Ekteskap blant unge

[AnonymBruker]

Nei, men det er et veldig vanlig løfte å gi. Dessuten, hva er vitsen med å gå inn i et ekteskap, hvis man har en holdning som sier "hvis det ikke går, så kan vi jo bare skille oss"? Hvis man gifter seg utelukkende for det juridiske, kan man like gjerne bare inngå en samboeravtale.

Planer om adopsjon kan også være en grunn til at noen velger å gifte seg, og ikke bare være samboere.

[Gjøa]

Bry seg og bry seg. Jeg syns vel bare litt synd på dem. Svært få er modne nok så tidlig. De fleste kjenner ikke seg selv godt nok (selv om de kanskje tror det) og 20-årene er fortsatt en periode man utvikler seg mye. Mange vokser fra hverandre, både kjærester og venner. Hvis man som 19-åring tror at forholdet man gikk inn i som 13-15-åring kommer til å vare livet ut (kanskje det første ”ordentlige” forholdet man har hatt), så er man vel litt naiv.

Min erfaring er at de forhold man inngår i 15-16-års alderen fort tar slutt når man kommer i 20-åra og/eller flytter sammen. Så jeg skjønner vel ikke helt vitsen med å gifte seg så tidlig, og er nok litt negativ når jeg hører om slike ekteskap fordi jeg har til gode å se ungdomsforhold funke i lengden. Men hvis dere tar like lett på skilsmisse som på ekteskap, så hvorfor ikke? Vi får snakkes igjen om 10 år.

[avenue]

Innlegg 15. Når jeg sier min oppfatning av hva man skal bruke 20årene til, så har jeg ikke på noe tidspunkt referert til (eller tenkt) på festing og utagering. Så der legger du ord i munnen på meg. Det samme gjelder modenhet, selvfølgelig varierer det fra person til person.

Min oppfatning av hva man bruker 20årene til er å utvikle seg ferdig, moderere holdninger og forventniger, oppleve ulike ting, utdanne seg osv. Dette kan man fint gjøre i et fast forhold, men det kan hende man vokser i ulike retninger. Alderen spiller dog faktisk litt innpå modenhet i forhold til at hjernen ikke er fullstendig vokst sammen og ferdig utviklet.

Jeg forholder meg til at ekteskap er en bindnende kontrakt, selvfølgelig kan man skille seg. Men jeg mener at man ikke går inn i det med den forventningen (at man skal skille seg), men at man ikke som 17-18-19-20åring har de beste forutsetningene for å vurdere dette. MEN det finnes unntak.

(Til syvende og sist er det DU som må ta valg som passer for deg og ditt liv, og da spiller det ingen rolle hva andre synes. Derimot har andre råd og innspill basert på egne erfaringer, livserfaringer og vurderinger de gjør utifra egne tanker og prinsipper.)

[AnonymBruker]

Ts her

Nå skal ikke jeg komme her og slenge mine 27 år i bordet og rope høylytt om hva dere må og ikke altså, det finnes de her inne med flere år på ræva med både mer og mindre innsikt enn meg.

Jeg er ikke gift, men har vært i et par langvarige (eller langtekkelige ) forhold.

På et tidspunkt i begge forholdene har både jeg og partner følt for giftemål.

Økonomien og mye annet har såklart vært på plass, ser du skriver om økonomi, godt dere er såpass oppegående

Uansett, jeg er i dag glad jeg har klart å holde meg "ringri" så lang, har forsåvidt nok med de ringene jeg har rundt vomma...

Fra 20 år til dit jeg er i dag har jeg fått en vanvittig innsikt og vokst mye kontra hva jeg hadde trodd.

Dersom dere kan klare å holde dere ugifte i noen år til så vil ting enten føles mye mer riktig da, eller i verste fall blir det ikke så mye papirarbeid da dere går fra hverandre.

Håper jeg gjorde meg forstått, lykke til videre

Veldig bra skrevet! Jeg forstår selvfølgelig tankegangen din, og tankegangen til så mange andre når man ser at unge vil gifte seg. Men jeg vil fremdeles bare framheve at dette er ikke et valg man tar lett på selv om man er ung. Jeg tar i alle fall ikke lett på det. Det gjør ikke min samboer heller.

[Meridian]

Det er opp til hver enkelt når de vil gifte seg.

Noen møter noen tidlig i livet og føler seg gifteklare allerede når de er 19, mens andre møter noen senere i livet, og har mer livserfaringen og vet mer hva de går til.

Jeg kjenner et par som møttes da de var 25, og de var gift da de var 26. De er fortsatt sammen og like lykkelige 10 år senere.

Om dere føler det er rett, så skal dere hoppe i det. Hva er det værste som kan skje? At dere skiller dere?

Da har dere iallfall den erfaringen, og om dere holder ut 20-årene, så er det bare bra - for husk på at mange gjennomgår en forandring når de er mellom 23-27 et sted. Derfor anbefaler man mange med å vente..

Med alderen kommer erfaringer.

En 30-åring har erfart noe som ikke en 20-åring eller 25-åring har erfart enda, og da tenker jeg ikke på forhold eller giftermål, men livserfaring.

Og husk på at når man nærmer seg midten av 20-årene så begynner man å forandre seg, så det er vel derfor mange mener at man må vente med å gifte seg til etter 25(ca.).

PS: Jeg er selv 30, og jeg forandret meg veldig fra jeg var 27 til jeg ble 30. Jeg fikk litt mer innsikt i ting, jeg fant ut litt mer hva jeg ville, jeg ble litt mer sikker og trygg på meg selv.

Ikke at jeg vet bedre enn de som er yngre enn meg, men jeg forstår ting veldig godt. Det gjorde jeg ikke da jeg var i begynnelsen av 20-årene, for å si det sånn

I begynnelsen av 20-årene er de fleste mest opptatt av utseende, og velger partner utifra det, men med årene ser man mer på det indre, for man forstår at man må jo kunne kommunisere bra sammen resten av livet

.

De som er 35 og 40 har enda mer livserfaring enn meg. Og de som er eldre enn de igjen har enda mer livserfaring.

Da kan dere tenke dere til at de på 80 er veldig vise på den fronten.

Endret 19. februar 2012 av Bølle

[Gjest Badabing]

Man forandrer seg veldig mye som person frem til man blir omtrent 25. Først da er impulskontroll osv ferdig utviklet. Synes derfor det er for tidlig å gifte seg før det, selv om det sikkert finnes enkelte tilfeller der det går fint å gifte seg før.

[Anglofil]

Jeg ser i grunn ikke hva som er problemet. Hvis det føles riktig spiller det ingen rolle hva andre måtte mene. De som trekker frem det at man fremdeles er i utvikling, så er man strengt tatt det frem til man er ca 25 år, og jeg tenker at forhold og ekteskap kan være en del av denne utviklingen. Jeg giftet meg da jeg var 24 år (fylte 25 år), så jeg var ikke så veldig ung, men yngre enn mange av de jeg kjenner som har giftet seg.

Og klart jeg har utviklet meg i de årene vi har vært sammen (vi ble sammen da jeg var 21, året jeg fylte 22), men samtidig, vi har utviklet oss sammen, min mann og jeg, og jeg ser det som en naturlig del av livet. Det vil alltid skje forandringer i ens liv, uansett hvor mye erfaring man har fra før, "hva om" eller "hvis om" ser jeg ingen vits i å spekulere i, livet går sin gang, og jeg velger heller å leve livet framfor å vente til tiden er "rett". Antagelig vil det aldri være et "perfekt" tidspunkt uansett.

Mvh Yvonne

[Husmus@]

Jeg forstår ikke helt hvorfor det haster med å gifte seg når man er 19. Man har da all verdens tid til det senere, om det er meningen at forholdet skal vare, og i den alderen vet man ikke så mye om det, enda, selv om man har vært sammen i flere år. I 20 årene, mot 30-årene utvikler hjernen seg så mye at man ofte kan forandre seg totalt, selv om man ikke tror det.

Ville absolutt drøyet bryllup noen år, til dere ser om dere utvikler dere i samme retning.

[Gjest Badabing]

Dessverre er det ikke alltid man utvikler seg sammen. Jeg hadde det veldig bra med eksen, til vi begynte å forandre oss i hver vår retning. Det virket veldig lurt å gifte seg da vi var 22, men heldigvis gjorde vi ikke det.

Hvorfor haster det sånn?

[Anna Svingtrapp]

Jeg fyller snart 24, men føler meg fortsatt for ung til å gifte meg. Har vært sammen med kjæresten siden jeg var 17, og samboere siden jeg var 19. Føler at f.eks. foreldrene mine ville ment at jeg gifter meg for ung om jeg skulle gjort det nå. Men de giftet seg når de var 22, så jeg vet ikke hvorfor jeg tror det...

Å gifte seg som 19-åring synes jeg er ungt, men det kan jo selvsagt gå bra. Dersom man vil være sammen hele livet, hvorfor haster det? Og ja, jeg mener at ekteskap innebærer at man planlegger å være gift resten av livet. Hvorfor gifte seg om man allerede planlegger skilsmissen?

[Aspera]

To av de viktigste tingene for å få et forhold til å fungere er kommunikasjon og selvinnsikt. Dette er dessverre ikke noe man automatisk lærer med alderen, men ofte er det lettere.

Alle forandrer seg gjennom livet, men dette skjer ikke bare over natta. Med god kommunikasjon og viten om at man kan kontrollere sine egne følelser går det fint an å styre forholdet nærmere hverandre i stedet for å vokse fra hverandre - ung eller gammel.

Jeg blir 20 neste måned og min forlovede blir 24 denne måneden. Unge er vi, allikevel er vi de to alle kommer til når de trenger råd. Selv familiemedlemmer i 40-års alderen. Perfekte er vi absolutt ikke, men vi har et veldig bra samliv fordi vi konstant jobber med det.

[Anglofil]

Jeg tenker det handler mye om hvilken innfallsvinkel man har. Noen tenker "hvorfor haster det slik?", mens jeg tenker "hvorfor vente hvis man vet man har rett, man har ingen garantier uansett".

Mvh Yvonne

[LukaFrost]

Jeg blir også irritert på de som sier at vi er alt for unge til å gifte oss, og så har de pinadø giftet seg etter å ha vært sammen i mindre enn 2 år selv.. Det blir litt rart syns jeg.

Det er stor forskjell på å gifte seg etter 2 år når man er 20 og etter 2 år når man er 30. Man skal aldri undervurdere livserfaring. Jeg skjønner ikke hvorfor man skal ha det så travelt med å gifte seg med den man ble sammen med i puberteten.

[Gjest Elyssa]

Vi giftet oss da vi var 19 og 22.

Vi har vært gift i 2 år (i morgen faktisk ) og venter en liten prins eller prinsesse i oktober.

Er klar over at vi ikke har så mange år på ryggen enda, men vi har vært igjennom litt av hvert sammen, og jeg elsker han over alt

Jeg var derimot 100% sikker på at det var ham, og ingen andre jeg ville være sammen med. Jeg synes ikke man skal gifte seg på mindre grunnlag enn det, uansett hvor gammel man er.

[Lammelåret]

Det skjer mye med en person fra han eller hun er 19 til 22 enn fra 30-33, så den som møter sin livspartner som voksen har antakelig et bedre grunnlag for gå inn i et "varig" forhold enn en ung person.

[AnonymBruker]

Det skjer mye med en person fra han eller hun er 19 til 22 enn fra 30-33, så den som møter sin livspartner som voksen har antakelig et bedre grunnlag for gå inn i et "varig" forhold enn en ung person.

Man er voksen når man er 19 år. Hilsen jente 26 år.

[Lammelåret]

Man er voksen når man er 19 år. Hilsen jente 26 år.

Joda, man er myndig, men poenget er likevel det samme.

[RockyRose]

Noen tenker "hvorfor haster det slik?", mens jeg tenker "hvorfor vente hvis man vet man har rett, man har ingen garantier uansett".

Mvh Yvonne

Signerer!

[RockyRose]

Veldig rart kor folk seier ein forandrar seg sånn ifrå alder 18-25 år, der ein ser mange av dei her inne fann kvarandre i 12-13 års alderen og er rundt 19-20 no og fortsatt ilag. Forandrar ein seg ikkje veldig løpet av puberteten? Tenkjer at dersom ein har klart seg gjennom då og fortsatt elskar kvarandre og tenkjer dei vil vere med kvarandre resten av livet, kvifor ikkje gå skikkeleg inn for det?

[AnonymBruker]

Jeg giftet meg da jeg var 19 og han 27 etter at vi kjærester i 3 år. nå har vi vært gift i 3 år og vi er 23 og 31.

Vi er meget lykkelige og nå planlegger vi å få barn, vi har god råd til det. Han er sivilingeniør og jeg fortsatt student.

Alder har ikke noe å si, så lenge det er ektekjærlighet. Stå på.