er en selvmotsigelse, all den tid kristendommen baserer seg på å være den eneste sannhet.

Vel, det var mine observasjoner ift ditt spørsmål.

[AnonymBruker]

Jeg skal forklare hvorfor jeg ofte har fordommer mot kristne:

Dere tilber en gud som er oppdiktet av primitive stammer i midtøsten for flere tusen år siden. Selvsagt skal ikke alder og geografi ha noe å si om hvorvidt guden er "sann" eller ikke... Men jeg vil gjerne peke ut hvorfor jeg ikke har respekt for denne religionen.

Har du lest gamle testamentet? Første og andre mosebok strider imot all moderne vitenskap, men har merket at kristne nå tolker disse historiene som "metaforiske", selv om Jesus selv snakket om dem som virkelige hendelser.

Så la oss skyve bort den historiske upåliteligheten, og se på etikken heller.

Har du sett lovene denne guden påla folket?

- Dødsstraff for homofili (3. mosebok 20:13)

- Hvis en jomfru blir voldtatt må hun gifte seg med overgriperen (3. mosebok 22:28)

- Detaljerte beskrivelser om behandling av slaver, salg av din egen datter, etc. (2. mosebok kapittel 21)

Gamle testamentet er full av slike grusomme lover.

Og Gud selv blir beskrevet som et brutalt vesen som får det stakkars folket sitt til å utføre forferdelige handlinger (massedrap på landsbyer, utrydding av folkeslag). Han utfører slike handlinger selv også... bare se på syndefloden, er det virkelig en fin historie? En gud som drukner tusenvis av mennesker og dyr fordi han ikke var helt fornøyd med skaperverket sitt? Det er absolutt ingenting vakkert eller lærerikt med denne historien, eller noen av de andre historiene (sanne eller ei) i mosebøkene.

Jeg vet at kristne ikke er glad i at vi snakker om gamle testamentet - den boken er jo ikke helt relevant, er den? Jeg var kristen selv en gang i tiden, og det var først da jeg leste gamle testamentet at jeg begynte å sette spørsmålstegn ved troen min. Og jeg vet at mange kristne unngår disse skriftene i frykt for å rokke ved sin egen tro. Tingen er den at gamle testamentet ikke er irrelevant for kristne.

Gamle testamentets gud er Jesu gud. Jesus henviser til gamle testamentet gjennom hele sin misjonering. I alle fire evangeliene finner man sitater fra Jesus der han kaller mosebøkene for Guds ord. Disse grusomme bøkene er GUDS ORD, ifølge Jesus. (Jeg kan ikke understreke det nok.)

Men jeg trenger ikke en gang å gå til gamle testamentet for å finne ut at Jahve er ond.

Jo, Jesus sier noen fine ting, ting som man forventer at en god Gud skal si (elsk din neste som deg selv, elsk dine fiender, vend det andre kinnet til, gi dine jordiske eiendeler til de fattige, etc.), og dette er vel og bra, dog slikt er moralske selvfølger for oss i den moderne verden.

Fjern disse fine og rosenrøde versene, som forresten utgjør en veldig liten del av det nye testamentet, så sitter du igjen med dette budskapet:

- Alle mennesker er født med synd (arvet Adams synd), og lever i synd hele livet

- Ingen syndere kan arve Guds rike, så Gud skaper et sted hvor syndere vil bli dømt til å tilbringe evigheten i, et sted med evig tortur og pine

- Gud lar ett menneske bli pint for at menneskehetens synder skal bli tilgitt

- Et menneskes synd blir kun tilgitt dersom han/hun tror på dette budskapet

Vær så snill og reflektér over dette. Gud skaper Helvete, et sted hvor han sender ugudelige til å bli brent TIL EVIG TID. Det er ikke de onde som blir straffet; selv det snilleste menneske vil bli straffet dersom han/hun ikke tror på Jesus, for tro er eneste vei til frelse. Jeg synes ikke selv de ondeste mennesker fortjener ikke evig pine... en evighet er veldig lenge.

Og at tro er eneste kriterium for frelse?

Din tro er resultatet av omstendigheter du selv ikke har noen kontroll over. Ytre omstendigheter som samfunn og familie, er det mest avgjørende sterkest når det gjelder en persons tro. En som vokser opp i jungelen i Afrika vil tro på den lokale folkereligionen. En som vokser opp i Midtøsten vil sannsynligvis tro på islam... det er indoktrinering fra barndommen av, noe som har ekstremt vanskelig for å prelle av. Mange av disse vil ikke engang bli eksponert for det kristne budskap, og om de så gjør det har de blitt programmert til å slå det fra seg.

En person kan, i de fleste tilfeller, ikke selv stå ansvarlig for den troen de har. Likevel er det DETTE som er Guds kriterium for å avgjøre hvor et menneske skal tilbringe evigheten.

Dette er Jesu lære.

Om så det fantes grunner til å tro at denne guden eksisterte... er det en gud du ønsker skal eksistere? Er det en gud du ville tilbedt?

At voksne mennesker, i vår tid og i vår del av verden, virkelig kan tro på disse historiene... og attpåtil forventer å bli respektert for det...

Dette ble et litt langt innlegg. Jeg prioriterte å bruke min tid på dette, for jeg synes det er et utrolig viktig emne. Det er ikke sånn at jeg synes det er gøy å sitte her og kritisere, eller at jeg synes det er morende å såre folk.

Å angripe en persons religion, er å angripe den ene tingen en person ofte har bygget hele sitt liv på. Hele sitt virkelighetsbilde, all mening og alle verdier.

Selv om jeg risikerer å såre noen, synes jeg absolutt det er verdt det. Jeg ønsker kun å opplyse. Jeg ønsker dem som er troende (og gjerne ikke-troende også) til å faktisk utforske sin egen religion. Les Bibelen, både det nye OG det gamle testamentet... og prøv å lese hva som faktisk står der, og ikke kun det du selv ønsker å se.

Det er vondt å gå fra det mest kostbare man har i livet. Man går inn i en fase uten håp og mening. Men jeg lover, jeg GARANTERER at livet ditt etter hvert blir rikere enn det noen gang har vært.

Jeg lover at virkeligheten blir vakrere enn noen gang.

Jeg lover at livet blir mer verdifullt enn noen gang.

Standard undervurdering av kristne (og andre med en personlig tro). Hele innlegget ditt oser av elendig teologisk,bibelsk og historisk forståelse. Det er vannvittig irriterende. Innlegget ditt er alt for langt til at jeg gidder å kommentere alt, kg er for meg et "lettbeint" diskusjonforum og jeg har ikke planer om å sitte her hele kvelden. Jeg foretrekker å diskutere slike temaer muntlig.

[Gjest loren]

Jeg er kristen. Det har jeg ingen problemer med å fortelle de som spør. Men jeg misjonerer ikke og synes ikke min religion har noen betydning i de aller fleste sammenhenger.

[Gjest hogwash]

Standard undervurdering av kristne (og andre med en personlig tro). Hele innlegget ditt oser av elendig teologisk,bibelsk og historisk forståelse. Det er vannvittig irriterende. Innlegget ditt er alt for langt til at jeg gidder å kommentere alt, kg er for meg et "lettbeint" diskusjonforum og jeg har ikke planer om å sitte her hele kvelden. Jeg foretrekker å diskutere slike temaer muntlig.

"Du tar feil, men jeg gidder ikke underbygge det."

[Gjest UngKalven]

Jeg tror ikke tabu er rette ordet å bruke. Slik jeg opplever det er det allmenne synet på kristendommen at det er den religion vi har, men det er nesten ingen velger å "bruke" den. Så da tenker man: Hvorfor er ingen kristne? De er jo døpt, men de bryr seg ikke? Hva er galt med denne religionen liksom. Selv om man ikke synes det er noe galt, men bare positivt, vil man kanskje ikke snakke om at man er kristen fordi så mange andre har forkastet sin egen kristendom.

[AnonymBruker]

"Du tar feil, men jeg gidder ikke underbygge det."

Vi kan godt ta en diskusjon over en kaffe? Har du lyst? Å sitte hele kvelden foran kg å skrive "wall of text" innlegg? Nei det gidder jeg faktisk ikke. Argumentene hans har jeg hørt mange ganger før. Mangel på kontekst både historisk og teologisk + vanlig, standard beskyldninger om at kristne er dumme, hjerevaskede osv. Blir bare irritert.

[Gjest hogwash]

Vi kan godt ta en diskusjon over en kaffe? Har du lyst? Å sitte hele kvelden foran kg å skrive "wall of text" innlegg? Nei det gidder jeg faktisk ikke. Argumentene hans har jeg hørt mange ganger før. Mangel på kontekst både historisk og teologisk + vanlig, standard beskyldninger om at kristne er dumme, hjerevaskede osv. Blir bare irritert.

Gjerne det, dog orker jeg ikke flytte meg langt isåfall

Ang. skriftlig vs. muntlig synes jeg ofte skriftlig kommunikasjon funker best. Er lettere å få underbygget påstander med fakta og jeg får betenkningstid hvis jeg faktisk har litt mer å si enn i mitt forrige innlegg.

[AnonymBruker]

Vi kan godt ta en diskusjon over en kaffe? Har du lyst? Å sitte hele kvelden foran kg å skrive "wall of text" innlegg? Nei det gidder jeg faktisk ikke. Argumentene hans har jeg hørt mange ganger før. Mangel på kontekst både historisk og teologisk + vanlig, standard beskyldninger om at kristne er dumme, hjerevaskede osv. Blir bare irritert.

Hvorfor tør/klarer du ikke å peke ut de "åpenbare" feilene i innlegget?

"Jeg gidder ikke, men jeg gidder å skrive dette innlegget angående min mangel på gidd... og så komme med et par påstander uten noe som helst for å støtte dem, for DET gidder jeg ikke (her)"

Hvilke tre tullinger som har gitt deg pluss aner jeg ikke. Kanskje kaffeelskere. Din oppførsel er noe av det barnsligste og teiteste jeg har vært vitne til på dette forumet.